Tirsdag 10. januar 2017
TOSPANN: Anniken Huitfeldt er skeptisk til at Norge skal delta i Natos rakettskjold. Her sammen med utenriksminister Børge Brende etter debatt om atomvåpen i NRK i 2014. Foto: Tom Henning Bratlie
Huitfeldt om Norges deltakelse i Natos rakettskjold: «Verden trenger ikke et nytt rustningskappløp»
Ap negative til rakettskjold
RAKETTFORSVAR: Ap er skeptiske til at Norge skal med i missilforsvaret. SV sier klart nei.

NATO

Spørsmålet om Norges forhold til internasjonalt nedrustningsdiplomati har siden forrige stortingsvalg svekket den tradisjonelle enigheten i norsk utenrikspolitikk

Nå kan Høyre og Arbeiderpartiet nok en gang være på kollisjonskurs i atomvåpen-spørsmålet. Som Klassekampen skrev lørdag, har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) nedsatt en ekspert­gruppe som i løpet av året skal komme fram til hvordan Norge best kan bidra til Natos rakettforsvar.

Ap er derimot skeptiske til at Norge skal inn i det kontroversielle missilforsvaret. Det sier partiets utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til Klassekampen.

Fakta

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.

Huitfeldt kritisk

«Arbeiderpartiets mål er en verden fri for atomvåpen. En mer utrygg verden trenger ikke et nytt rustningskappløp», skriver Huitfeldt i en sms.

– Vil det si at dere har tatt stilling til om Norge skal delta i rakettskjoldet?

«Vi er skeptiske til initiativ som fører til ny opprustning. Spørsmålet om Norges videre rolle i Natos rakettforsvar er ikke forelagt Stortinget, og de konkrete delene av forslaget er ikke behandlet hos oss», skriver hun.

Arbeiderpartiet har tidligere vært motstandere av rakettskjoldet, men aksepterte Natos vedtak under toppmøtet i Lisboa i 2010, da alliansen vedtok å utarbeide muligheten for et skjold som kunne beskytte mot missiler fra Iran.

I 2012 ble de rødgrønne partiene enige om at Norge kunne støtte rakettskjoldet, men at det måtte skje i dialog med Russland.

De siste årene har Natos utvikling av rakettskjoldet møtt store protester fra russiske myndigheter, på tross av at Nato selv hevder at missilskjoldet ikke kan brukes mot de russiske atommissilene.

Også SV er motstandere

SV er harde motstandere av at Norge skal slutte seg til Natos rakettskjold.

– Jeg tror det blir vanskelig å unngå at det vil bli oppfattet som en trussel av Russland og Kina. Og om det ikke oppfattes direkte truende, kan det likevel føre til at disse stormaktene setter inn store ressurser på å utvikle militære kapasiteter som kan omgå rakettskjoldet eller selv innføre lignende systemer, sier Bård Vegar Solhjell, som representerer SV i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Der verden vi står nå, er et omfattende rakettskjold i Europa det motsatte av hva forholdet mellom Europa og Russland trenger, legger han til.

Solhjell mener Norge må ivareta naboskapet med Russland.

– Vi må ivareta rollen vi har bygget opp over tiår som en stødig Nato-alliert, men likvel med en bedre dialog med Russland enn andre vestlige land, sier han.

Han understreker like fullt at det er god grunn til å bekymre seg over den russiske presidentens innflytelse i Europa.

– Det er den som er farlig. Natos forsvarsstyrke er vel ti ganger så sterk som Russlands, sier Solhjell.

Men Vladimir Putins, og andre nasjonalkonservatives voksende idémakt i Europa stagges ikke av et rakettskjold, fastslår Solhjell overfor Klassekampen.

– De ideene må bekjempes politisk.

– Et rakettskjold kan bare brukes til forsvar. Hvorfor er det så ille?

– Jeg er klar over at dem som er for, gjerne viser til det. Før var det gjerne snakk om forsvar mot langtrekkende våpen fra Iran. Men vi skal huske på at Russland begrunner sin kraftige opprusting på den måten. USAs fornying av atomvåpenprogram er begrunnet slik. Det kan uansett føre til en opprustning av militære kapasiteter som kan virke truende for begge sider, sier SV-politikeren.

magnusl@klassekampen.no

kjetils@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
ADVARER: Tidligere ansatte i Måne­stråle barnehage tar et kraftig oppgjør med ledelsen. De forteller om en u­forsvarlig drift, hvor det meste dreide seg om å få inn mest mulig penger.
Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.