Korleis kunne Harold Pinter meina at det finst eit klart skilje mellom sant og usant, når heile forfattarskapet hans viste det motsette?
I 2005 fekk den engelske dramatikaren Harold Pinter (1930–2008) nobelprisen i litteratur. Han var på det tidspunktet alvorleg sjuk, men klarte så vidt å spela inn det obligatoriske nobelforedraget på video. Foredraget heitte «Art, Truth and Politics». Han opna foredraget med å sitera noko han sjølv hadde sagt i 1958, like etter at han debuterte: