Fredag 3. februar 2017
ROMTEKNOLOGI: Irans president Hassan Rouhani observerer en utstilling om landets siste utvikling innen romfartsteknologi i Teheran.FOTO: Presidentens kontor/AP/NTB SCANPIX
Teheran advarer president Donald Trump mot å skape ny spenning etter rakettprøve:
Iran sonderer terrenget
Michael Flynn
SVAR: Nye sanksjoner kan bli USAs svar på Irans test av langtrekkende rakett.

Iran

Under valgkampen omtalte Donald Trump atomavtalen med Iran fra juli 2015 som «den verste» som er inngått.

Etter valgseieren advarte de andre stormaktene bak avtalen, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, president Trump mot å gjøre alvor av truslene om å vrake avtalen som er forankret i FN resolusjon 2231 av 20. juli 2015.

Søndag gjennomførte Iran nok en prøveutskyting av en langdistanserakett, i Semnan-provinsen øst for hovedstaden Teheran.

Fakta

Atomavtale med Iran:

• USA, Russland, Kina og EU3 (Storbritannia, Frankrike, Tyskland) inngikk atomavtalen med Iran i juni 2015, forankret i FN-resolusjon 2231 fra 20. juli.

• Avtalen Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) trådte i kraft 16. januar 2016 og FN-sanksjonene ble hevet.

• På årsdagen stadfestet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Teheran har overholdt tidsfristen for å frakte sentrifuger for å anrike uran fra Fordow- til Natanz-anlegget. Iran får beholde vel 1000 sentrifuger for å lavanrike uran.

• Søndag testet Iran en langdistanserakett og trolig en krysserrakett.

Kan komme sanksjoner

Reaksjonene i USA er harde, ført i orde av Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn som onsdag «offisielt ga Iran en advarsel».

– Barack Obamas regjering svarte ikke godt nok på Teherans fiendtlige handlinger. Iran føler seg dristig, understreket den tidligere generalen.

Samtidig godkjente Senatet den tidligere Exxon Mobil-sjefen Rex Tillerson som ny utenriksminister med 56 mot 43 stemmer, ifølge AP.

I Iran advarte utenriksminister Mohammad Javad Zarif USA mot å bruke Irans forsvarsprogram «som påskudd til å skape nye spenninger».

Trump vil neppe rive i stykker atomavtalen som er forankret i FN, men det er nærliggende at han vil kunne gjeninnføre sanksjoner mot Iran.

Ikke brudd på avtalen

Irans forsvarsminister Hossein Dehghan avviser at rakettoppskytningen bryter atomavtalen. FN-resolusjon 2231 som henviser til Ikkespredningsavtalen (NPT) er ikke juridisk bindende, og prøveskytninger er ikke direkte brudd på avtalen.

– Dette er en styrking av den iranske forsvarsevnen og strider ikke mot atomavtalen eller FN-resolusjon 2231, fastslo Dehghan onsdag overfor det iranske nyhetsbyrået ISNA.

Vestlige stormakter mener at utskytingen bryter med intensjonene i atomavtalen om et moratorium på åtte år med å utvikle rakett-teknologi. De hevder at den iranskbygde raketten, med anslått rekkevidde på 2000 til 3000 kilometer, er i stand til å bære atomstridshoder.

Zarif avviser at Iran har intensjoner om å utvikle atomstridshoder og at raketten ikke er bygd for det.

Rakettopprustning

– USAs militære har ikke endret holdning som svar på den iranske rakett-testen, svarer Pentagon-talsmann Christopher Sherwood på spørsmål om militære reaksjoner fortsatt ligger på bordet, ifølge Reuters.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu krever at «Irans aggresjon ikke må bli ubesvart». Han møter Trump i Washington 15. februar.

Ifølge den tyske avisa Die Welt skal Iran også ha testet krysserraketten «Sumar», med rekkevidde på 2000 til 3000 kilometer, bare timer etter langdistanseraketten. Iran ser utviklingen av krysserraketter som et svar på USAs opprustning av Saudi-Arabia og Golfstatene med rakettsystemer.

Obama-administrasjonen brukte militærstøtten som kompensasjon overfor sine allierte, som er Irans rivaler og derfor svært misfornøyde med atomavtalen.

Moskva bekreftet i oktober at Russland har levert rakettsystemet S-300 SAM-bakke-til-luftraketter, med anslått rekkevidde på 200 kilometer, til Iran.

Mandag skal Houthi-militsen i Jemen, som blir sett på som alliert med Iran, ha skutt med raketter mot et saudiarabisk krigsfartøy utenfor kysten av Jemen. Det viser «Irans destabiliserende opptreden i Midtøsten», ifølge Flynn.

Det er samme ordlyd som kong Salman av Saudi-Arabia skal ha brukt i telefonsamtalen med Trump søndag. Både Saudi-Arabia og Israel går offensivt til verks overfor den ferske Trump-administrasjonen.

I dag avslutter 18 amerikanske, franske, britiske og australske krigsskip en tre dager lang marineøvelse utenfor iranske farvann i Golfen, ifølge USAs sentralkommando.

Iran foran valg

Iran har testet ballistiske missiler flere ganger siden atomavtalen i 2015, men dette er første siden Trump ble president i USA.

Tolkningen av den siste testen går i flere retninger. Er den myntet på å teste Trumps utenrikspolitikk? Og har den innenrikspolitisk nedslagsfelt?

Revolusjonsgarden og de mest konservative linjevokterne innen presteskapet og rettsvesenet utfordrer president Hassan Rouhani. De kan ønske å flytte fram posisjoner foran presidentvalget i mai etter tidligere president Ali Akbar Rafsanjanis død i januar.

Rouhani, Zarif og sjefforhandler og viseutenriksminister Abbas Araqchi har ettertrykkelig slått fast at atomavtalen ikke skal reforhandlinges. De er budd på nye sanksjoner som ble opphevet 16. januar i fjor.

Imens forsøker Iran å gjenopplive økonomiske forbindelser med land i Europa, i konkurranse med asiatiske selskap innen energi og andre sektorer hvor amerikanske selskap er utestengt.

USAs utenriksminister Tillerson har varslet en «full gjennomgang» av avtalen. 16. januar meldte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran holder seg til tidsfristen med å avvikle anrikingen av uran ved anlegget i Fordow ved den sjiahellige byen Qom.

Ifølge avtalen får Iran beholde rundt 1000 sentrifuger for lavgradert uran til sivile formål. De øvrige sentrifugene er fraktet til Natanz-anlegget i tide, ifølge IAEA.

Iran anklager USA for ikke å ha hevet alle sanksjoner, men avstår fra å utløse konfliktløsningsmekanismen i avtalen.

USAs reaksjon tyder på at Trump-administrasjonen forsøker å trekke opp en rød linje uten å vise hva «neste gang» betyr, mener Mark Fitzpatrick, administrerende direktør i tankesmia International Institute for Strategic Studies-Americas.

Ennå ingen regional plan

Mens forsvarsminister James «Mad Dog» Mattis er på besøk i Sør-Korea og Japan, har general Flynn fått markert seg før Tillerson var på plass og før administrasjonen har gjort en sikkerhetsvurdering av regionen. Der har USA vært skarpt involvert militært i 15 år – det vil si krig med skyhøye utgifter.

Trump har uttalt seg mer om totalkrig mot IS enn om konfliktene i Midtøsten. Få prioriteter tegner seg, og mange av hans uttalelser fortoner seg som å gjøre militærmakt til en vare etter tilbud og etterspørsel, og med løfter om å ruste opp USA etter flere år med kutt i Pentagons budsjett.

De første kommandoraidene er gjennomført i Jemen, men Trumps ensidige fokus på «krigen mot terrorisme» er ikke nok til å få brikkene på plass mellom allierte i Midtøsten eller USA-koalisjonen.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.