Tirsdag 21. februar 2017
Gode naboer: Roy Olav Andreassen (til venstre), russiske Dimitri Zhgilev og latviske Sanita Cubare jobber ved verftet Tromsø Mekaniske og samarbeider tett med russiske selskap. – Det mellommenneskelige forholdet er godt. På det storpolitiske plan må myndighetene finne løsninger, sier de.
Et stort flertall i Nord-Norge vil bedre forholdet til Russland, viser fersk måling:
Folk i nord vil ha tøvær
Undersak

– Må åpne fiskeeksporten i øst

Den siste uka i mars skal Børge Brende møte sin russiske kollega i Arkhangelsk. Da forlanger Kirkenes-ordfører Rune Rafaelsen (Ap) konkret handling.

– Det er svært viktig at sentrale norske politikere jevnlig har møter med sine russiske kolleger. Dette må skje både i gode og vonde tider, sier han.

Han forlanger at myndighetene gir grensekommunen Sør-Varanger muligheten til å opprettholde kontakten med naboene på andre siden av grensen.

– En sak som snarest må rettes opp, er russernes nei til import av norsk fisk. Her taper norsk næringsliv minst seks milliarder kroner i året, og det i et marked som burde være strekt økende.

Samtidig som at forholdet bør bedres, påpeker ordføreren at Norges holdning til russernes inngripen på Krim-halvøya må stå fast.

NABOER: Tre av fire i Nord-Norge mener myndighetene må gjøre noe for å bedre forholdet til Russland.

russland

På det storpolitiske plan er tonen kald og anstrengt mellom Norge og vår store nabo i øst. Her er sanksjoner og ordkrig, og samtalene mellom topp-politikerne er ikke som før. Fredag publiserte den russiske ambassaden en pressemelding der det heter at forholdet mellom Norge og Russland er «ikke holdbart».

Samtidig fortsetter den gode tonen på det mellommenneskelige plan, men også her kan det bli mer vanskelig om den nye kalde krigen skal fortsette.

En undersøkelse Sentio har gjort for Klassekampen, der 1500 innbyggere i Nord-Norge har deltatt, viser at 76 prosent mener at norske myndigheter må gjøre mer for å bedre forholdet til Russland.

15 prosent har svart at myndighetene ikke bør gjøre mer, mens 9 prosent sier «vet ikke». Kravet om innsats øker jo nærmere Russland en kommer. I Finnmark mener 81 prosent at noe må gjøres, i Troms 76 og i Nordland 73.

Fakta

Russland og Norge:

• Forholdet mellom Russland og Norge er sterkt forverret de siste årene.

• Norge deltar i de internasjonale sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim.

• Nyheten om at Norge vil delta i Natos rakettskjold har ytterligere forsuret forholdet. Det samme har utplasseringen av amerikanske soldater på Vernes.

• I sin trusselvurdering slår Etterretningstjenesten fast at Russland fortsatt er den største trusselen mot Norges sikkerhet, både digitalt og militært.

Ikke overrasket

Resultatet av undersøkelsen kommer ikke uventet på folk i Nord-Norge. Forholdet mellom Nord-Norge og Russland er viktig, og jo nærmere grensa en kommer, jo større rolle spiller et godt naboskap.

Verftet Tromsø Mekaniske har levd for og av russere i en årrekke. Nærmere en tredel av verftets aktivitet kommer via russiske fiskebåter.

– Vi har et veldig godt samarbeid med russiske rederier, og vi ser heldigvis ingen endring i den gode kontakten, sier daglig leder Åge Hansen.

Russiske Dimitri Zhgilev jobber i administrasjonen og påpeker at forholdet mellom nordmenn og russere i Tromsø er god.

– Her bor det 7–800 russere, som enten arbeider eller studerer. Vi føler oss velkommen og er en naturlig del av byen, på alle plan, sier han.

Normalt i nord

– For meg er det viktig at de gode mellommenneskelige forhold, som har eksistert siden pomortiden, må få fortsette. Vi må la storpolitikk være storpolitikk og sørge for at tonen mellom oss mennesker på hver side av grensa er best mulig, sier Roy Olav Andreassen, som i en årrekke var fagforeningsleder ved verftet.

Han synes det er viktig at sentrale russiske og norske politikere møtes jevnlig og løser opp i eventuelle floker.

Sanita Cubare kommer fra Latvia og jobber med regnskap. Hun ser det hele utenfra og skiller ikke mellom norske og russiske kolleger.

– I det daglige tenker jeg ikke på forholdet til Russland. Her i nord virker det helt normalt, i hvert fall på mitt plan, sier hun.

Eldre mest positive

Undersøkelsen viser at bekymringen for forholdet til Russland øker noe med alderen. 70 prosent av de spurte under 30 år, krever at myndighetene må foreta seg noe. Blant den eldste gruppen, de over 60, er det 80 prosent som krever at noe å gjøres.

Blant høyrevelgere krever 75 prosent innsats. 74 prosent av Ap-velgerne etterlyser at noe må gjøres, mot 84 prosent av SV-velgere. Det samme gjør 91 prosent av Rødt-velgere, 85 prosent av KrF-velgere og 72 prosent av Venstre-tilhengerne. Undersøkelsen ble tatt opp i slutten av desember 2016.

oler@klassekampen.no

Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.
Torsdag 10. januar 2019
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.
Onsdag 9. januar 2019
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.
Tirsdag 8. januar 2019
FRI FLYT: I massesøksmålet mot helsegiganten Aleris blir reglane i EØS-avtalen om fri flyt av teneste og etableringsfridom sentrale.