Tirsdag 21. februar 2017
Skjørt: Familien Ovesen på Kvaløyvågen i Troms hadde dekket bordet til et bedre kveitemåltid da Klassekampen besøkte dem i desember. Husstandens to dab-radioer må plasseres strategisk langs samme vegg på kjøkkenet og stua. Flytter de radioen noen centimeter, forsvinner dekningen. Foto: Christopher Olssøn
• NRK melder om få problemer etter overgang fra FM til dab i Nordland • Av 100 «dab-hull», var 6 reelle
Dab-kritikken stilner
Øyvind Vasaasen
Omleggingen fra FM til dab i Nordland ble gjennomført uten store problemer, melder NRK i en rapport til Kulturdepartementet. Motstanderne mener de har bidratt til at det gikk bedre enn fryktet.

Medier

Helt siden Stortinget vedtok at Norge som første land i verden skulle slukke FM-nettet, har kritikerne advart mot dårlig dab-dekning og svekket beredskap i tilfelle nasjonale krisesituasjoner.

Men i en rapport som NRK har sendt til Kulturdepartementet, går det fram at overgangen til dab i Nordland ble gjennomført uten store problemer.

Riktignok mottok NRKs kundeservice dobbelt så mange henvendelser som normalt den 11. januar, men de fleste av disse gjaldt overgangen fra det tidligere sendeformatet dab til det nyere dab+. Mange av lytterne var ikke klar over at de måtte stille inn kanalene på nytt på grunn av dette.

Fakta

Fra FM til dab:

• Stortinget har vedtatt at det riksdekkende FM-nettet skal slukkes i løpet av 2017 og at dab-radio skal overta.

• Slukkingen begynte i Nordland 11. januar og avsluttes i Troms og Finnmark 13. desember.

• 189 lokalradioer får sende på FM fram til 2021.

• 63 radiokanaler har fått dab-konsesjon fra 1. januar i år.

Stabile lyttertall

Problemer med dekningen langs veier og i tynt befolkede strøk var også langt mindre omfattende enn det mange hadde fryktet.

Før slukkingen advarte Norsk Automobilforbund (Naf) om at deres medlemmer hadde registrert 100 steder i Nordland som ikke hadde dab-dekning.

I rapporten slår NRK fast at deres eksperter hadde undersøkt alle disse områdene. De satt igjen med seks steder som ikke var tilfredsstillende, hvorav fire var i Hattfjelldal på grensa mot Sverige.

– Tre av disse områdene i Hattfjelldal har vi allerede løst. På Krutfjellet har vi fortsatt problemer fordi det foreløpig ikke finnes tilgang til kraftforsyning i området, sier Øyvind Vasaasen, avdelingsdirektør for medieutspilling og beredskap i NRK.

Ifølge rapporten mottok NRK Publikumsservice til sammen 3796 henvendelser om dab den første uka etter at NRK sluttet med FM-sendinger i Nordland.

Den første dagen var det omtrent dobbelt så mange henvendelser som normalt, til sammen 834. Men resten av uka lå antallet ned mot normalen på landsbasis.

Øyvind Vasaasen mener NRK har lyktes godt med en omfattende informasjonsstrategi fram mot slukkedatoen. I gjennomsnitt fikk publikum med seg dab-budskapet 27 ganger på tv, radio og internett før slukkingen i Nordland var et faktum.

– For folk flest er det selvsagt en del innkjøringsproblemer når vi innfører en litt nyere teknologi, kanskje særlig for dem som må bytte bil­radioer. For NRKs del har overgangen likevel gått så bra som den kunne. Men det er fortsatt mye som gjenstår før vi er i havn, og de mest folkerike områdene blir først berørt til høsten, sier Vasaasen.

Unngår ragnarok

Eksperter på radiobransjen har også spådd at lyttertallene vil falle dramatisk for kanalene som nå melder overgang til dab. Men målingene så langt tyder ikke på at dab-overgangen vil bli et lyttermessig ragnarok for verken NRK eller de andre kanalene.

– På landsbasis har lyttertallene holdt seg relativt stabile etter at vi har gått over til dab i disse tre fylkene. Egne tall for Nordland kommer først litt seinere, men foreløpig ser vi ingen betydelig nedgang, sier Vasaasen.

– Bør de som har kritisert dab ta litt selvkritikk?

– Nei, det har jeg ingen kommentar til. Vi er egentlig bare glade for at aktører som Naf har bidratt med sine innspill, slik at vi har fått mulighet til å utbedre der det har vært behov. Det eneste som er beklagelig er usikkerheten som ble skapt av enkelte. Det kan ha dempet litt på salget av dab-radioer, sier Vasaasen.

Før jul rapporterte Nafs medlemmer om minst 1000 «hull» i dab-dekningen i hele landet. Etter omleggingen har det vært langt mellom klagetelefonene til Nafs hovedkontor i Oslo. Kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal tar ikke selvkritikk for å ha malt fanden på veggen.

– Vi har ikke krisemaksimert, men ba bare våre medlemmer om rapportering. Og det fikk vi, sier Sødal.

Ventet mer trøbbel

I Nordland var det bare seks steder av de om lag 100 som Naf-bilister rapporterte om som NRKs dekningseksperter har bekreftet stemmer. Sødal mener det kan være flere grunner til dette.

– Vi ga en ordentlig oppskrift for hvordan bilistene burde gjennomføre testen, men har selvsagt ingen garanti for at de ble fulgt. I tillegg har en rekke tunneler fått dekning etter at hovedtyngden av medlemsrapporteringene kom, fortsetter han, sier han.

– Er du overrasket over at overgangen har gått så smidig som det tilsynelatende har gjort?

– Ja, vi hadde egentlig ventet oss litt mer trøbbel i Nordland, som var det første fylket. Men det var også grunnen til at vi engasjerte våre medlemmer, slik at NRK skulle bruke rapportene til å gjennomføre sine justeringer for å få til en mest mulig smidig overgang.

Heller ikke Bransjeorganisasjonen for teknologibedrifter, IKT Norge, mener det er grunn til selvransakelse etter at de første erfaringene med FM-slukking tikker inn.

– Det har gått roligere for seg enn jeg fryktet, og det er jo veldig bra. Den tida vi var for eller imot dab er forbi, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT Norge.

– Har dere bidratt til å krisemaksimere?

– Nei, vår kritikk av dab har vært helt berettiget. Det vi har vært opptatt av er kriseberedskapen og sikkerhetsperspektivene, noe som også har bidratt til å styrke gjennom­føringen.

– Så først kritiserte dere NRK, og nå skal dere ha æren for at det gikk bra?

– Nei, men kritikken har vært viktig for dem som har jobbet med dette i NRK. Og vi har hatt en god dialog hele veien.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.