Lørdag 21. januar 2017
JUBLER: Gambiere feirer i Serrekunda torsdag, da Adama Barrow ble tatt i ed som landets nye president i den gambiske ambassaden i nabolandet Senegal. FOTO: Jerome Delay, AP/NTB scanpix
Vestafrikansk intervensjon presset Gambias sterke mann Yahya Jammeh inn i et hjørne:
Makten glapp for Jammeh
Adama Barrow
Yahya Jammeh
TAPT: Uten hæren fikk tidligere president Yahya Jammeh valget mellom å gi tapt eller å leke gud en siste gang.

Gambia

Så seint som 4. januar hevdet Gambias hærsjef general Ousman Badjie sin lojalitet til president Yahya Jammeh, som 1. desember hadde akseptert valgnederlaget for deretter å ombestemme seg uka etter.

Torsdag erklærte general Badjie og generalinspektøren for politiet, Ousman Sonko, at de ikke lenger tar ordre fra Jammeh og i stedet vil innordne seg president Adama Barrow, som ble tatt i ed på den gambiske ambassaden i Dakar, hovedstaden i nabolandet Senegal.

Det bidro til at den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas stanset sin varslede invasjon etter at det kom meldinger torsdag kveld om at styrker fra Senegal hadde krysset grensa.

Gambias væpnede styrker er uansett intet hinder for Ecowas-hæren (Ecomog), med litt over tusen mann i hæren og til sammen i underkant av to tusen, inkludert militærpolitiet på vel 400 mann og marinen.

Fakta

Gambisk krise:

• Opposisjonskandidaten Adama Barrow ble erklært som valgets vinner etter presidentvalget i Gambia 1. desember.

• Valgets taper Yahya Jammeh, president gjennom de siste 22 årene, trakk 9. desember tilbake sin godkjennelse av valgresultatet.

• Torsdag ble Barrow tatt i ed som president i den gambiske ambassaden i Senegal.

Kilde: DPA

Koloniarv

Den tidligere britiske kolonien The Gambia er omkranset av den tidligere franske kolonien Senegal på tre sider. Landet er angivelig like bredt som rekkevidden på kanonen på krigsskipene som britene sendte oppover Gambia-elva: fra 49 kilometer kystlinje ved Atlanteren der britene anla handelsposten Bathurst (dagens Banjul), til vel 20 kilometer på det smaleste.

Grensa, som ble fastlagt i 1889, fem år før Gambia ble koloni og delte flere folkegrupper, har gitt landet den mest illustrerende utformingen for kolonimaktenes kappløp om Afrika.

Gambia har hatt to presidenter siden uavhengigheten 18. februar 1965: Dawda Jawara som satt fra 1970 til han ble kuppet av Jammeh i 1994. Ecowas har fått i oppdrag å løse konflikten av Afrikaunionen (AU) og ga i går Jammeh frist til klokka 12 lokal tid (klokka 13 norsk tid) til å gå av.

Da Klassekampen gikk i trykken, meldte The Guardian at Jammeh hadde bedt om utsettelse til 16.00 lokal tid.

Intervensjon

Torsdag vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 2337 som anerkjenner Barrow. Russland og Egypt sørget for at resolusjonen er kjemisk fri for vurderinger av militære midler for ikke å tråkke AU og Ecowas på støvelhælene.

Resolusjonen fjerner enhver tvil om at militær intervensjon er folkerettslig forankret, ettersom den kommer på oppfordring fra den edsvorne presidenten Barrow. Han er entydig utropt som vinner av valget av landets valgkommisjon, hvilket Jammeh, til manges overraskelse bøyde seg for – inntil han for alvor skjønte at han hadde tapt ved at opposisjonen hadde samlet seg bak Barrow.

Jammehs parti, Alliance for Patriotic Reorientation and Construction Party (APRC), har anlagt sak mot valgkommisjonen. Lederen for kommisjonen, Alieu Momar Njai, flyktet landet hals over hode «i frykt for mitt liv», ifølge Reuters.

Ecowas har tidligere grepet inn med væpnede styrker i borgerkrigene i Liberia og Sierra Leone og har tilstrebet å finne en minnelig ordning for Jammeh. Guineas president Alpha Condé, som ble valgt i 2010 og gjenvalgt i 2015, dro i går til Gambia for å overtale Jammeh til ikke å lage bruduljer i Banjul.

– Vi ønsker å presentere en diplomatisk løsning på problemet. Vi oppfordrer det gambiske folket om å følge eksemplet fra Ghana ved å akseptere de demokratiske spillereglene, sa Liberias president Ellen Johnson Sirleaf under innsettelsen av Ghanas nye president Nana Akufo-Addo.

Den består i at Jammeh går av frivillig, uten vold, og blir med til Guinea hvor han vil få velge land i eksil og muligheten for amnesti.

Lederen for Ecowas, Marcel Alain de Souza fra Benin, etterlot torsdag ingen tvil om hva alternativet for Jammeh er:

– Da vil styrkene våre rykke fram mot Banjul.

Ecowas-styrken, som består av vel 7000 soldater fra Senegal, Ghana, Nigeria, Togo og Mali, står parat til å gjennomføre Operasjon «Gjenopprett demokratiet».

Tilbud og overtalelser

Presidenten i Mauritania, Mohamed Ould Abdelaziz, nådde angivelig torsdag ikke fram overfor Jammeh. Abdelaziz var med i følget til Condé sammen med Johnson Sirleaf.

Nigerias president Muhammadu Buhari har tidligere personlig lovet Jammeh asyl, i likhet med Saudi-Arabia, Marokko og Sudan, for at Jammeh skal innse at Allah ikke vil at han skal styre Gambia i en milliard år. I fjor erklærte Jammeh Gambia for islamsk stat for å hente bidrag fra oljerike Golfstater. 90 prosent av de vel to millioner innbyggerne er muslimer, 9 prosent kristne.

Nigeria presset i fjor Jammeh til å bryte forbindelsene med Teheran under anklagene om at Iran sender våpen til væpnede grupper i Nigeria.

Iran har fått samme rollen blant en rekke afrikanske ledere som Muammar al-Gaddafis Libya hadde tidligere, inkludert å ha støttet Movement for Justice in Afrika (Moja) i Gambia på 1980- og 90-tallet. Moja og Gambia Revolutionary Socialist Party (GRSP) ble forbudt under Jawara.

Jammeh har dessuten blitt anklaget for å ha rekruttert senegalesiske leiesoldater fra opprørsprovinsen Casamance, som ligger mellom Gambia og Guinea.

Unntakstilstand

Det mest spektakulære fra Jammehs side skjedde i 2013 da han trakk Gambia ut av Commonwealth for endelig å gjøre av med britisk innflytelse som fortsatte etter 80 år som koloni.

AU har gjort det klart at de ikke vil anerkjenne at Jammeh forblir ved makten. Gambia har blitt en demokratitest for AU og Ecowas, hvis tidligere militære intervensjoner har vært svært politiske betente, med klare føringer til vestlige stormakter og egne regionale interesser.

Folk fra Serrekunda, som sammen med Bakau utgjør landets største by Kanifeng, var i går jublende ute i gatene for å hylle Badjies beslutning om å bryte med Jammeh, ifølge Reuters. Det hadde begynt å rakne for Jammeh før tidsfristen torsdag løp ut. Onsdag trakk hans visepresident siden 1997, Isatou Njie Saidy, seg.

Vel halvparten av regjeringen hadde gått av før Jammeh bestemte seg for å oppløse den seint torsdag kveld etter å ha erklært 90 dager unntakstilstand tirsdag og gjennomført arrestasjoner i de væpnede rekkene.

Fram til tidsfristen løp ut fredag, hang ennå den dulgte trusselen fra oberst Abdou Ndiaye, hærens talsmann, igjen i lufta om at «om det ikke er kommet noen politisk løsning, vil vi gripe inn».

peter.m.johansen@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.