Lørdag 18. februar 2017
USA: Propalestinske aktivister demonstrerer for boikott, de-investering og sanksjoner mot Israel i California i fjor høst, under et valgkamparrangement for Hillary Clinton. Trump har vist seg som en minst like varm israelvenn. Barghouti mener imidlertid at alliansen med Trump kan bli et tveegget sverd for Israel. Foto: Robyn Beck, AFP/NTB scanpix
Palestinsk boikottaktivist kritiserer Norge for investeringer i bosettinger:
Ber Norge trekke seg ut
I NORGE: Den palestinske aktivisten Omar Barghouti jobber for boikott, de-investeringer og sanksjoner mot Israel.
RETRETT: Den norske oljefondet har investert tungt i okkupasjonen av Palestina. Omar Barghouti oppfordrer Norge til å trekke seg ut.

Palestina

Omar Barghouti er en av grunnleggerne av den palestinske BDS-bevegelsen, som jobber for boikott, de-investering og sanksjoner mot Israel inntil landet innfrir krav bevegelsen stiller: trekke seg ut av områdene de okkuperte i 1967 og rive bosettingene på Vestbredden, slutte å diskriminere palestinere som er israelske statsborgere, og lar palestinaflyktningene få vende hjem.

– Israel går til stadig mer brutale angrep på palestinerne, både inne i Israel og i de okkuperte områdene, sier Barghouti og trekker fram som et ferskt eksempel raseringen av beduinlandsbyen Umm al Hiran i Negev i selve Israel i januar i år.

– Verden har satt Israel på en pidestall og lar dem få full straffefrihet. Det vi i BDS-bevegelsen gjør, er å rive dem ned fra denne pidestallen og vise at de blir stilt til ansvar, sier Barghouti.

Han besøkte Norge i forbindelse med menneskerettighetsfestivalen Human Rights, Human Wrongs og deltok også på et åpent møte i regi av Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina.

Fakta

BDS-kampanjen:

• Oppfordringen om å starte breie kampanjer for boikott, sanksjoner og de-investering (BDS) mot Israel ble lansert i 2005 av over 170 palestinske partier, fagorganisasjoner, flyktningnettverk, NGO-er og grasrotorganisasjoner.

• BDS-kampanjen stiller krav om at Israel skal avslutte okkupasjonen av palestinske og andre arabiske områder som de tok i 1967. Kravet er også at de israelske bosettingene og muren på Vestbredden skal rives, slutt på Israels diskriminering av palestinske statsborgere, og palestinaflyktningenes rett til å returnere til sine hjem.

• Omar Barghouti er en av grunnleggerne av BDS-bevegelsen.

Angrep på BDS

Israel har definert BDS-bevegelsen som en trussel og jobber hardt for å motarbeide bevegelsen.

– Siden 2014 har Israel begynt å behandle BDS som «en strategisk trussel av første grad». Men de kan jo ikke bombe bevegelsen, så de jobber hardt for å finne måter å møte den på, sier Barghouti og trekker fram metoder som spionasje mot BDS-nettverk, nye lover for å beramme israelske statsborgere som tar til orde for BDS og aktiv sabotasje og motpropaganda på nett.

Selv er han jordansk statsborger, men har fått oppholdstillatelse i Israel siden kona er israelsk statsborger. Han er likevel hardt presset for sin aktivisme: han har fått strenge begrensninger på muligheten til å reise utenlands og har også blitt mer eller mindre åpent truet med å bli mål for såkalt «sivil målrettet eliminering» av BDS-ledere, da den israelske transportministeren Yisrael Katz tok til orde for slike metoder i fjor vår.

Amnesty International har eksplisitt gått ut og sagt at de er bekymret for Israels trusler mot Omar Barghouti.

– Israel jobber også hardt for å få vestlige land til å forby BDS, sier Barghouti og trekker fram Frankrike som ett eksempel.

Der har BDS-aktivister blitt rettsforfulgt med begrunnelse av at boikott av israelske varer blir betraktet som «rasehat».

Norsk opprop i dag

57 norske organisasjoner og partier lanserer i dag et opprop mot Israels angrep på BDS-bevegelsen, der det heter:

«Vi ser en urovekkende utvikling i Israel, Europa og USA, der målet synes å være å kriminalisere politisk aktivisme rettet mot den israelske okkupasjonen.»

Underskrivene skriver at uavhengig av støtte til BDS som sådan, er de enige om å forsvare retten til organisasjons- og ytringsfrihet og bekymret for truslene og angrepene mot de deler av sivilsamfunnet som støtter BDS.

De ber norske myndigheter om å ta et klart standpunkt til forsvar for «enkeltpersoner og organisasjoners rett til å argumentere for boikott og sanksjoner av Israel og retten til bruk av fredelige midler for å forsvare palestinernes grunnleggende rettigheter».

– Internasjonalt har tunge organisasjoner som Amnesty, Human Rights Watch og over 350 europeiske partier og organisasjoner gått ut og forsvart retten til BDS, sier Barghouti og viser til at EUs utenrikssjef Federica Mogherini i oktober sa at europeiske statsborgere har lov til å kjempe for BDS selv om EU som sådan er mot slike aksjoner.

– Norge bør skjerpe seg

Det uavhengige danske media- og forskningssenteret DanWatch kom i januar med en rapport om de fem største europeiske pensjonsfondene, deriblant norske Statens pensjonsfond utland (oljefondet).

Rapporten viste at disse fem fondene har investert 7,5 milliarder euro i 36 selskap som har virksomhet i eller på andre måter støtter opp om ulovlige bosettinger på Vestbredden.

– I rapporten kommer det fram at Norge er verst i klassen av de fem fondene, påpeker Barghouti.

Rapporten viser at av de 7,5 milliardene euro er 5,2 milliarder penger som oljefondet har investert i 35 av de 36 selskapene på DanWatchs liste. Av dem er blant annet fem israelske banker som finansierer ulovlig bosettingsbygging.

– Dette betyr faktisk at norske penger brukes til å finansiere bygging av bosettinger som Norge offisielt har slått fast er illegale ifølge folkeretten, sier Barghouti og mener at de-investering fra slike folkerettsstridige prosjekter burde være en selvfølge for et land som Norge.

Da DanWatch nylig offentliggjorde en rapport om danske pensjonsfond og bankers investeringer i selskaper og virksomheter som støtter opp om bosettingene, førte rapporten ifølge Norsk Folkehjelp til at danske opposisjonspartier gikk sammen om å kreve en debatt i Folketinget for å diskutere hva regjeringen vil gjøre for å hjelpe pensjonsfond og kommuner med å leve opp til sine internasjonale forpliktelser.

I en e-post til Klassekampen nylig kritiserte Fagforbundet og Norsk Folkehjelp oljefondets investeringer i okkupasjonen av Palestina og tok til orde for at også norske stortingsrepresentanter bør kreve at regjeringen rydder opp.

Begraver tostatsløsningen

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble denne uka ønsket varmt velkommen hos USAs president Donald Trump.

Presidenten tonet da ned sine tidligere løfter om å flytte USAs ambassade til Jerusalem, men ga ellers Netanyahu mer eller mindre frie hender når det gjelder USAs tidligere uttalte målsetting om en tostatsløsning. Trumps standpunkt betyr at FNs sikkerhetsråds tostatsvedtak fra desember i fjor er effektivt nullet ut.

Trumps omfavning av Netanyahu og hans utnevning av varme israelvenner til ambassadør og spesialutsending til området, er blitt tolket i vide kretser som at USA nå gir Israel frie hender til å ture fram som de vil i de okkuperte områdene. Slik leser også Barghouti det politiske kartet.

– Dette er siste spiker i kista for tostatsløsningen. USA har jo ikke gjort mye før heller for å bremse Israel, men Trump sier det rett ut. Du kan også si at han gir Israel nok reip til å henge seg i, sier Barghouti.

En stat for alle

Mens BDS-bevegelsen som sådan ikke tar stilling til en- eller tostatsløsning, sier Barghouti at han personlig ikke tror på en tostatsløsning.

– Hvis Trump nå hjelper Israel med å ødelegge tostatsløsningen og de i praksis går i gang med å lage en stat, så vil de på sikt møte seg selv i døra når det gjelder at hvordan de behandler palestinerne.

Han viser til at en enstatsløsning enten vil bli en åpen apartheidstat, eller Israel må gi palestinerne i Gaza og på Vestbredden statsborgerskap og fulle rettigheter.

– På sikt mener jeg at det eneste fornuftige er en demokratisk enstatsløsning, og jeg har tor på at det skal kunne gå an å leve sammen i fred, om man kommer så langt. Skaper Israel en helt klart apartheidorganisert enstatsløsning, vil de bli møtt med en tsunami av kritikk og ha plassert seg selv i samme posisjon som Sør-Afrika under apartheid.

Han understreker at det ikke er tvil om at palestinerne går ekstremt tøffe tider i møte, men tror også at Israel vil avsløre seg stadig mer.

– Israel har droppet maska og vil bli mer brutale enn noen gang. Men de alliansene de nå er i ferd med å inngå, vil få stadig flere liberale støttespillere, både i USA og Europa, til å se deres sanne jeg. Når Israel slutter seg til Trumps ytre høyre-politikk og allierer seg med politikere som Marine Le Pen i Europa, vil det bli vanskeligere og vanskeligere for dem å få liberale allierte. Og da er BDS-bevegelsen viktig, for å påvise dette, og bidra til å holde presset oppe mot Israel og få befolkningen til å se at den politikken staten driver i dag ikke er en farbar vei. Og: vi vil vinne til slutt fordi vår moralske makt er sterkere enn deres.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.