Fredag 13. januar 2017
FLYTTES: Veggutsmykningen «Fiskerne» ble utført av den norske kunstneren Carl Nesjar, i nært samarbeid med Pablo Picasso. Hele betongveggen skal flyttes til en ny plass, har departementet bestemt.
Regjeringen vil flytte Pablo Picassos og Carl Nesjars veggutsmykning over i det nye regjeringskvartalet:
Picasso skal gjenoppstå
Undersak

Picassos arvinger har ikke svart på forslaget

Administration Picasso, som forvalter de kunstneriske rettighetene etter Pablo Picasso, har ikke svart på brevet som Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte før jul.

Departementets kommunikasjonsavdeling svarer i en e-post på vegne av statssekretær Paul Chaffey (H) at det ikke var aktuelt å la Y-blokka stå. Riksantikvarens forslag om å bare rive en av fløyene, er ikke blitt utredet.

«Ideen gir dårlig utnytting av en sentral tomt. Riksantikvaren har ikke lagt riktige areal til grunn for sine beregninger. Forslaget om å erstatte det planlagte bygg A med en ‘C-blokk’ betyr at det mangler 11.000 kvadratmeter. Da måtte vi ha bygget på elleve nye etasjer på toppen av et eller flere av de nye byggene. Videre måtte vi forkastet de gode løsningene som nå er fremkommet i en omfattende og grundig prosess.»

– Hvordan ser du for deg at «Måken» og «Fiskerne» kan inkluderes i det nye regjeringskvartalet?

«Vi ser fram til at det i plan- og designkonkurransen vil komme gode forslag til hvordan disse kunstverkene kan plasseres i det nye regjeringskvartalet.»

Opphavsrettsorganisasjonen Bono har bistått Picassos og Nesjars rettighetshavere i dialogen med departementet. Ifølge daglig leder Harald Holter står eieren av kunstverket, staten, fritt til å ødelegge eller fjerne verket. Hvis verket skal flyttes eller endres, må det skje uten at rettighetshaveren krenkes.

– Skal verket føres opp annet sted, er det en forutsetning i åndsverkloven at rettighetshaveren må gi sitt samtykke, sier Holter.

MÅ BESKYTTES: «Måken» er sandblåst på en betongsøyle inne i Y-blokkas foajee. Den skal også flyttes til det nye bygget.
Regjeringen har konkludert: Picasso-utsmykningen på Y-blokka stilles ut i det framtidige regjeringskvartalet. Carl Nesjars enke protesterer.

Kunst

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners avgjørelse om å rive Y-blokka for å gjøre plass til det nye regjeringskvartalet har satt sinnene i kok hos mange. Senest i oktober i fjor slo demonstranter ring rundt Y-blokka for å protestere mot regjeringens vedtak om å rive. Men i utkastet til den kommende plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal, forutsettes det at Y-blokka skal jevnes med jorda.

De to kunstverkene «Måken» og «Fiskerne», laget av Carl Nesjar etter tegninger av Pablo Picasso, skal derimot fortsatt være tilgjengelig for publikum som besøker det nye regjeringskvartalet.

Dette går fram av et brev som Kommunal- og moderniseringsdepartementet like før jul sendte til stiftelsen Administration Picasso i Paris. Her står det at de to kunstverkene skal bli en del av utsmykningen av det kommende regjeringskvartalet:

«Forslag til plassering av ‘Måken’ og ‘Fiskerne’ er et av elementene i denne konkurransen for et nytt regjeringskvartal», skriver departementet.

For enken etter Carl Nesjar, Sylvia A. Antoniou, er det en mager trøst.

– Det er utrolig dårlig at de ikke vil redde bygningen. Dette er verk som ble designet for nettopp dette byggverket, og ikke for noe annet sted, sier hun.

Fakta

Y-blokka og Picasso:

• I 2014 vedtok regjeringen at Y-blokka skal rives av sikerhethetsgrunner og for å gjøre plass til nytt regjeringskvartal.

• Framtiden til kunstverkene som Pablo Picasso og Carl Nesjar spesialdesignet for Y-blokka har vært uviss.

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå bestemt at de to utsmykningene «Måken» og «Fiskerne» skal demonteres i sin helhet og integreres i nytt regjeringskvartal.

Klassekampen 25. juli s 22 23

Plan for flytting

Den 22.000 kvadratmeter store Y-blokka fra 1969 ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø, og er kjent for sin veggutsmykning på fasaden ut mot Akersgata.

Kunstverket «Fiskerne» ble utført av den norske kunstneren Carl Nesjar, i nært samarbeid med Pablo Picasso, og regnes som et verk av stor kunsthistorisk verdi. Picasso sto også bak designet til «Måken», relieffet som ble sandblåst på en betongsøyle inne i Y-blokkas foajee.

En ekspertgruppe nedsatt av Statsbygg har vurdert risikoen ved å demontere de to verkene og flytte dem til annet sted i området. Konklusjonen er at begge relieffene er i god stand, bortsett fra noen mindre sprekkdannelser og utsig av jern fra betongkonstruksjonen.

For «Fiskerne» anbefaler ekspertene at hele den 138 kvadratmeter store betongveggen skal beskyttes under rivingen av bygget, og deretter løftes og flyttes i sin helhet til sin nye plass utendørs.

«Et permanent sted i nærheten av nåværende plassering anbefales», skriver departementet i brevet.

Også bæresøylen som er utsmykket med «Måken» skal tas ned i sin helhet. Dette relieffet er streket opp med fettstift, og må derfor få et nytt liv innendørs for å beskytte mot vær og vind.

Om departementets forslag til gjenbruk av kunsten er akseptabel for arvingene etter Picasso, er uvisst. I 2014 ble ledelsen ved Administration Picasso invitert til Oslo av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Møtet kom i stand etter at Picassos rettighetshavere hadde stått fram i norske medier og kritisert myndighetene for mangel på informasjon, og latt det skinne gjennom at det kunne bli aktuelt med rettslige skritt dersom kunsten ble fjernet eller ødelagt.

Etter fellesbefaringen i regjeringskvartalet, var tonen blitt langt mildere:

«Sikkerhetstiltakene må komme først, og det forstår vi. Vi prøver å finne en balanse her», sa Claudia Andrieu fra Administration Picasso til Aftenposten.

Laget for Y-blokka

Klassekampen har bedt Picasso Administration om en kommentar til den nye løsningen med å integrerte kunsten i det nye regjeringskvartalet, men uten å få svar.

Carl Nesjar protesterte også heftig mot planene om å rive bygget eller flytte kunstverkene ut av sin opprinnelige sammenheng. Nesjar gikk bort i 2015, og rettighetene til hans samlede kunstproduksjon ble overført til enken Sylvia A. Antoniou.

– Hvordan kan ekspertene si med sikkerhet at verkene ikke blir skadet hvis de blir demontert? spør Antoniou.

Hun står fortsatt på at den eneste løsningen Carl Nesjar ville akseptert, var om både Y-blokka og kunstverkene ble stående urørt.

– «Fiskerne» var et av kunstverkene som Picasso likte best, også fordi det er så godt synlig fra gaten og tilgjengelig for de forbipasserende. Han ville at flest mulig skulle se det og snakke om det, sier Antoniou.

Etter flere års kamp for å redde kunstverkene, er Antoniou i ferd med å gi opp håpet.

– Hvis det allerede er bestemt at bygget skal rives, forstår jeg ikke hvorfor jeg skal bruke tid og penger på advokater for å fortsette denne kampen, sier hun.

Støtter forslaget

Sju arkitektgrupper er valgt ut til å delta i den innledende runden med plan- og designkonkurranse, som ifølge Statsbygg vil bli igangsatt i løpet av februar. Niels Torp + arkitekter er en av disse. Daglig leder Niels A. Torp har aldri lagt skjul på at han mener Y-blokka uansett bør rives for å realisere et nytt regjeringskvartal.

– Samtidig har jeg vært tindrende klar på at utsmykningen må bevares. Jeg kan ikke se at det skal være noe problem å innpasse verkene på en meningsfylt måte i det nye regjeringskvartalet, sier Torp.

Når «Måken» og «Fiskerne» blir demontert og gjenreist et sted like i nærheten, vil de bidra til å fortelle historien om det gamle regjeringskvartalet, mener han.

– Jeg ser for meg at disse verkene kan forme en del av parkanlegget som er planlagt i det nye kvartalet. Men det er tidlig å si, vi har akkurat begynt å løfte på sløret til dette store prosjektet, sier Torp til Klassekampen.

Kommunikasjonssjef Hege Njaa Rygh i Statsbygg bekrefter at de sju gruppene med arkitekter må levere forslag til hvordan Y-blokkas utsmykning skal integreres.

– Det er en forutsetning at disse kunstverkene skal ivaretas på best mulig måte. Her er det mange mulige løsninger som vi ønsker å få belyst, sier Rygh.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. januar 2017 kl. 08.26
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.