Onsdag 7. desember 2016
STØTTER ANALYSEN: Retorikkprofessor Kjell Lars Berge stiller seg bak Lars Melins analyse av norsk og svensk skole. – Norske elever har fått systematisk trening i å lese et variert knippe av ulike tekster, sier Berge.
Norske elever har fått bedre leseferdigheter av å lese mer sakprosa, hevder svensk språkforsker:
Hyller sakprosasatsing
Undersak

– Ikke for mye

– Pisa-resultatene viser først og fremst at norske elever skårer bra på de ferdighetene som Pisa-kartleggingen legger vekt på, sier norsklærer Thom Jambak.

Han frykter at skjønnlitteraturen kan bli nedprioritert i skolen fordi myndighetene ønsker å gjøre det godt på internasjonale rangeringer som Pisa.

– Det er vanskelig å måle de verdier og holdninger som elevene tilegner seg gjennom å lese skjønnlitteratur. Men jeg tror faktisk at vi som nasjon er tjent med at 15-åringene også bruker tid på å lese romaner. Det gjør oss til en mer produktiv befolkning ved at det fremmer innsikt og forståelse for andre mennesker og kulturer.

Jambak, som for tida er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og norsklærer ved Røyken videregående skole, er ikke enig med den svenske språkforskeren Lars Melin i at det kan bli for mye skjønnlitteratur i skolen.

– Skjønnlitteraturen forbereder elevene på problemstillinger og valg de blir stilt overfor seinere i livet.

– Hva tenker du på da helt konkret?

– Jeg tror for eksempel at ungdommen i videregående skole for eksempel har godt av å lese bøkene til Olav Duun. Jeg tror rett og slett de har godt av å reflektere over hans skildringer av kampen mellom det gode og onde i mennesket.

– Er det ikke vel så viktig å lese faglitteratur for å forberede seg på voksenlivet?

– Det er helt nødvendig å kunne lese og forstå sakprosa i dagens samfunn, men vi kan ikke nedprioritere skjønnlitteraturen av den grunn.

Lars Melin
Norske 15-åringer skårer klart bedre enn jevnaldrende svensker i lese­forståelse på Pisa-rangeringen. Språkforskeren Lars Melin tror det skyldes Norges satsing på sakprosa.

kultur

Norske elever er blant de beste til å lese i hele OECD. Det kom fram i Pisa-undersøkelsen for 2015, som ble lagt fram i går. Norske 15-åringer går fram hele fem poeng i leseforståelse på den internasjonale rangeringen, og det har vært en uavbrutt stigning siden 2006.

I nabolandet Sverige er bildet et litt annet. Her har svenske 15-åringer hatt en dalende kurve i leseforståelse siden midten av 2000-tallet, og gjennom flere år har de ligget under gjennomsnittet i OECD.

Det har fått den svenske språkforskeren Lars Melin til å reagere. Han mener det legges for mye vekt på lesing av skjønnlitteratur i svensk skole.

– Det er viktig at vi styrker informasjonslesingen blant svenske elever, og jeg mener de må lese mer faglitteratur enn hva tilfellet er i dag, sier Melin til Klassekampen på telefon fra Sverige.

Fakta

Pisa:

• Programme for International Student Assessment (PISA) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

• Pisa-testene kartlegger 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og problemløsing.

• Undersøkelsene foregår hvert tredje år.

Norsk fortrinn

Det gikk sjokkbølger gjennom Sverige da resultatene fra Pisa-undersøkelsen i 2012 ble lagt fram. Den viste at leseforståelsen blant svenske 15-åringer lå godt under OECD-gjennomsnittet.

Lars Melin forklarer raset på rankingen med at svenske elever ikke er vant med det han omtaler som informative tekster.

«Balansen har tippet over til fordel for den prestisjefylte skjønnlitterære lesingen. Vi kommer til å fortsette å se svake Pisa-resultater om ikke informasjonslitteraturens status blir hevet», hevder Melin i en kronikk som ble publisert i den svenske avisa Dagens Nyheter i går.

Han får støtte fra Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

– Norske elever har siden Kunnskapsløftet i 2006 fått systematisk trening i å lese et variert knippe av ulike tekster, sier Berge, som også har vært en av arkitektene bak den nye reformen i norsk skole.

– Mangler overføringsverdi

Lesing handler om langt mer enn skjønnlitteratur, påpeker han.

– Elevene må kunne lese plansjer, busstabeller og faglitteratur. I flere år har norsk skole arbeidet systematisk med lesing som en grunnleggende ferdighet på tvers av fag, og det er det vi nå ser resultatene av på Pisa-rangeringen. Det betyr ikke at skjønnlitteraturen er verdiløs, men elevene kan ikke bare lese skjønnlitteratur, sier Berge.

– Kan ikke skjønnlitteratur stimulere til leselyst i langt større grad enn fagtekster?

Hyller Norge

– Problemet er at dette ikke har overføringsverdi i praksis. Dersom du er god til å lese bøkene om Harry Potter, betyr det ikke automatisk at du skjønner det som står i naturfagboka. Derfor må elevene ha trening i å lese ulike tekstformer.

De ferske Pisa-resultatene som ble lagt fram i går, viser at Sverige har gjort et byks oppover på rangeringen av leseferdighet siden 2012. I rapporten kommer det fram at også Sverige nå ligger over gjennomsnittet i OECD, riktignok ni plasser bak Norge, som nå er inne på «topp 10».

– Viser ikke dette at satsingen på skjønnlitteratur i svensk skole faktisk gir resultater, Lars Melin?

– Kanskje, men det eneste jeg får ut av rapporten i dag, er at det er lavtpresterende elever som er blitt bedre. Og på det nivået kan nok skjønnlitteratur ha betydning. Det har den neppe blant høytpresterende elever.

Melin tror årsaken til at Norge presterer bedre enn Sverige på Pisa-rangeringene over leseforståelse, er at læreplanen i norskfaget er blitt mer orientert mot sakprosa og faglitteratur.

– Avsporing

De siste ukene har NRKs litteraturanmelder Knut Hoem i flere kronikker fyrt opp under en debatt om hva elevene leser i norsk skole. Han reagerer på at læreplanen ikke inneholder konkrete forfatternavn og forfatterskap fra norsk litteraturhistorie som elevene må pløye seg gjennom.

Hoem er også kritisk til at Lars Melin skylder på skjønnlitteraturen for å forklare fallet i leseforståelse blant svenske 15-åringer.

– Det å sette opp en motsetning mellom skjønnlitteratur og faglitteratur er en avsporing av debatten, sier Hoem.

Overfor Klassekampen presiserer Lars Melin at han ikke vil fjerne skjønnlitteraturen fra pensum, men at er evnen til å lese og skrive informative tekster som vil gi svenske elever framgang i livet.

– Vi må ta faktabaserte emner mer på alvor, og elevene må lese mer om hvordan verden faktisk er, sier Melin, som er dosent i svensk ved Stockholms Universitet.

Han mener skjønnlitteratur og faglitteratur utgjør to ulike verdener.

– De har ulikt ordforråd og ulik setningsoppbygning, og tekstene taler til ulike sider ved oss. Skjønnlitteraturen handler om opplevelse, mens faglitteraturen appellerer til nysgjerrigheten, sier Melin.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. januar 2017 kl. 13.15
Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.