Fredag 24. februar 2017
SURE: Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitrij Medvedev under en parade i Moskva 23. februar i år. Foto: Ivan Sekretarev, AP/NTB scanpix
• Kraftig forverret forhold til Russland • Erna Solberg får stryk av Russland-forskere
Tror Putin mener alvor
Lars Rowe
KRITIKK: Statsministeren bommer når hun stempler russiske uttalelser som propaganda, mener Russland-forsker Lars Rowe.

NABOSKAP

Forholdet mellom Norge og Russland har blitt kraftig forverret på få uker.

Forrige fredag sendte den russiske ambassaden i Oslo et åpent brev til norske myndigheter. Ambassaden skrev at forholdet mellom Norge og Russland «ikke er holdbart», i det som var en svært skarp uttalelse fra et naboland til et annet. Seinere samme dag karakteriserte statsminister Erna Solberg (H) den russiske ambassadens uttalelse som «propaganda».

Da Solberg avfeide den russiske kritikken, ble tonen enda skarpere. Onsdag denne uka ga den russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, et intervju til det norske nyhetsnettstedet High North News.

I intervjuet advarer Ramishvili mot norsk deltakelse i Natos rakettskjold, og sier at det vil «sette norske grenser i fare».

Fakta

Norges forhold til Russland:

• Norge sluttet seg i 2014 til sanksjonene EU innførte mot Russland som en reaksjon på russisk innblanding i Ukraina.

• Tiltakene er gjort gyldige også for Svalbard, noe russerne mener er diskriminering i strid med Svalbardtraktaten.

• Norge forbereder seg nå på å bli en del av USAs planlagte rakettskjold, som har skapt sterke reaksjoner i Russland.

• Siden januar har amerikanske marinesoldater vært på «rotasjonsbasert trening» på Værnes.

Kritiserer Solberg

En rekke norske Russland-kjennere er sterkt kritiske til at Solberg avfeide den russiske ambassadens kritikk som propaganda.

– Det er ikke i Norges interesse å forholde seg til et naboland på den måten. Man avfeier ikke et annet lands ambassades uttalelser som propaganda, sier Lars Rowe, seniorforsker ved Fridjof Nansens institutt (FNI) .

– Man skal alltid ta alvorlig det ens nabostater sier. Hele tanken om at noe en diplomat sier, ikke skal tas alvorlig, den tanken er feil, sier Iver B. Neumann, seniorforsker ved Nupi.

Begge mener den skarpe ordbruken er et tegn på at Russland mener alvor.

Historie med rakettskjold

– Jeg tolker uttalelsene som at det vil komme en russisk reaksjon, enten retorisk eller materielt, dersom vi blir med i dette rakettskjoldet, sier Neumann.

Tidligere i år skrev Klassekampen at norske myndigheter nå vurderer å bli en del av Natos rakettskjold.

En gruppe bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA) jobber med en analyse av hva Norge kan bidra med til rakettskjoldet. Forsvarsdepartementet opplyste til Klassekampen 7. januar at analysen «ventes ferdigstilt innen utgangen av 2017». Tre dager seinere svarte den russiske ambassaden at Russland i så fall blir de «nødt til reagere for å forsvare vår sikkerhet».

Ifølge Neumann har rakettforsvarsdiskusjonen en lang historie i russisk utenrikspolitikk.

– På 1980-tallet var det Ronald Reagan sine planer om rakettskjold som førte til at Sovjetunionen begynte å ruste opp på ny, og trusselen om rakettskjoldet ble veldig viktig i russisk utenrikspolitikk, sier han.

– Dette er faktorer som gjør at man skal ta ambassadens uttalelser mer alvorlig enn ellers, altså fordi det er et historisk viktig tema, legger han til.

Også Lars Rowe mener det er grunn til å ta de siste ukenes russiske uttalelser alvorlig.

– Det er klart at det er i Russlands interesse å motvirke at Norge blir en del av rakettskjoldet. I enhver slik prosess er det slik at de som har interesse i at beslutningen går den ene eller den andre veien, vil forsøke å påvirke utfallet av prosessen, sier han.

– For det norsk-russiske naboforholdet, og dermed for Norge, er det høyst relevant hva Russland mener om dette, legger han til.

– Klassisk eskalering

Neumann mener det stadig dårligere forholdet til Russland nå begynner å bli farlig for norske interesser i nordområdene.

– Dette setter i spill ikke bare grensa i nord, men også Svalbard-spørsmålet. Russland har signalisert de siste årene at Svalbard er i spill. Det er et sted hvor norsk suverenitetshåndhevelse er vanskelig. Sabotasje på Fastlands-Norge er en mulighet, men det er mye lettere å slå til på Svalbard, sier han.

Neumann mener dette er en klassisk situasjon innen internasjonal politikk, der den ene siden svarer på noe den andre gjør, og motsatt.

Taus om ordstriden

Utenriksdepartementet hadde i går ingen kommentarer til den russiske ambassadørens siste uttalelser.

«Norske synspunkter på de temaene som tas opp i intervjuet er velkjente på russisk side», heter det i en epost fra Utenriksdepartementets pressetalsperson Kristin Enstad.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 19. desember 2018
JULESTRID: Kan Donald Trumps lyssky forretningsimperium og valgkampanje tåle lyset fra USAs elite-aktorer?
Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.