Tirsdag 7. mars 2017
Gode opplagstall: Amedias konsernsjef Are Stokstad ser fram til offentliggjøringen av årets opplagstall. Etter tøffe år for alle i mediebransjen, er det forsiktig optimisme å spore. Foto: Christopher Olssøn
I dag legges Mediemangfoldsutvalgets rapport fram. Amedia håper at utvalget prioriterer lokalavisene:
Optimismen er tilbake
Per Axel Koch
Gunnar Bjørkavåg
Ikke alle piler peker nedover for norsk presse. Avisenes brukerbetaling er i vekst. Hos Amedia fikk 48 av 62 lokale mediehus opplagsvekst i fjor.

Medier

I dag klokka ti vil lederen av det regjeringsnedsatte Mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, overlevere resultatet av ett og et halvt års arbeid til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Etter mange år med en mediebransje som har vært preget av at så å si alle piler har pekt nedover, har regjeringen bedt om en grundig gjennomgang. Utvalgets oppgave er å utrede hvilken rolle staten skal spille for å sikre mediemangfoldet i Norge, og det er ventet at både pressestøtten og kringkastingsavgiften settes under lupen og gjennomgås kritisk i rapporten.

Men samtidig som Mediemangfolds­utvalget legger fram sin rapport, blir opplagstallene for 2016 offentliggjort. Og når status nå er gjort opp for 2016, kan flere av mediekonsernene rapportere om at deler av den negative trenden har snudd. For første gang på lenge opplever norsk mediebransje en vekst i abonnementsinntekter og brukerbetaling.

– Det er én pil som peker kraftig oppover for oss om dagen, og det er oppslutningen om våre produkter og betalingsvilligheten for lokalt innhold. Tallene som legges fram i dag vil vise at 48 av avisene våre har opplagsvekst, sier konsernsjef i Amedia, Are Stokstad.

Fakta

Mediemangfolds­utvalget:

• I dag overleverer Medie­mangfoldsutvalget en utredning til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) med tittelen «Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne».

• Utvalget har utredet hvilke mål staten skal ha for medie­mangfoldet i Norge og hvordan statlige midler kan benyttes.

• Utvalget ble nedsatt av regjeringen i september 2015, og ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

Knallhard jobbing

I 2016 snudde Amedia en tolvårig negativ opplagsutvikling til pluss. I dag er opplagsinntektene for første gang større enn annonseinntektene for konsernet. Gjelda på én milliard som har tynget Amedia etter oppkjøpet av Edda Media, er dessuten i realiteten nedbetalt.

Bak de positive tallene ligger det knallhardt arbeid, understreker Stokstad.

– Turbulensen i annonsemarkedet de siste årene har vært så dramatisk at det har stått om liv eller død for mange lokalaviser. Også i 2016 opplevde vi et bratt falt i våre annonseinntekter. Nå vil vi være særdeles offensive i vår situasjon framover. Hvis vi klarer å fortsette den abonnementsframgangen vi har hatt det siste året, ser jeg vesentlig lysere på framtida for våre lokalaviser.

Når Mediemangfoldsutvalget legger fram sin utredning, forventer Stokstad at de tar den situasjonen landets lokalaviser befinner seg i på alvor.

– Det må settes inn tiltak som kan hjelpe avisene gjennom den digitale transformasjonen. Det er ingen tvil om at det ikke er i kommersiell tv eller hos NRK at du finner den delen av mediebransjen som har hatt det mest krevende. Det er lokalavisene som har hatt det tøffest. Jeg håper Mediemangfoldsutvalget vil gå i retning av mer generelle virkemidler som understøtter den store, desentrale floraen av redaksjoner i Norge, sier Stokstad.

Utfordringene er ikke over

Også Polaris Media kan – de tøffe tidene til tross – glede seg over at det er vekst i abonnementsinntektene. Da de la fram tallene fra fjerde kvartal i fjor, endte de med bedre driftsresultat enn forventet. Årsaken er veksten i abonnementsinntekter.

– For noen år siden var det ingen som trodde at løsningen for mediene lå i å øke brukerbetalingen. Når man har gitt bort innhold gratis på internett siden 1990-tallet, er utviklingen umulig å snu, ble det sagt. De påstandene er virkelig gjort til skamme. Vi har greid å snu den negative trenden vi lenge så, der brukerinntektene hele tida gikk nedover, sier konsernsjef i Polaris Media, Per Axel Koch.

– Så ryktene om en mediebransje i krise er overdrevet?

– Krise er nå et spesielt begrep. Men utfordringene er ikke over. Annonseinntektene har fremdeles betydelig nedgang, også digitalt. Den konkurransen vi opplever fra Facebook og Google gjør at det sannsynligvis ikke fins noen bransje som møter så sterk digital konkurranse som mediebransjen. Men vi har gått sammen med Schibsted om å utvikle et norsk alternativ.

Hos Schibsted betaler stadig flere for journalistikken fra mediekonsernets abonnementsaviser i Norge. Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen økte opplagsinntektene i fjerde kvartal i fjor, som følge av vekst i digitale abonnenter.

Samtidig falt annonse­inntektene med rundt 20 prosent både på papir og digitalt.

«Nedgangen i inntekter fra papirannonser er fortsatt en stor utfordring», sa konsernsjef Rolv Erik Ryssdal til Dagens Næringsliv i februar. Han påpekte samtidig at VG leverer «eksepsjonelle resultater». I fjerde kvartal i fjor hadde avisa en driftsmargin på 19 prosent.

Bekymret for Google

NHST Media Group, som eier Dagens Næringsliv (DN) og Morgenbladet, hadde også stor framgang i fjerde kvartal i fjor. Abonnementsinntektene til både DN og Morgenbladet har økt, og Morgenbladet nærmer seg nå 25.000 abonnenter – flere enn noen gang. For første gang på tre år betaler mediekonsernet NHST utbytte til aksjonærene.

– Det går framover. Fortsatt er det vekst i opplagsinntektene, men annonsemarkedene er svakere. Vi har mye igjen å gjøre, sier konsernsjef Gunnar Bjørkavåg på telefon fra Brasil.

Han mener at innføringen av nullmoms for digitale medier fra 1. mars i fjor var svært viktig for medie­husene.

– Etter momsomleggingen har alle seriøse medier i Norge fått et løft. Det er en aveny alle satser på, og som ser ut til å virke for de fleste, sier han.

Likevel mener han ikke at mediekrisa er avblåst. Mye av framgangen til NHST i forrige kvartal skyldes at Dagens Næringsliv måtte nedbemanne i fjor.

– Vi har ikke på noen måte løst våre digitale utfordringer. Vi må være forberedt på at Google og Facebook tar 60 til 70 prosent av annonseinntektene framover, hvis vi ser på utviklingen på verdensbasis. Det er en krig som er vanskelig å vinne, sier han.

Bjørkavåg har ikke altfor store forventninger til Mediemangfoldutvalgets rapport som legges fram i dag.

– Det vil overraske meg mye om de har noen briljante ideer. Men når det gjelder pressestøtten, ønsker jeg meg at det settes en maksgrense for hvor mye enkeltmedier kan få, så vi får mer spredning av støtten, sier han.

– Kan staten ta noen grep med tanke på trusselen fra Google og Facebook?

– Bortsett fra å sørge for adekvate konkurranseforhold, vil ikke en liberalist som meg ha særlig flere inngrep. Spørsmålet er om disse to selskapene får en ekstremt dominant posisjon, det er også EU-kommisjonen veldig opptatt av. Vi får se hva som skjer, sier Bjørkavåg.

kultur@klassekampen.no

Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.