Lørdag 18. mars 2017
SKAKK INNLEVELSE: Rønnaug Kleivas noveller har en tørr og snål komikk. Foto: Christopher Olssøn
Liv og død: Rønnaug Kleiva skaper en forsonende komikk i tilværelsen.
Greie folk

Vi har alle vårt, en gang skal vi dø, og før den tid er livet stort sett på det jevne. Og det er helt greit, men ikke mer. «Alt er berre å tole, det er slik det er», som det heter i åpningen av Rønnaug Kleivas utgivelse av året, novellesamlingen «Western Desert». Det er ikke et oppsiktsvekkende perspektiv på tilværelsen, og det er jo litt av poenget: Livet oppleves ikke som særlig spektakulært mens det står på. I «Western Desert» virker heller ikke døden alltid særlig skjellsettende, men den er til gjengjeld svært nærværende.

Kleivas stil blir gjerne karakterisert som humoristisk, kjølig og distansert, og dét er lett å skrive under på. Tonen kan være som i denne passasjen fra novellen ‘Eg teiknar mor mi’, der en datter sitter ved sin mors dødsleie og minnes ergrelsen hennes da faren døde sovende i stolen:

Mamma vart irritert, slik ho pla bli når han ikkje reagerte. Han søv berre for å irritere meg, sa ho.

Han plagar ingen, sa eg.

Hadde du ant kva påkjenning det har vore å vere gift med ein slik mann, ein som ikkje i det heile kommuniserer, sa mamma. Det er ingen som veit korleis eg har det.

Han snakkar når du ikkje er der, sa eg.

Ja, der ser du. Og no har han kjøpt seg ny fuglebok igjen, sa mamma og gjekk ut.

Fakta

Noveller

Rønnaug Kleiva

Western Desert

Samlaget 2017, 140 sider

Denne tørre og litt snåle komikken mener jeg er en ubestridelig kvalitet hos Kleiva, og følelsen av ironisk avstand i både livsholdning og skrivemåte skaper pusterom for leseren – og avbrekk er også det Kleivas personer leter etter. Fortelleren i Kleivas forrige prosautgivelse, den underlig vakre reiseromanen «Armenia, Albania, Argentina», reiser for å komme unna ubehageligheter hjemme, og hun blir spurt om vanskelighetene da er forsvunnet når hun kommer hjem. Nei, svarer hun, «men då har eg fått pause frå heimevanskane ei stund». For foreldreparet i tittelnovellen i «Western Desert» er det derimot slik at reisen vedvarer fordi de ikke lenger har noe å komme tilbake til. De har mistet sønnen på Utøya, og det er fristende å lese valget av Vestørkenen som miljø omkring fortellingen som en påminnelse om at massedøden, som vi før hadde på trygg avstand, er brakt til Vesten. Et motstykke finner vi i avslutningsnovellen. Der sammenstilles livet i Beograd under NATOs bombing av Serbia i Kosovokrigen med det rolige livet i Norge.

De øvrige novellene peker imidlertid innover, mot det nære. En far forsøker å ikke gå til grunne i tapet over kona; en annen nærmest dikter opp et liv der alle andre enn ham er problemet. En tredje forsøker å piffe opp den vanlige, men litt grå tilværelsen ved hjelp av en motorsykkel. Livet er helt ålreit, han er en alminnelig mann, har fine unger, bor i et greit nabolag, omgitt av skikkelige folk. Og så er det altså ‘Ikkje nok for ein mann’, som novellen heter.

Det er ikke sikkert en motorsykkel er svaret på alle livets utfordringer, og novellene forteller om folk som ikke trenger helt inn til livet som skal leves. I nevnte ‘Eg teiknar mor mi’ og i ‘Dei store linene’ reduserer hovedpersonene livet og døden til motiver for kunst og litteratur, og Kleiva beveger seg med sin distanserte stil på randen av en lignende estetiserende holdning. Hun tempererer imidlertid den kjølige ironien med en slags skakk innlevelse i det vanlige livet til – stort sett – «greie, gagns menneske som gjer arbeidet sitt og oppfører seg skikkelig», og novellene blir stående som skinnende små bilder av den eksistensielle uroen vi bare må leve med.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 24. april 2017 kl. 16.55
Lørdag 19. januar 2019
Dramatisk: Virkeligheten er hard i Sara Stridsbergs «Kjærlighetens Antarktis», men det finnes også fliker av håp.
Lørdag 12. januar 2019
En kunst: Samtalene i «Lyset i støvsøylen» gir et rørende og presist bilde av hele mennesket Håkon Bleken.
Lørdag 5. januar 2019
Hysteri: I svenske Johanna Frids første roman er smerta og sjalusien bunadskledd og blid.
Lørdag 29. desember 2018
Pushwagner: Et biografisk verk like omfattende som kunstnerens eget liv og virke viser fram Terje Brofos’ livskamp mot seg selv.
Lørdag 22. desember 2018
Bevegelsens dikter: Arild Bye viser hvordan Arne Paasche Aasen traff folket, i arbeideroppstand og i tryggheten ved radioapparatet.
Lørdag 15. desember 2018
Livsvilje: I blandingen av liv og verk trer Anne Karin Elstad fram i Hilde Hagerups biografi.
Lørdag 8. desember 2018
Debatt: Hvorfor venstresida bør begynne å argumentere, og det litt brennkvikt.
Lørdag 1. desember 2018
Inkludering: I «Brev til Noreg» er Mona Ibrahim Ahmed krystallklar i sitt ønske om at Norge skal stille krav.
Lørdag 10. november 2018
Målbærende: I sin nye roman skriver Brit Bildøen fremragende om møtet mellom menneske og system.
Lørdag 3. november 2018
Dybde: Merete Morken Andersens biograficollage bruker Amalie Skrams liv som et prisme for å få fram en hel tidsånd.