Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening tar ikke innover seg barneperspektivet i sin forståelse av sakprosa, kritiserte Dag Larsen nylig. Anledningen var at Synnøve Borges søknad om medlemskap ble avslått, fordi hennes sakprosabøker for barn ligger for tett opp til skjønnlitteraturen, blant annet boka «Kongeøyenstikker» og «Steinhumle» – der hun dramatiserer stoffet for å vekke barnas interesse. Seniorrådgiver i NFF, Marit Ausland, peker på sin side på at det finnes mange måter å levendegjøre stoffet på som ikke bryter med sakprosakontrakten, for eksempel Bjørn Arild Erslands «Hvor gammel blir en tiger?» der han bruker seg selv og sin katt som rammefortelling.
Hvor mye fiksjon tåler vi i sakprosa for barn?
Å sukre pillen
Kommentar