Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I middelalderen måtte folk oppføre seg i tråd med rollen de hadde. Noen fikk likevel tid til selvrefleksjon.

Hvem tror vi at vi er?

MiddelalderStefka Georgieva Eriksen23. januar 2017

Rollespill: Ritualer og attributter var viktige i middelaldersamfunnet. Karneval og lignende fester kunne snu det på hodet – her fra Helligtrekongersdag i Flandern, der familier drakk og spiste sammen, og én fikk rolle som konge. maleri: jacob jordaens, «kongen drikker», ca. 1640

Å forstå seg selv kan høres ut som en narsissistisk affære. Men ifølge noen forskere er det dét som drev samfunnet fram.

Hvem vi er og hvordan vi definerer vår identitet er spørsmål som menneskeheten har vært opptatt av fra tidenes morgen. Noen aspekter av ens identitet vil kunne anses som relativt faste: alder, kjønn, nasjonal identitet. Men de kan også diskuteres: kjønn kan anses som en sosial konstruksjon, man «er så gammel som man føler seg», og hvor man er født, trenger ikke være veldig relevant for ens identitet. Et grunnleggende spørsmål er om identitet er noe som er definert eksternt, basert på sosial og kollektiv tilhørighet, eller om vi selv kan definere hvem vi er. Eller ligger svaret et sted midt imellom?

Transkvinner synest å provosera meir enn transmenn. Korfor er det slik?

Kva er ei kvinne?

Feminist javisstStephen J. Walton og Høgskulen i Volda23. januar 2017

Den siste tida har det vore ein diskusjon her i avisa om transpersonar. Meir presist kan ein seie at diskusjonen har handla om transkvinner skal betraktast og vurderast og behandlast som kvinner. Utgangspunktet for ordskiftet var at SV’s kvinnekonferanse drog tilbake ein invitasjon til den britiske feministen Julie Bindel fordi ho ekskluderer transkvinner frå kategorien «kvinne» i såpass grove ordelag at ho står fram som transfob. Leiaren i FRI – Foreininga for kjønns- og seksualitetsmangfald støtta ekskluderinga, og la til at «den feministiske kampen må ha som mål å frigjøre oss alle frå begrensende kjønnsnormer», noko som fall Brit Lien i Kvinnefronten tungt for brystet. Ho meinte at feminismen har andre prioritetar, og at det å «akseptere og respektere en mann for sin erfaring for kvinne» var ei latterleggjering av kvinnekampen.

Tiden er overmoden for å se kritisk på medisinsk overaktivitet.

Kloke valg

FokusElisabeth Swensen23. januar 2017

Han er 52 år gammel, rørlegger, kommer til meg – fastlegen – med ryggen sin. Den krangler med jevne mellomrom, alltid vondt på samme sted i korsryggen, verst når han står fremoverbøyd, i «oppvask- og støvsugerstilling». Vi pleier å le av det, at han kan få med en attest hjem til kona om fritak fra husarbeid. Smertene blir i alle fall ikke bedre av å smyge seg under kronglete kjøkkenbenker eller i fuktige kjellere på jakt etter rør som har sprunget lekk og tette avløp.