Tirsdag 28. mars 2017
VIL GI MER: – Det er fullt mulig å støtte en kommersiell alllmennkringkaster med et større beløp enn det regjeringen foreslår, sier Arild Grande (Ap). Foto: Christopher Olssøn
I dag avlegger Stortingets kulturkomité sin innstilling om kommersiell allmennkringkasting:
Vil øke TV 2-støtten
Undersak

Vil ha en rask løsning

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) mener det er svært usikkert om det er mulig å få godkjent et høyere støtte­beløp enn 15 millioner euro hos EØS’ overvåkingsorgan Esa.

«Grensa på inntil 15 mill. euro er satt fordi vi ser at dette haster. Dersom vi skal notifisere støtten, risikerer vi at dette trekker ut», svarer Helle­land via sin kommunikasjonsavdeling.

Hun viser til at det ikke finnes eksempler på andre allmennkringkastingsavtaler som har fått godkjennelse av EU-kommisjonen eller Esa på grunnlag av de såkalte Altmark-kriteriene.

«Sett i lys av dette, mener vi at det kan være vanskelig å oppfylle kriteriene i praksis, og at det er en rettslig usikkerhet knyttet til å bruke Altmark-kriteriene som grunnlag for støttetildelingen.»

Helleland utelukker ikke at det kan bli aktuelt å søke om godkjennelse for et høyere støttebeløp på et seinere tidspunkt. Samtidig understreker hun at det aldri har vært meningen å dekke samtlige kostnader for en kommersiell allmennkringkaster.

«Husk at dette er en er støtte til en kommersiell tjeneste og at statens bidrag er begrenset. Aktøren skal også ha kommersielle inntekter. Det er grenser for hva staten kan gå inn og bidra med», skriver Helleland.

Arbeiderpartiet sikrer flertall for forslaget til avtale om kommersiell allmennkringkasting. – Men støttebeløpet kan og bør økes, sier Arild Grande (Ap).

Medier

I dag avlegger Stortingets kulturkomité sin innstilling til regjeringens forslag om kommersiell allmennkringkasting.

Mye tyder på at TV 2 vil bli eneste søker når utlysningen av en ny avtale blir klar til sommeren.

Da regjeringen i fjor lyste ut en midlertidig avtale, var det ingen som søkte. Etter det Klassekampen erfarer, vil det bli lunken interesse når regjeringen forsøker seg på nytt til sommeren. Dette til tross for at regjeringen nå er villig til å støtte en kommersiell allmennkringkaster med inntil 138 millioner årlig.

Mediepolitisk talsperson i Ap Arild Grande mener beløpet er for lite til å være attraktivt for andre aktører, og for lite til å oppfylle stortingsflertallets ønske om en sterk konkurrent til NRKs nyhets- og kulturprogram.

Likevel vil Ap sikre flertall for regjeringens forslag når stortingsmeldingen skal behandles i løpet av våren. Det blir klart når Stortingets familie- og kulturkomité i dag kommer med sin innstilling.

– Vi opplever at vi ikke har noe annet valg, fordi vi ikke kan ta sjansen på at saken skyves ytterligere ut i tid, sier Grande.

Fakta

TV 2 uten avtale:

• TV 2 har hatt status som kommersiell allmennkring­kaster siden 1992. Ifølge avtalen plikter en kommersiell allmennkringkaster å ha hoved­kontor i Bergen og produsere daglige nyhets­sendinger.

• I fjor la Kulturdepartementet fram en stortingsmelding om kommersiell allmennkring­kasting.

• Regjeringen vil støtte formålet med inntil 15 millioner euro i året.

• For å overholde EØS-avtalen vil ikke regjeringen lenger kreve at hovedkontoret må ligge i Bergen.

Ba om ekstra utredning

Avtalen skal sikre at NRK får konkurranse på riksdekkende tv-nyheter fra en kommersiell allmennkringkaster. TV 2 valgte ikke å søke på den midlertidige avtalen som ble utlyst i fjor, fordi kanalen mente den ikke innebar noen gjen­ytelser fra statens side.

Etter en tenkepause kom Kulturdepartementet tilbake med en stortingsmelding før jul, som foreslår et støttebeløp på inntil 15 millioner euro årlig (cirka 138 millioner kroner.). Dette er den øvre grensa som EØS-avtalen tillater for statsstøtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, etter det såkalte gruppe­unntaket.

Men Arbeiderpartiet er kritiske til at regjeringen har innskrenket det politiske handlingsrommet uten å undersøke andre muligheter for å øke støttebeløpet.

I februar bestilte Ap derfor en utredning fra Stortingets utredningsseksjon om mulighetene for å utvide støtten til kommersiell allmennkringkaster. Utredningsseksjonen konkluderer at det finnes en annen mulighet for unntak fra EØS-avtalens generelle forbud mot statsstøtte, med støtte i den såkalte Altmark-saken.

«Dersom kriteriene som er oppfylt av EU-domstolen i den såkalte Altmark-saken er oppfylt, utgjør kompensasjonen likevel ingen økonomisk fordel og vil da ikke være statsstøtte», står det i utredningen.

– For dårlig jobb

– I stortingsmeldingen gir regjeringen ingen begrunnelse for hvorfor det vil være problematisk med et støttebeløp høyere enn 138 millioner kroner. Vi mener regjeringen har gjort en for dårlig jobb med forberedelsene, sier Grande.

Han mener det nå blir opp til den neste kulturministeren etter høstens stortingsvalg å komme til bunns i spørsmålet.

– Det er synd at regjeringen fratar Stortinget mulighetene til sikre en kommersiell allmennkringkaster i tråd med flertallets ønsker. I stedet vil vi få en utvannet avtale, som gir mindre satsing på program for barn og unge, mindre regional tilstedeværelse og færre debatt- og aktualitets­programmer.

I utredningen Grande sikter til, står det imidlertid også at det er generelt vanskelig å oppfylle vilkårene for statsstøtte etter Altmark-kriteriene, og at saksbehandlingen ved EØS’ overvåkings­organ Esa i slike tilfeller kan være svært tidkrevende.

Administrerende direktør i TV 2 Olav T. Sandnes kan ikke svare på om mediehuset vil søke på avtalen før utlysningen foreligger. Om 138 millioner kroner vil dekke en tilstrekkelig stor andel av TV 2s merkostnader, er også noe han må vurdere.

«Det er en utfordring at det allerede er satt et tak for hvor stor andel av merkostnadene som kan kompenseres. Nå avventer vi Stortingets behandling og innholdet i en eventuell utlysning før vi kan si noe mer», svarer Sandnes på e-post.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.