Tirsdag 7. mars 2017
STRAFF: Flere av rusorganisasjonene mener politiet er blitt mindre opptatt av å straffe brukere. Narkotikapolitiforeningen tror det er reformarbeid som har bundet tid. 8Foto: Gorm Kallestad, 8NTB scanpix
Mener politireformen gir ras i antall narkoanmeldelser:
Anmelder færre
Christian Stoutland
RASKT: Tallet på anmeldte narko­tikaforbrytelser har sunket med 13 prosent på ett år. Leder i Narkotikapolitiforeningen tror det skyldes politireformen.

NARKOTIKA

Norge har lenge vært blant de ivrigste landene i Europa på å straffeforfølge narkotika­forbrytelser, men tallene for 2016 ser litt annerledes ut:

Mandag publiserte Statistisk sentralbyrå kriminalitetsstatistikken for 2016. Den viser en generell nedgang i anmeldt kriminalitet på 3,4 prosent, men nedgangen i anmeldt narkotikakriminalitet er langt større. Fra 2015 til 2016 sank antallet anmeldte narkotikaforbrytelser fra i underkant av 42.000 til litt over 36.000. Det gir en nedgang på 13 prosent på ett år. Siden toppåret 2013, hvor det ble levert over 47.000 anmeldelser, har narkotikakriminaliteten tilsynelatende blitt redusert med nesten 25 prosent.

Fakta

Narkotikakriminalitet:

• Mandag publiserte Statistisk sentralbyrå kriminalitets­statistikken for 2016. Den viste stor nedgang i anmeldte narkotikaforbrytelser.

• Anmeldelser for alle typer narkotikaforbrytelser er redusert: Bruk og besittelse går ned 9,5 prosent, besittelse av kvanta til omsetting går ned 17 prosent, og grov narkotika­kriminalitet (store kvanta) går ned 5 prosent.

Reformistene får skylda

Nedgangen i anmeldelser sier imidlertid lite om hvor mye narkotika som er i omløp. Nær 100 prosent av anmeldelsene for narkotika kommer fra politiet eller tollvesenet. Antallet anmeldelser kan derfor være et uttrykk for hvor mye ressurser politiet bruker på narkotikafeltet.

Christian Stoutland, leder i Norsk Narkotikapolitiforening, mener politireformen har ført til kapasitetsproblemer som kan forklare den dramatiske nedgangen.

Politireformen ble vedtatt av Stortinget i 2015 og innebærer store endringer for politiet. Blant annet skal 126 lokale politi- og lensmannskontor legges ned.

– Hovedgrunnen til nedgangen er antakelig at politiet er i omstilling. 27 distrikter skal bli tolv. Det er massevis av prosesser, arbeidsgrupper og koordineringsmøter. Da blir kapasiteten redusert i en periode, mener Stoutland.

Han tror tallene kan snu når arbeidet med reformen er over, men påpeker også at politiets fokus har endret seg over tid.

– Man går i mindre grad etter de tunge brukerne. Anmeldelser for bruk kommer i større grad som følge av at man oppdager narkotika i forbindelse med andre forbrytelser, sier Stoutland.

Målstyring

Bård Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som jobber for avkriminalisering av narkotika, mener det er en enkel forklaring på hvorfor politiet er mindre interessert i å ta narkotikaforbrytere enn tidligere.

– Det er grunnleggende new public management. Tidligere har politidistriktene fått arrestasjoner for bruk og besittelse av narkotika rett inn i måltallene sine. Det ble tatt ut i 2016, sier Standal, som er fornøyd med utviklingen.

Gledelige nyheter

Han er ikke alene om å være fornøyd. Nyheten om at færre blir tatt for narkotikaforbrytelser møtes med jubel av flere av aktørene på rusfeltet.

– Det er utelukkende positivt, sier Kenneth Arctander Johansen, informasjonssjef i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Johansen håper dette er et tegn på at tida da politiet arresterte og bøtela narkomane, er over.

– Over en periode på få år fikk tunge brukere bøter på nesten 50 millioner kroner for besittelse av narkotika. Vi har ingen tro på bøtelegging og gjeld hjelper folk ut av narkotikaproblemer, sier han.

Også Fagrådet Rusfeltets Hovedorganisasjon mener nedgangen viser at ting går i riktig retning.

– Hvis det er slik at politiet har redusert innsatsen mot dem som sliter aller mest, så er det bra, sier Jan Gunnar Skoftedal, leder i Fagrådet.

Han forklarer nedgangen med et politisk stemningsskifte hvor bruk av straff ses på i et mer kritisk lys.

– Det at både helseminister Bent Høie (H) og Arbeiderpartiet har signalisert at man ikke bør bruke straff mot rusbrukere, har nok hatt effekt.

jos@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.
Tirsdag 4. desember 2018
RAUDE BYAR: Norske storbyar ligg an til å halde på sine Ap-ordførarar etter kommunevalet i 2019. I Bergen og Tromsø slit høgresida med alternativet.
Mandag 3. desember 2018
SENTRUMSSTENGT: Ny måling viser rødgrønt flertall i Bergen. Nå ber SVs Oddny Miljeteig Ap om å «lese skriften på veggen» og velge SV foran sentrum.
Lørdag 1. desember 2018
UT: Dei er avhengige av selja mangan til stålprodusentar i heile EU, men slår likevel ikkje nokon stålring om EØS-avtalen. Eramet Norway er open for å greia ut eit alternativ til EØS.