Mandag 27. mars 2017
White Willow: Jacob Holm-Lupo i midten av det Billboard kaller en av «de mest betydningsfulle progressive gruppene i vår tid.» Foto: Dagfinn Hobæk
En pastoral prog-symfoni
En skjult skatt: På album nummer syv finner Askerbandet White Willow kreative løsninger på et skyhøyt nivå, og viser at de ikke har mistet sine gotiske klør.

Album

White Willow

«Future Hopes»

Termo Records/Mus.opr.

HHHHHJ

Bare omslaget er nok til å sende tankene av gårde. Vi skal på den andre siden av tusenårsskiftet, og så nesten fire tiår videre igjen. Kanskje det var i stativet på en bensinstasjon, kanskje i platesamlingen til en storesøster. Men en gang så du det for første gang: et av de umiskjennelige maleriene til Roger Dean. Speilet de en fjern fortid, eller en fremtid mange generasjoner unna? Var vi i det hele tatt fremdeles på Jorden?

Kanskje var det «Fragile» av Yes. Kanskje var det «The Magician’s Birthday» med Uriah Heep. Det var bilder som lokket deg inn i en fremmed verden, og som åpnet døren til en musikk som selv ofte var full av vidunderlige historier. Og som gjorde et sterkt og varig inntrykk, lenge før du lærte deg at det het progrock.

Og nå åpner denne verdenen seg igjen. På omslaget til det syvende albumet til norske White Willow. Askerbandet har vært gjennom en rekke hamskifter og medlemmer, og har etter hvert blitt lagt merke til internasjonalt. Gjennom årene har de fått svært gode omtaler hos AllMusic, PopMatters og All About Jazz. Mens Billboards Guide to Progressive Music har kalt dem «en av de mest betydelige progressive gruppene i vår tid». Her hjemme har det vært mindre oppmerksomhet, til tross for den høye kvaliteten på samtlige utgivelser.

Bandets leder og hovedkomponist er Jacob Holm-Lupo, som også spiller gitarer, synthesizere og keyboards. Han har dessuten hatt sitt eget solo/side-prosjekt, The Opium Cartel, der han på «Ardor» fra 2013 samarbeidet med blant andre Venke Knutson. Nå er hun tatt inn som fullt medlem i White Willow, noe som nok en gang gir bandet en mulighet til å vokse og forske ut nye lydbilder. Andre av musikerne her spiller ellers i band som Pixel, Kaukasus, Akaba, Tusmørke, Spirits of the Dead, Wobbler, Jaga Jazzist og Motorpsycho. En spesiell gjest er New York-musikeren David Krakauer, som regnes som en av verdens fremste klezmer-klarinettister.

«Future Hopes» er en fin tittel i disse tider, der mange kanskje kjenner på litt uro. Og det er kanskje også et uttrykk for det håpet som de norske musikerne synes å finne i nettopp den frie, kunstneriske utfoldelsen. Å lytte til «Future Hopes» er som å bevege seg rundt i et herskapshus. Det er rom fulle av barokke detaljer, det er vindeltrapper og billedtepper. Det er mørke kjellerdyp, men også høye vinduer som slipper inn lyset.

Og det er tidvis helt fantastisk musikk. White Willlows verden fungerer både i store og små formater. Det begynner med tittelkuttet, som er White Willow i tilnærmet pop-drakt, men krydret med dunkle keyboards, synth-fanfarer og trompeter, samt gnistrende gitarspill av Hedvig Mollestad. «Silver and Gold» er en vakker vuggesang av en vise, der bandet vender tilbake til folkrock-røttene, samtidig som Knutson virkelig skinner som sanger. Deretter slås portene opp på vidt gap, der den elleve minutter lange «In Dim Days» viser slektskapet til klassiske band som King Crimson og Soft Machine. Hovedverket på platen er likevel den syv minutter lengre «A Scarred View», som maner frem stemninger som tangerer så vel Vangelis som Tangerine Dream og Pink Floyd. Og lagt mellom de to: en skummel, eksperimentell lydcollage som viser at White Willow på ingen måte har mistet de gotiske klørne sine.

«Jeg tenker ikke på meg selv som en fantasy-kunstner, men som en landskapsmaler», har Roger Dean sagt. Det er ord som Jacob Holm-Lupo og musikerne godt kunne gjort til sine egne. Det forrige albumet til White Willow ble omtalt nettopp som et maleri, som avdekket nye lag for hver gang du betraktet det. Det burde være svært mye å hente her for mange. Ikke bare fordi White Willow behersker så mange stilarter og innfallsvinkler, men fordi de hele tiden finner kreative løsninger på et skyhøyt nivå.

Det er ikke mange norske band som beveger seg så stilsikkert i dette internasjonale landskapet. White Willow er en skjult skatt. Det er bare å begynne å grave bakover i historien deres. På cd-utgaven får du dessuten med to svært bra ekstraspor, inkludert et strålende stemningsstykke av den svært nærværende keyboardisten Lars Fredrik Frøislie.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 31. mars 2017 kl. 10.45
Mandag 11. november 2019
Nordicana er i ferd med å bli et internasjonalt begrep. Det er en ­frodig og variert scene, ­anført av flere talentfulle norske artister.
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 4. november 2019
Ute med nok en kritikerrost skive, som nå skal framføres på flere europeiske scener, og likevel regner ikke Jenny Hval seg lenger seg som musiker.
Mandag 28. oktober 2019
Hun ble deprimert av å synge sine egne sanger. Med sitt nye minialbum «Det går bra» vil Bendik motivere også publikum til å smile litt mer.
Mandag 28. oktober 2019
Oslo World-aktuelle Nihiloxica produserer industriell tradisjonsmusikk med bakgrunn sørvest for Nilen i Uganda.
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 21. oktober 2019
En vanskelig og ugjestmild prosess til tross, med en møysommelig jakt på de rette byggeklossene: Fredag er det endelig tid for Helge Sten sitt første Deathprod-album siden 2004.
Mandag 21. oktober 2019
William Basinski laget det ­definitive musikk­verket om 11. september. Nå besøker han ­Bergen med en plate bygd på lyden av to svarte hull som knuller.
Mandag 21. oktober 2019
Væpna med høgt hår og eyeliner jaktar Michael Monroe stadig på den perfekte plata.
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...