Tirsdag 21. februar 2017
Gode naboer: Roy Olav Andreassen (til venstre), russiske Dimitri Zhgilev og latviske Sanita Cubare jobber ved verftet Tromsø Mekaniske og samarbeider tett med russiske selskap. – Det mellommenneskelige forholdet er godt. På det storpolitiske plan må myndighetene finne løsninger, sier de.
Et stort flertall i Nord-Norge vil bedre forholdet til Russland, viser fersk måling:
Folk i nord vil ha tøvær
Undersak

– Må åpne fiskeeksporten i øst

Den siste uka i mars skal Børge Brende møte sin russiske kollega i Arkhangelsk. Da forlanger Kirkenes-ordfører Rune Rafaelsen (Ap) konkret handling.

– Det er svært viktig at sentrale norske politikere jevnlig har møter med sine russiske kolleger. Dette må skje både i gode og vonde tider, sier han.

Han forlanger at myndighetene gir grensekommunen Sør-Varanger muligheten til å opprettholde kontakten med naboene på andre siden av grensen.

– En sak som snarest må rettes opp, er russernes nei til import av norsk fisk. Her taper norsk næringsliv minst seks milliarder kroner i året, og det i et marked som burde være strekt økende.

Samtidig som at forholdet bør bedres, påpeker ordføreren at Norges holdning til russernes inngripen på Krim-halvøya må stå fast.

NABOER: Tre av fire i Nord-Norge mener myndighetene må gjøre noe for å bedre forholdet til Russland.

russland

På det storpolitiske plan er tonen kald og anstrengt mellom Norge og vår store nabo i øst. Her er sanksjoner og ordkrig, og samtalene mellom topp-politikerne er ikke som før. Fredag publiserte den russiske ambassaden en pressemelding der det heter at forholdet mellom Norge og Russland er «ikke holdbart».

Samtidig fortsetter den gode tonen på det mellommenneskelige plan, men også her kan det bli mer vanskelig om den nye kalde krigen skal fortsette.

En undersøkelse Sentio har gjort for Klassekampen, der 1500 innbyggere i Nord-Norge har deltatt, viser at 76 prosent mener at norske myndigheter må gjøre mer for å bedre forholdet til Russland.

15 prosent har svart at myndighetene ikke bør gjøre mer, mens 9 prosent sier «vet ikke». Kravet om innsats øker jo nærmere Russland en kommer. I Finnmark mener 81 prosent at noe må gjøres, i Troms 76 og i Nordland 73.

Fakta

Russland og Norge:

• Forholdet mellom Russland og Norge er sterkt forverret de siste årene.

• Norge deltar i de internasjonale sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim.

• Nyheten om at Norge vil delta i Natos rakettskjold har ytterligere forsuret forholdet. Det samme har utplasseringen av amerikanske soldater på Vernes.

• I sin trusselvurdering slår Etterretningstjenesten fast at Russland fortsatt er den største trusselen mot Norges sikkerhet, både digitalt og militært.

Ikke overrasket

Resultatet av undersøkelsen kommer ikke uventet på folk i Nord-Norge. Forholdet mellom Nord-Norge og Russland er viktig, og jo nærmere grensa en kommer, jo større rolle spiller et godt naboskap.

Verftet Tromsø Mekaniske har levd for og av russere i en årrekke. Nærmere en tredel av verftets aktivitet kommer via russiske fiskebåter.

– Vi har et veldig godt samarbeid med russiske rederier, og vi ser heldigvis ingen endring i den gode kontakten, sier daglig leder Åge Hansen.

Russiske Dimitri Zhgilev jobber i administrasjonen og påpeker at forholdet mellom nordmenn og russere i Tromsø er god.

– Her bor det 7–800 russere, som enten arbeider eller studerer. Vi føler oss velkommen og er en naturlig del av byen, på alle plan, sier han.

Normalt i nord

– For meg er det viktig at de gode mellommenneskelige forhold, som har eksistert siden pomortiden, må få fortsette. Vi må la storpolitikk være storpolitikk og sørge for at tonen mellom oss mennesker på hver side av grensa er best mulig, sier Roy Olav Andreassen, som i en årrekke var fagforeningsleder ved verftet.

Han synes det er viktig at sentrale russiske og norske politikere møtes jevnlig og løser opp i eventuelle floker.

Sanita Cubare kommer fra Latvia og jobber med regnskap. Hun ser det hele utenfra og skiller ikke mellom norske og russiske kolleger.

– I det daglige tenker jeg ikke på forholdet til Russland. Her i nord virker det helt normalt, i hvert fall på mitt plan, sier hun.

Eldre mest positive

Undersøkelsen viser at bekymringen for forholdet til Russland øker noe med alderen. 70 prosent av de spurte under 30 år, krever at myndighetene må foreta seg noe. Blant den eldste gruppen, de over 60, er det 80 prosent som krever at noe å gjøres.

Blant høyrevelgere krever 75 prosent innsats. 74 prosent av Ap-velgerne etterlyser at noe må gjøres, mot 84 prosent av SV-velgere. Det samme gjør 91 prosent av Rødt-velgere, 85 prosent av KrF-velgere og 72 prosent av Venstre-tilhengerne. Undersøkelsen ble tatt opp i slutten av desember 2016.

oler@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.