Tirsdag 6. desember 2016
STORDRIFT: Frøya i Sør-Trøndelag er oppdrettskommunen som vil tjene klart mest på SVs avgiftsforslag. Her fra Marine Harvests anlegg Valøyan ved Frøya. Foto: Frida Holsten Gullestad
• Politisk oppgjør med oppdrettsfjordene som skatteparadis • Kan gi kommuner millioner
SV vil skjerpe lakseskatt
Undersak

– Vil gi mer lus

Oppdrettskjempen Salmar har fått grønt lys og store økonomiske fordeler fra staten for å utvikle en havmerd som vil gi mer lakselus og føre videre drift i åpne merder, mener Norske Lakseelver.

Klassekampen fortalte i går om laksenæringens jakt på tungt subsidierte utviklingstillatelser, som skal stimulere innovasjon og investeringer for mer miljøvennlig produksjon.

Salmars datterselskap Ocean Farming har fått åtte utviklingstillatelser av Fiskeridirektoratet, for å utvikle en havmerd som kan flytte oppdrett til nye områder.

– Den såkalte havmerden er i praksis en ekstra stor, åpen merd som vil ligge i området nord for Frøya der Salmar har sine øvrige lokaliteter. De driver ikke utprøving til havs, slik forutsetningen er, sier biolog og fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.

Han mener at beliggenheten vil bidra til økte problemer med lakselus, fordi merden ligger der smolten fra Trondhjemsfjorden går til havs.

Salmar fikk godkjent sine åtte tillatelser i februar, mens andre selskaper får svar på sine søknader i disse dager.

– Lenge før søknadsbehandlingen i direktoratet, trakk representanter for regjeringen fram Salmars konsept som utgangspunktet for hele ordningen med utviklingskonsesjoner. Mye tyder på en politisk forhåndsbehandling av søknaden, sier Sterud. Han mener regjeringen burde prioritert søknader om lukkede anlegg, som Marine Harvests «Egget».

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Geir Ove Ystmark
GRUNNRENTE: SV vil innføre en kommunal avgift på oppdrettsfisk som kan gi fylker og kommuner mer enn en kvart milliard kroner i ekstra inntekter.

havets gull?

SV foreslår i sitt alternative statsbudsjett å pålegge oppdrettsnæringen en avgift på 25 øre per produsert kilo fisk.

Partiets fiskeripolitiske talsmann Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms kaller dette en grunnrentebeskatning som bør være fullt ut håndterbar for næringen.

Fakta

Skatteparadis:

• Oppdrettsselskapene har store skattefordeler sammenliknet med kraftbransjen, har fiskeriekspert Gunnar Grytås påpekt.

• Saken ble omtalt i Klassekampen fredag, med Kvænangen og Tysfjord som eksempler.

• SV foreslår i sitt alternative statsbudsjett å innføre en avgift på 25 øre per kilo produsert oppdrettsfisk.

• Dette vil ifølge beregninger i Finansdepartementet kunne tilføre oppdrettskommunene 276 millioner kroner.

Misforhold

Klassekampen og andre har satt søkelys på misforholdet mellom hva oppdrettsnæringen og kraftselskapene legger igjen der de utnytter naturressursene. I Kvænangen i Nord-Troms betalte Marine Harvest, verdens største lakseoppdretter, 16.150 kroner i eiendomsskatt i 2015, mens lokale kraftselskaper betalte 15 millioner.

Med SVs avgiftsmodell ville Kvænangen innkassere nærmere 2,8 millioner fra oppdrettsvirksomhet.

SV vet at forslaget er sjanseløst i budsjettbehandlingen, men Fylkesnes har en plan.

Jobber for flertall

– Vi kommer til å legge dette fram som representantforslag i vårsesjonen 2017, med en mer utfyllende begrunnelse. Det er realistiske muligheter for å få flertall. Flere partier ønsker en form for arealavgift på oppdrett, men utformingen har vært lite konkret, sier han til Klassekampen.

– 25 øre per produsert kilo høres lite ut, men det blir mye penger for næringen?

– Dette er nivået i en tilsvarende ordning i Skottland, og der lever næringen godt med det. Opp mot overskuddet i oppdrettsnæringen vil det ikke monne mye.

SV har fått Finansdepartementet til å regne ut hvor mye en slik avgift vil tilføre hver enkelt kommune som har oppdrett, beregnet ut fra registrert maksimal tillatt biomasse (MTB).

Til sammen 276 millioner

Tallene viser at Frøya og Hitra i Sør-Trøndelag har klart størst produksjon, og kommunene ville med SVs modell innkassere henholdsvis 11,9 og 8,2 millioner.

De ti største oppdrettskommunene ligger i Trøndelag, Finnmark, Hordaland, Troms, Rogaland og Møre og Romsdal, men Nordland er største fylke. Her vil en slik avgift bringe inn 57 millioner til 37 kommuner med oppdrett.

Samlet vil SVs foreslåtte avgift gi kommunene 276 millioner kroner ekstra. Partiet vil også gi en andel til fylkeskommunene.

Fylkesnes forklarer den store «skatterabatten» med utviklingen av næringen.

– I startfasen gikk oppdrettskonsesjonene til lokale aktører. Det ga arbeidsplasser og skatteinntekter, altså en form for grunnrente. Med tida har eierskapet blitt kraftig konsentrert, og den teknologiske utviklingen har ført til bratt fall i sysselsettingen. Når det ikke er et fungerende avgiftssystem for bruk av arealene, blir mange kommuner sittende igjen med ulempene.

Havbruksfond

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i havbruksnæringens organisasjon Sjømat Norge vender tommelen ned for SVs avgiftsforslag.

– Et bredt flertall i Stortinget har for kort tid siden vedtatt å opprette et havbruksfond, der hovedinntekten fra framtidig salg av laksekonsesjoner skal tilfalle kommuner og fylkeskommuner. Det vil være uklokt å fremme forslag om andre avgiftsgrep før denne ordningen er på plass og får satt seg. Dette er en ny modell som vil kunne gi mange kystkommuner betydelige inntekter, sier han.

– Oppdrettsselskapene skatter svært lite til kommunene, i forhold til sine store overskudd?

– Det har ikke vært produksjonsvekst i næringen de siste årene, noe som har gitt høye priser. Sammen med en gunstig valutasituasjon har dette gitt store overskudd i noen selskaper. Vi vet at pris og valuta vil svinge, og det er ikke forsvarlig å legge opp til et langsiktig avgiftsregime basert på ekstraordinært gunstige betingelser. Det viktigste framover må være å få havbruksfondet på plass, sier Ystmark.

alfs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. desember 2016 kl. 08.12
Tirsdag 19. november 2019
HEKTA: Ni av ti tiåringer har smarttelefon. Nå ber digitaliseringsministeren foreldre gå sammen om å nekte ungene smarttelefoner.
Mandag 18. november 2019
LANGSIKTIG: ­Opposisjonen har kritisert regjeringens ABE-reform for å være en «brutal ostehøvel». Finansminister Siv Jensen (Frp) tror reformen er kommet for å bli.
Lørdag 16. november 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener han ser nye takter fra MDG etter et konstruktivt møte. En sluttdato for olja er ikke regjerings­ultimatum, sier MDG.
Fredag 15. november 2019
STRID: Ansatte ved politihøgskolen mener at styret må trekke seg dersom regjeringen tvinger gjennom studentkuttet ved politiutdanningen i Oslo.
Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Tirsdag 12. november 2019
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Fredag 8. november 2019
PRESSET: Trygderetten drukner i saker og har doblet saksbehandlingstida de siste årene. Nå må de forberede seg på en formidabel jobb om feilaktige Nav-saker skal behandles på nytt.