Mandag 5. desember 2016
Er Donald Trump farlig for barn? Er julenissen en overgriper?
Kringsatt av fiender

Rødhette i brødrene Grimms eventyr var redd for ulven. Selv vokste jeg opp med frykten for atombomben. Mine egne barn identifiserte seg med Blekkulf og fikk angst av biler som sto parkert med motoren på tomgang. Rovdyr, masseutryddelsesvåpen, klimakrise. Hver generasjon overfører bevisst og ubevisst kunnskap om farer, men også strategier for å beskytte seg og overleve, til neste generasjon. Evnen til fellesskap er en grunnleggende suksessfaktor. Foreldreprosjektet, slik jeg oppfatter det, består i å utstyre sine barn med tilstrekkelig nysgjerrighet, beredskap og tillit.

Morgenen 9. november, umiddelbart etter at resultatet av det amerikanske presidentvalget var klart, slo fagansvarlig i UNICEF Norge (FNs barnefond) alarm. «Snakk med barna om Trump», var meldingen i alle kanaler. Professor Ale Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen fulgte opp.

«Mange barn er urolige for verdensfreden med Trump som ny president. Vår kloke medarbeider Magne Raundalen har formulert tanker og råd om dette», sto det å lese på senterets nettside 12. november.

Psykolog Raundalen innledet sine betraktninger slik: «Vi må snakke med barna om valget av Donald Trump som USAs 45. president. Egentlig passer det å reflektere nå, når vi alle har fått noen dager til å tenke om dette rystende faktum.»

I Sandefjord har daglig leder ved Hvaltorvet kjøpesenter laget nye førjulsregler for avstandsregulering mellom kjøpesenterets nissefar og besøkende barn. Det er bestemt at nissen skal sitte i godstolen sin og barna på en krakk der nissen ikke kan nå dem. Særlig blir det presisert at barn ikke skal sitte på fanget til nissen. For å unngå «misforståelser og kleine situasjoner», slik senterleder Geir Ellefsen uttrykker det til Sandefjords Blad. Avisen oppgir «Dark Room»-opprullingen i Bergen og andre overgrepssaker som referanse for Hvaltorvets beslutning. «Vi må ha i bakhodet at vi aldri kan vite hva barna som besøker vår nisse, kan ha vært utsatt for eller vært forsøkt utsatt for», sier senterleder Geir Ellefsen. Han får ros fra kampanjeleder i Redd Barna, Ane Aamodt, som «mener alle bør ha med seg overordnet kunnskap om at seksuelle overgrep skjer og at de ofte begås av barns tillitspersoner».

Hvordan verden ser ut, hva som er farlig og hvem som fortjener tillit, hersker det selvsagt ingen enighet om. Likevel kan det se slik ut, som de to eksemplene over er ment å illustrere. Den krisepsykiatriske virkelighetsforståelsen har lagt seg som en klam hånd over den offentlige forståelsen av barndom og ungdom.

Som foreldre og omsorgspersoner får vi råd vi ikke har bedt om fra terapeuter og talspersoner som ikke kjenner oss eller barna våre. UNICEF Norge og Senter for krisepsykiatri tar det dessuten for gitt at norske foreldre kollektivt deler deres opplevelse av den amerikanske valgkampen og valgresultatet. Det er lite trolig at norske foreldre på samme måte ville blitt oppfordret til å snakke med barna om de åpenbart skumle konsekvensene for verdensfreden dersom tidligere utenriksminister Hillary Clinton hadde vunnet valget.

Redd Barnas påminnelse om at seksuelle overgrep skjer er grei nok, men det betyr ikke at hensynet til mulige ofre kan legge premisser for alle møter mellom menn og barn i åpent lende. Det er dårlig gjort og en hysterisk overreaksjon å knytte julenissen på Hvaltorget til potensielle minner om overgrep. Nissen har skremt norske barn i flere generasjoner, men det hører med blant de obligatoriske juletraumene.

elswense@online.no

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2016 kl. 10.33