Torsdag 12. januar 2017
VIL VERNE UNDERSKOGEN: Aschehoug gir ikke ut mange diktbøker. Inger Elisabeth Hansen har vært konsulent for diktsamlingene til Lars Haga Raavand. Marit Bolsø Brodersen, og er sjokkert over at de er nullet av Kulturrådet.Foto: Margit B. Selsjord
Utvalgslederen for lyrikk har kommet med uttalelser han ikke har mandat til, mener Inger Elisabeth Hansen:
– Sjokkerende nullinger
Undersak

– Forbannet på vegne av forfatterskapet

– Ett av formålene med innkjøpsordningene er at forlagene skal våge å satse på nye forfatterskap med utgivelsene sine. Med denne nullingspraksisen her er det lett å kjenne at det ikke er tilfelle, sier Lars Haga Raavand.

Hans tredje bok «Vannsikt» er blitt nullet av Kulturrådets vurderingsutvalg for lyrikk.

Som forfatter er det en stor påkjenning å få en slik beskjed, sier Raavand.

– Man føler seg ekstremt lite verdsatt. På vegne av forfatteskapet mitt blir jeg rett og slett forbanna. Og jeg synes det utvalgslederen Arve Kleiva uttaler når han intervjues om saken, ikke akkurat gjør saken noe bedre. I stedet for å åpne opp for at også et vurderingsutvalg kan gjøre feil innimellom, velger han å insistere på hvilken grundighet de arbeider med.

Også Vilde Heggem er blant poetene som er blitt nullet, for hennes tredje bok «Kjolen». Det er en skam knyttet til å bli nullet, sier Heggem, og det at ankemuligheten er tatt bort, bidrar til at hun også føler seg rettsløs.

– Vil dette påvirke din egen skriving i framtida, tror du?

– Nei. Jeg har alltid skrevet akkurat det jeg har hatt lyst til å skrive, og det kommer jeg til å fortsette med. Faren ligger i om forlaget kommer til å fortsette å tørre å utgi bøkene mine, dersom flere av dem skulle bli nullet. Men Oktober er kjent som et uredd forlag, og jeg føler meg foreløpig helt trygg på at både forlagssjefen og redaktøren min støtter meg og bøkene mine.

Et Kvalitetsproblem: Forlagene bryr seg for lite og de kan for lite om poesi, mener poet Gunnar Wærness. Foto: Frida H. Gullestad
Arne Vestbø
Sju poeter fra etablerte norske forlag ble nullet til innkjøpsordningen i 2016. Det opprører poet Inger Elisabeth Hansen.

Bøker

– Jeg har selv vært konsulent for to av diktsamlingene som er blitt nullet. Derfor burde jeg egentlig være inhabil og avstått fra å uttale meg, men disse nullingene er så sjokkerende at det velger jeg å se bort fra, sier poet Inger Elisabeth Hansen.

Tirsdag skrev Klassekampen at hele sju poeter fra etablerte norske forlag så langt er blitt nullet av innkjøpsordningen for 2016. Det betyr at et utvalg nedsatt av Kulturrådet har vurdert diktsamlingenes kvalitet til å være for lav til at det offentlige vil dekke innkjøpet av dem til landets biblioteker.

Nullingene kan ses som et signal om at en del av diktsamlingene som utgis, ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret av forlagene, uttalte lederen av vurderingsutvalget Arve Kleiva til Klassekampen i saken.

Han anslo at norsk poesi ville være tjent med at bare omtrent halvparten av disse bøkene utkom.

Fakta

Nullede poeter

• Sju poeter på etablerte forlag er blitt nullet av Kulturrådet i 2016. Det vil si at de ikke er tatt med i innkjøpsordingen til bibliotekene.

• Blant bøkene det gjelder er Vilde Heggems «Kjolen» (Oktober), Lars Haga Raavands «Vannsikt» (Aschehoug), Marit Bolsø Brodersens «Dobbel V» (Aschehoug), Nelly Sachs’ «Dikt i utvalg», gjendiktet av Astrid Nordang (Aschehoug) og Cornelius Jakhellns «Kulden er de andre» (Cappelen Damm).

Rammer underskogen

Det er en uttalelse Hansen reagerer kraftig på.

– Det er en generell vurdering som han overhodet ikke har mandat til å komme med, og som også rammer bøker han ennå ikke har lest. Jeg skulle likt å vite om resten av utvalget mener det samme. Stiller de seg enkeltvis og som utvalg bak denne uttalelsen? sier Hansen til Klassekampen.

– Det etterlyses fri og åpen debatt. Er det ikke da fint at utvalgslederen lufter disse betraktningene i offentligheten?

– Jo, det er flott at han lufter betraktningene, men de tydeliggjør også at han som utvalgsleder går langt ut over sitt mandat. Hvis han skal sitte som leder av lyrikkutvalget, kan han ikke ha en slik innstilling, langt mindre gå ut offentlig med den. Det er noe han kan gjøre som kritiker, eller etter at han er ferdig som utvalgs­leder og ser seg tilbake.

Inger Elisabeth Hansen har lang erfaring med å kvalitetsprøve lyrikk. Hun har sittet seks år i Det litterære råd, som er Forfatterforeningens sakkyndige råd i litterære spørsmål. Hun satt deretter seks år i vurderingsutvalget for lyrikk for innkjøpsordningen. Fire av årene var hun leder for utvalget.

Hansen er også konsulent for poesiutgivelsene til Aschehoug, og har jobbet tett med både «Vannsikt» av Lars Haga Raavand og «Dobbel V» av Marit Bolsø Brodersen, som er blant diktsamlingene som ble nullet. At utgivelsene ikke er blitt tilstrekkelig kvalitetssikret av forlagene, tilbakeviser hun.

– Aschehoug gir ikke ut mange diktbøker. Bøkene til Raavand og Bolsø Brodersen har vært gjennom flere runder i løpet av et par år med redaktøren og meg selv. De er svært grundig behandlet, påpeker hun.

– Det som opprører meg, er at det med disse nullingene er selve underskogen i norsk poesi som rammes. Det er unge poeter som utfordrer diktet og diktboka som sjanger, som satser høyt og tar risiko.

– Lytt til en fagperson

– Jeg forstår at det kan komme reaksjoner på en slik uttalelse, men jeg mener man også må lytte til hva en kompetent kritiker uttaler som fagmann, sier Arve Vestbø.

Vestbø er seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet, og har ansvaret for forvaltningen av innkjøpsordningen. Han understreker at Kleiva står fritt til å uttale seg på egne vegne, og at det i vurderingsutvalget sitter inntil fire andre personer som leser og vurderer de samme diktsamlingene.

– Det skal være høyt under taket i Kulturrådet, og jeg tenker at man ville være tjent med å faktisk gå inn i det han sier og spørre seg om det kan være noe i det. Det er ganske unikt at det offentlige lønner fem personer som skal lese alt det som kommer ut av lyrikk, sier Vestbø.

– Det automatiske prinsippet skal stå sterkt i innkjøpsordningen. Er ordningen da tjent med at diktsamlinger som får god kritikk i store aviser, likevel underkjennes av vurderingsutvalget?

– Forlagene bryr seg for lite

– Det er ikke noe nytt i at bøker underkjennes av Kulturrådet, heller ikke at det innimellom forekommer nullinger som for andre framstår som uforståelige. Det er en uenighet jeg tror vi må leve med. Dersom det iblant oppstår tendenser og større uenigheter som diskuteres i offentligheten, kan det selvsagt hende at vi vil sette oss ned og se på hvordan ordningene våre fungerer med jevne mellomrom, sier han.

Poet Gunnar Wærness mener slett ikke at Arve Kleivas uttalelser om den generelle tilstanden i norsk poesi går over streken. Også hans inntrykk er at forlagene ikke arbeider tilstrekkelig godt med poesiutgivelsene sine, sier han.

– Dette er en kunstpolitisk kompleks affære der alle på sett og vis må ta på seg sin del av skylda. Det er alltid fristende å ta de unge poetenes parti mot det slemme nullingsrådet, for sånn er eventyret og dramaturgien. Men jeg tror vi heller må sette søkelyset på hvordan forlagene arbeider med poesi.

– Ikke godt nok, mener du?

– Nei, man burde vel nærmest spurt hver enkelt redaktør som har ansvar for poesiutgivelser: Hva leser du egentlig av dikt? Bruker du dikt i begravelser? Bryr du deg egentlig om dikt? Eller er diktsamlingene et slags smøremiddel i forlagsmaskineriet for unge talenter som ikke har tid til å skrive sin første roman? Selvfølgelig har jeg en følelse av hva svarene på disse spørsmålene vil være: De bryr seg for lite og de kan for lite.

Som Inger Elisabeth Hansen har Wærness også erfaring som poesikonsulent for forlagene. I praksis får konsulentene en svært stor del av det redaksjonelle arbeidet med diktsamlingene, sier Wærness.

– Forlagene har mulighet og ressurser til å satse langt mer enn de gjør på poesi i dag. De kunne for eksempel begynt med å betale konsulentene mer enn 2000 kroner for grisearbeidet de legger ned i hver enkelt diktsamling, og dess­uten i større grad begynt å lytte til rådene de gir. Det eneste som har stått stille i Norge siden 1970, er hasjprisene og forlagenes konsulenthonorarer.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.