Mandag 6. februar 2017
DELT: Innreiseforbudet for sju land med muslimsk majoritet skapte debatt og protester. Ved Los Angeles internasjonale flyplass var både Trump-kritikere og Trump-velgere til stede lørdag.Foto: Reed Saxon, AP/NTB Scanpix
USA kan stå foran en langvarig kamp mellom president Trump og domstolene:
Duket for intern maktkamp
KONTROVERS: Trump har sagt at han vil bygge en mur for å stanse innvandring fra Mexico. Her snakker en ulovlig immigrant med en frivillig i San Diego.Foto: Gregory Bull, AP/NTB Scanpix
PRESIDENTORDRER: Donald Trump har også fjernet finansielle reguleringer som Barack Obama i sin tid innførte. Foto: Evan Vucci, AP/NTB Scanpix
Malcolm Langford
KONFLIKT: Dersom det kommer flere kjennelser mot Donald Trumps politikk, og han tilsidesetter dem, kan det bli full konstitusjonell krise, mener juss­ekspert.

USA

Justisdepartementet i USA anket lørdag den midlertidige forføyningen av innreiseforbudet som en føderal dommer utstedte fredag.

Domstolen har akseptert anken, men forkastet administrasjonens krav om å gjeninnføre reiseforbudet med umiddelbar virkning mens anken behandles.

Donald Trumps omstridte presidentordre innførte midlertidig innreiseforbud fra sju land med muslimsk majoritet. Minst 60.000 gyldige innreisevisum ble kalt tilbake.

Den føderale dommeren James Robart i Seattle ga medhold i at forbudet strider mot landets grunnlov.

– Trump og hans administrasjon har etterkommet kjennelsen til den føderale dommeren, og det er et godt tegn. Men en langvarig kamp mellom Donald Trump og domstolene kan komme i nær framtid, sier førsteamanuensis Malcolm Langford ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Han underviser i komparativ statsrett, altså hvordan forskjellige staters grunnlov fungerer.

Fakta

Innreiseforbud i USA:

• Fredag 27. januar: Trump nekter flyktninger adgang til USA i 120 dager. For syriske flyktninger var forbudet inntil videre. Folk med gyldig visum ble også nektet adgang. Minst 60.000 visum ble inndratt.

• Fredag 3. februar: En føderal dommer erklærer innreiseforbudet grunnlovstridig og fryser forbudet.

• Lørdag anket Trump-administrasjonen, men forføyningen blir stående mens behandlingen av anken pågår.

Maktfordeling

USA har en tradisjon med en maktfordeling mellom kongressen, presidenten og landets høyesterett, som kan erklære lover grunnlovsstridige. Høyesteretten har stor makt.

Da dommer James Robart stanset innreiseforbudet, skrev han i kjennelsen som han leste opp:

– Retten konkluderer med at omstendighetene som har brakt oss hit i dag, er slik at vi må gripe inn for å oppfylle rettsvesenets grunnlovsmessige rolle i vårt tredelte statsstyre.

– Meningen til den såkalte dommeren er latterlig og vil bli omgjort, parerte Trump i en tweet lørdag.

Flere analytikere mener at USAs president nå går til angrep på landets maktfordeling.

– Anken i seg selv er ikke uvanlig i så viktige saker. Men om Trump starter å tilsidesette kjennelser, så er det svært alvorlig, sier Langford.

En krise er i gang

Trump har i løpet av to uker sannsynligvis gitt flere presidentordre enn noen president før ham, og mange av disse har skapt sterke reaksjoner.

– Uenighet rundt innreiseforbudet er bare begynnelsen. Trump vil snart få en ny statsadvokat på plass, og mange antar at for eksempel politivesenet kan bli enda mer aggressivt enn de har vært, sier han og forklarer:

– Det kan hende at politiet for eksempel slår ned på det afro-amerikanske miljøet, noe som kan skape kaos, protester og et skred av rettssaker.

Langford mener det er to andre felt som også kan bli problematiske for Trumps forhold til domstolene i landet: Miljøvern og deportering av innvandrere.

– Begge er betente temaer, og kan føre til flere nye kjennelser mot Trumps politikk, sier han.

Donald Trumps politikk kan dermed bli stoppet av disse kjennelsene.

Miljøvernaktivister har de siste årene jobbet hardt på gata og i domstolene, både på delstatsnivå og i føderale domstoler.

– De har stanset nesten alle gjenåpninger av for eksempel kullgruver. Trump på sin side har avfeid miljøkamp og har lovet å satse på olje og kull. Det er duket for mange kamper her, sier Langford.

En kamp om makt

Dersom Trump lar seg friste og ignorerer kjennelsene, vil det være et farlig angrep på de amerikanske institusjonene, tror han.

– Det er en kamp om liv og død, for både Trump og domstolene. Begge kjemper for å beholde den makten de hevder grunnloven har gitt dem.

Langford tror at den føderale ankedomstolen vil støtte forføyningen av innreiseforbudet, og at saken til slutt kan havne i USAs høyesterett. Der er det nå bare åtte dommere, i påvente av Senatets godkjennelse av Neil Gorsuch som er Trumps kandidat til høyesterett.

– Trumps latterliggjøring av en føderal dommer er alvorlig. Det hvite hus kalte dommen «hårreisende», før de trakk beskrivelsen tilbake. Dette er problematisk, sier Langford.

Slike angrep på domstolene kan føre til at folk mister tilliten til systemet. Trump har gått til personlig angrep mot opponenter før, og Langford sier at mange har i etterkant mottatt drapstrusler.

– Det ville ikke overraske meg om dommere i løpet av de kommende dagene mottok drapstrusler de også. Trumps retorikk kan føre til at dommere tenker seg om før de avgir kjennelser, av frykt for trusler og av frykt for at deres kjennelser blir ignorert av staten, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no

Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.