Tirsdag 21. mars 2017
ØNSKER ENDRING: John Arne Markussen mener dagens produksjonsstøtte bør erstattes med direkte støtte til redaksjoner og fritak for arbeidsgiveravgift.Foto: Tom Henning Bratlie
• Snart har Dagbladet høyere digitalopplag enn papiropplag • Kan kvalifisere til pressestøtte allerede i år
Kan søke pressestøtte
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.

Medier

Dagbladets opplagsfall har vært langvarig og brutalt. Da avisa nådde middagshøyden i 1994, lå opplaget på 228.834 eksemplarer. I fjor endte papiravisas opplag på 46.250.

Den gangen var John Arne Markussen stasjonert i USA som avisas korrespondent. I dag er han sjefredaktør og skal lose Dagbladet gjennom de største endringene i avisas 148 år lange historie.

De siste årene har avisa lagt ned mye ressurser internt på å utvikle en digital abonnementsmodell. Dagbladet+ ble lansert i 2015. Allerede i år vil antallet digitale abonnenter passere antallet som kjøper tabloidavisa i papirformat (se grafikk).

– Veksten i antall digitale abonnenter er såpass stor at vi faktisk holder på å endre hele vår forretningsmodell. Vi har fått et nytt inntektsbein å stå på, sier Markussen.

– Tabloidavisa Dagbladet blir abonnementsavis. Har det utløst identitetskrise i avisa?

– Nei, nei. Men for to og et halvt år siden hadde vi ikke en eneste abonnent. Vi begynte helt på skratsj. Nå er vi snart større på abonnement enn i løssalg. Målt i trafikk på nett er vi også det nest største kommersielle mediehuset i landet, etter VG. Det har tatt tid å venne seg til den nye situasjonen, som også krever at vi endrer måten vi kommuniserer på eksternt.

Fakta

Pressestøtte i endring:

• Mediemangfoldsutvalget foreslo nylig flere endringer i pressestøtten, blant annet tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift og mindre strenge regler for utbytte.

• Dagbladet vil i år få flere digitale abonnenter enn kjøpere av papiravisa. Dette åpner for at avisa kan kvalifisere for å motta pressestøtte.

• Løssalgsavisene VG og Dagbladet ble holdt utenfor pressestøtten da ordningen ble etablert i 1969.

Markussen presiserer at Dagbladet også består av et stort, reklamefinansiert nettsted – db.no.

Kan søke pressestøtte

I fjor endte det godkjente opplaget til Dagbladet på 75.321. Av dette sto papiropplaget for 46.250. Det digitale opplaget økte til 29.071, som inkluderer Dagbladet+ og abonnenter på e-avisa.

Med samme fart vil det digitale opplaget ifølge Dagbladets interne prognoser bli 43.607 i år. Nedgangen på papir vil fortsette, til om lag 37.000 eksemplarer, altså over 6000 færre enn digitalt.

Denne milepælen i Dagbladets historie har også en annen konsekvens, som i teorien kan føre til store bevegelser i det norske medielandskapet:

I dag er det kun abonnementsaviser som kvalifiserer til å motta såkalt produksjonsstøtte. Bortsett fra det generelle momsfritaket, som alle nyhetsaviser får både digitalt og på papir, er produksjonsstøtten det viktigste virkemiddelet i den statlige pressestøttepolitikken. De største mottakerne er såkalte meningsbærende, riksspredte aviser, som Klassekampen, Vårt Land og Nationen.

Allerede da han var konserndirektør i Berner Gruppen, markerte Markussen seg som en kritiker av innretningen på dagens pressestøtteordning. Nå kan Dagbladet også kvalifisere til å søke om den samme støtten, hvis den blir definert som abonnementsavis.

– Vil ikke kvalifisere

Men om Dagbladet og dets eier Aller Media posisjonerer seg for pressestøtte, kan Markussen ikke gi et klart svar på.

– Jeg vil ikke si at vi er i ferd med å søke pressestøtte. Det jeg kan si, er at vi hele tida vurderer rammevilkårene som finnes opp mot vår egen situasjon. Så kan man tolke det som man vil, sier han.

Ifølge forskriftene for tildeling av produksjonsstøtte må aviser som søker om produksjonsstøtte, selge «minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement». Det nåløyet vil Dagbladet passere en gang i år.

For de andre avisene som deler på denne potten, kan det bety at beløpet de mottar blir kraftig kuttet, hvis Dagbladet får støtte for like mange abonnenter som for eksempel Vårt Land og Klassekampen til sammen.

Med det danske mediekonsernet Aller Media som eier, er det uansett et åpent spørsmål om dagens vilkår for produksjonsstøtte vil være attraktive for Dagbladet. Ifølge regelverket må driftsmarginene ikke overstige 10 prosent. Avisa må heller ikke gå med større overskudd enn to millioner kroner etter skatt. Mulig­heten for å betale utbytte til eierne er også begrenset til én million kroner i året.

Endring i emning

Men de stramme vilkårene kan være i endring. Det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget foreslo nylig å myke opp reglene for utbytte. Skulle utvalgets anbefalinger bli vedtatt, vil det gi større rom for aviser med høy egenkapital og relativt lite i pressestøtte.

– Med de resultatene Dagbladet har hatt de siste årene, vil vi trolig ikke kvalifisere til pressestøtte. Resultatene er kanskje litt for gode, sier Markussen.

Hvis han kunne velge, hadde han heller sett at produksjonsstøtten ble lagt på historiens skraphaug. Kartet stemmer ikke lenger med terrenget, slik Markussen ser det. Dette til tross for at regjeringen for tre år siden åpnet for at avisene også kunne få støtte for digitale abonnenter.

– Dagens ordning virker konserverende og avhengighetsskapende. Jeg har sans for den danske ordningen, som også Mediemangfoldsutvalget omtaler i sin rapport. Nemlig at det gis støtte til aktører som lager norsk redaksjonelt innhold, som fremmer norsk journalistikk – i stedet for aviser basert på deres opplagstall. Og så bør det være et tak på hvor mye hver aktør kan hente ut, sier Markussen.

VG+ passerte 100.000

Mens Dagbladet først blir størst digitalt i år, har konkurrentene i VG-huset allerede passert denne milepælen. Det skjedde i fjor høst, forteller Jane Throndsen, som er redaktør for VG+ og direktør for digitale brukerinntekter. Nå er det digitale opplaget 103.000. Papiropplaget i fjor endte på 96.988.

– Våre digitale inntekter øker, og vi har fått et nytt inntektsbein gjennom brukerbetaling på nett. Også i annonsemarkedet har det gått over all forventning ved inngangen av året, sier hun.

– Foregår det noen diskusjon internt i VG om det kan bli aktuelt å søke pressestøtte?

– Støtteordningene vi har i dag, er utdaterte. Det digitale skiftet har ført til helt nye forretningsmodeller i mediebransjen, og det må finnes andre løsninger enn den tradisjonelle pressestøtten.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.