Fredag 24. februar 2017
Sentral: Det var internasjonalt format over de samfunnsteoretiske arbeidene til sosiologen Dag Østerberg, hevder idehistorikeren Håvard Friis Nilsen. Østerberg døde onsdag denne uka. 8FOTO: Linda Bournane Engelberth
Professor i sosiologi Dag Østerberg (1938–2017) åpnet stadig døra til nye verdener. Denne uka gikk han bort.
Vil berike oss lenge
Sosiologen og filosofen Dag Østerberg har gått bort, 78 år gammel. Han var en modig og standhaftig intellektuell, mener Håvard Friis Nilsen.

ved veis ende

– Dag Østerberg var en banebrytende tenker, sier idéhistoriker og forfatter Håvard Friis Nilsen.

Onsdag denne uka døde sosiologen og filosofen Dag Østerberg, 78 år gammel. Østerberg har gjennom mange år vært regnet som en av Norges mest betydningsfulle samfunnsforskere. Han har gitt ut en lang rekke bøker innen emner som sosiologi, filosofi og musikk.

Fakta

Dag Østerberg:

• Norsk sosiolog og filosof. Fikk sin doktorgrad i 1974 og ble professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1981, en stilling han holdt fram til 1991.

• Fra 1993 holdt han en professor II-stilling ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO.

• Bidro til fornyelse av debatten om samfunnsvitenskapenes betydning og rekkevidde i 1960- og 70-årene.

• Har blant annet gitt ut bøkene «Forståelsesformer» (1966), «Metasociology» (188) og «Brahms» (2003)Kilde: snl.no

Inspirasjonskilde

Nilsen mener Østerbergs tanker ble en viktig inspirasjon for nyorienteringen som foregikk i den nordiske samfunnsforskningen på 1960-tallet, og han omtaler Østerberg som en modig og standhaftig intellektuell.

– Han arbeidet i skjæringspunktet mellom filosofi og sosiologi. Sammen med filosofen Hans Skjervheim argumenterte han for at samfunnsforskningen ikke kunne være objektiv på samme måte som naturvitenskapene, men at den også måtte være reflekterende og fortolkende, sier Nilsen.

– Det var slike tanker som 30 år seinere gjorde den britiske sosiologen Anthony Giddens berømt i den angloamerikanske verden.

Borgerlig oppvekst

Østerberg vokste opp i det fornemme strøket Øvre Singsaker i Trondheim, og faren, Erling Østerberg, var politimester i byen.

Men til tross for sin borgerlige oppvekst har Østerberg alltid hatt et blikk for klasseforhold i samfunnet.

Seinest i fjor ga Østerberg ut boka «Fra Marx til nyere kapitalkritikk» hvor han listet opp en rekke tendenser som viser at Marx’ analyser av kapitalen fortsatt holder stikk.

– Uansett hvor upopulær marxismen kunne være, mente Østerberg at det var innsikter der vi verken kunne glemme eller miste. Og han var opptatt av at samfunnsforskerne hadde en ekstra forpliktelse i å ivareta disse innsiktene.

Nilsen, som var nær venn av Østerberg forteller om et varmt og rikt utrustet menneske som gjorde verden større for alle som kjente ham.

– Østerberg hadde enorm kunnskap på mange områder og åpnet stadig døra til nye verdener, sier Nilsen og forteller om person som ikke bare kunne de sosiologiske klassikerne på rams, men som også var svært opptatt av litteratur og musikk.

Østerberg oversatte blant annet romanen «Doktor Faustus» av tyske Thomas Mann til norsk. Og han hadde nylig lagt siste hånda på ei bok musikkfeltet.

– Østerberg hadde egentlig tenkt å bli forfatter, og han ville skrive skjønnlitteratur med et sosiologisk blikk, som kunne fange inn smaksdistinksjoner og klassemotsetninger, sier Nilsen og trekker fram at den engelske forfatteren Aldous Huxley var en av Østerbergs litterære helter.

Det var også grunnen til at Østerberg gjennom mange år arbeidet med tenkningen til den franske filosofen Jean-Paul Sartre. En langvarig fascinasjon som munnet ut i en kritikerrost biografi i 1993.

– Sartre var en filosof som kombinerte interessen for det levende i sine skjønnlitterære tekster med en interesse for det teoretiske i sine filosofiske tekster, sier Nilsen.

Apropos franske filosofer. Østerberg hadde også god innsikt i tenkningen til kompliserte poststrukturalistiske teoretikere som Michel Foucault og Gilles Deleuze.

– Østerberg satte seg inn i og formidlet dette tankegodset lenge før andre begynte å arbeide med stoffet her hjemme. Det kom blant annet i den engelskspråklige boka «Metasociology» fra 1988.

Heder fra Bourdieu

Det var noe den franske sosiologen Pierre Bourdieu også hadde merket seg. Da Bourdieu gjestet Universitetet i Oslo for å motta en pris rett før han døde i 2002, sa han i takketalen at han var stolt av å motta en pris ved et universitet som hadde fostret en så betydelig sosiolog som Østerberg.

– Boka «Metasociology» hadde åpenbart imponert Bourdieu. Det viser at det var internasjonalt format over det Østerberg gjorde, sier Nilsen.

De som har lest Østerbergs bøker, bemerker ofte at de er skrevet i et uhyre klart språk. Det er ingen tilfeldighet.

– Østerberg arbeidet mye med tekstene og fjernet konsekvent fremmedord. Han var opptatt av å skrive både enkelt og klart. Enkelte har påpekt at tekstene til Østerberg nærmest leser seg selv.

Derfor tror også Nilsen at mange av bøkene hans vil stå seg i lang tid.

– Han skrev godt om store og tidløse spørsmål, og tekstene leverer innsikter som kan berike oss i lang tid framover.

– Betydelig intellektuell

Sosiolog og idéhistoriker Rune Slagstad kjente Østerberg siden 1960-tallet. Slagstad beskriver Østerberg som en betydelig intellektuell.

– Vi var venner i nærmere 50 år. Og Dag døde onsdag, på min bursdag, bevegende nok. Vi hadde et eksistensielt fellesskap som berodde på filosofi og sosiologi. Vi delte mye av livet.

Også kunstnerisk sto Slagstad og Østerberg nært hverandre.

– Han spilte klaver, mens jeg spilte fløyte. Repertoaret var «borgerlig musikk»fra Bach til Prokofjev. Vi møttes også til dyst på sjakkbrettet. Han vant i snitt tre av fem partier.

Som tidligere juniornorgesmester var Østerberg teoretisk sterk også her, forteller Slagstad.

– Han hadde et nærmest erotisk forhold til teori, kanskje også i sjakken.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.