Lørdag 26. november 2016
KANONPROSJEKT: Danskene skal samles om ti samfunnsverdier som skal lede dem inn i framtida. De norske samfunnsdebattantene Asle Toje og Mohamed Abdi synes vi bør lade vår egen kanon.
• Danskene er i ferd med å vedta en «verdikanon» • Norske intellektuelle synes vi bør gjøre det samme
Strid om danske verdier
Suzanne Brøgger
INITIATIVTAKEREN: – At det kommer til så mange nye borgere fra fremmede kulturer, er et argument for at vi må bli mer kulturelt tydelige, uttalte den danske kulturministeren Bertel Haarder til Jyllands-Posten i fjor. Foto: Mette Udesen/Kulturministeriet
Asle Toje ¬ ¬ Foto: Tom Henning Bratlie/Klassekampen
Om to uker offentliggjøres den endelige Danmarkskanonen. Da får danskene vite hvilke verdier de skal ha med seg inn i framtida. Vår egen kulturminister synes prosjektet er «svært interessant».

kultur

– Det å lage kanon er en defensiv manøver og et svakhetstegn. Jeg tolker det først og fremst som et nasjonalkonservativt prosjekt rettet mot muslimer og minoriteter. De får nå klar beskjed om hva dansk kultur handler om, sier forfatter Suzanne Brøgger på telefon fra Danmark.

Hun snakker om danskenes nye «verdikanon», også kalt Danmarkskanonen. Initiativet kom fra kulturminister Bertel Haarder i fjor. Haarder, som tilhører det liberalistiske partiet Venstre, ønsker å samle folket rundt noen danske kjerneverdier. «At det kommer til så mange nye borgere fra fremmede kulturer, er et argument for at vi må bli mer kulturelt tydelige», sa han til avisa Jyllands-Posten ved juletider i fjor.

Det er dette Brøgger reagerer på. Hun liker dårlig at danske politikere bruker kulturarven som et våpen i en stadig mer globalisert verden.

– Forsøket på å lage en kulturkanon vitner om en slags nødssituasjon, og viser at vi ikke har tillit til at vi vil få en god framtid i Danmark slik landet er i dag, sier hun.

Fakta

Danmarkskanon:

• Et dannelsesprosjekt igangsatt av Danmarks kulturminister Bertel Haarder.

• Danmarkskanonen er ment å skape selvforståelse, samhold og bedre integrasjon av nyankomne innvandrere. Skal også kunne inspirere undervisningen i det danske skoleverket.

• Det er kommet inn i alt 2425 forslag til kanonen. En gruppe har så valgt ut 20 verdier som danskene har stemt over. Blant disse finner vi «folkelige bevegelser», «det danske språk», «den kristne kulturarv», «håndverk», «frihet», «hygge», «tillit», «kjønnslikestilling» og «medmenneske­lighet».

• Mandag 12. desember blir det klart hvilke ti samfunns­verdier som utgjør den endelige versjonen av Danmarks­kanonen.

Hyller kristendommen

I sommer ble danskene bedt om å nominere verdier til Danmarkskanonen. Nærmere 2500 forslag ble sendt inn. Et faglig utvalg brukte høsten på å jobbe seg fram til en «shortlist» på 20 verdier, og det var disse 20 verdiene – blant dem «hygge», «frihet», «tillit» og «kjønnslikestilling» – danskene ble invitert til å stemme over i forrige uke.

Nå er de digitale stemme­urnene stengt. 12. desember blir resultatet offentliggjort. Danskene skal da, i hvert fall i teorien, ha samlet seg om ti tanker og tradisjoner «som har formet det danske samfunnet».

I motsetning til Suzanne Brøgger mener den konservative kulturforskeren Kasper Støvring at kanonen kan være til hjelp for å bevisstgjøre danskene om hvem de er.

– Det er et krisetegn at vi skal snakke så mye om våre nasjonale verdier. De burde bare være noe selvfølgelig som vi kan leve våre liv etter. Men det at vi snakker så mye om dem, røper at vi er blitt usikre på hvem vi er. Det skyldes globaliseringen i vid forstand, men også den ikke-vestlige innvandringen og multikulturalismen, sier Støvring, som også er spaltist i avisa Berlingske Tidende.

Av de mer omstridte verdiene som er nominert til Danmarkskanonen, finner vi «den kristne kulturarv».

– Er det ikke en fare for at Danmarkskanonen kan virke mer splittende enn samlende, Støvring?

– Danmark er akkurat som Norge en kristen nasjon i den forstand at protestantisk kristendom gjennomsyrer vår kultur. Kristendommen har skapt grunnlaget en lang rekke kulturelle forhold og verdier og er kanskje det viktigste elementet i vår nasjonale kultur, sier Støvring.

Dansk overlegenhet?

Men det er stor uenighet i Danmark på dette punktet. For eksempel tolker den danske forfatteren og samfunnsdebattanten Jens-Martin Eriksen kanonprosjektet som et nasjonalkonservativt forsøk på å bruke lutheransk kristendom som bolverk mot islam.

Kasper Støvring lar seg ikke affisere av kritikken. Han synes at Danmarkskanonen nettopp bør være et slikt bolverk.

– Ikke fordi islam skal demoniseres, men fordi kristendommen har skapt de fantastiske samfunnene og mange av de godene vi nyter i dag. Ikke-vestlige innvandrere, herunder muslimer, er selvsagt velkomne til å bli en del av denne kulturen, sier han.

Da Haarder i fjor la fram sine planer om en kanon over danske samfunnsverdier, møtte han motbør også fra politisk hold. Marianne Jelved i partiet Radikale Venstre mente at initiativet var uttrykk for en «herrementalitet».

Også Suzanne Brøgger synes den danske kulturministeren går for langt i å fram­heve den danske kulturens overlegenhet.

– Det eksisterer en slags angst i Danmark for at vi kommer til å bli oversvømmet av utlendinger, og at vår kultur står for fall. Men det er nettopp når man står svakt, at man er tilbøyelig til å se på seg selv som bedre enn andre.

– Kan ikke en liste over sentrale samfunnsverdier, som for eksempel likestilling, være et nyttig verktøy for å integrere nyankomne?

– Det er nok både og. Jeg tror det kan være nyttig å tydeliggjøre de uskrevne kodene i samfunnet vårt. Samtidig mener jeg Danmarkskanonen er utslag av en nasjonalkonservativ aktivisme som kan virke ekskluderende, sier Brøgger, og legger til:

– Hvis man er en forfulgt minoritet eller traumatisert flyktning, har man nok mer bruk for medmenneskelighet enn for en kanon.

Ønsker norsk kanon

«Nasjonalkonservativ aktivisme»? Det høres ikke ut som noe vi vil ha i Norge.

Mens Danmark i løpet av 2000-tallet har vært gjennom en rekke ulike kanondebatter, blant annet om litteratur, kultur, historie og demokrati, har Norge vært forskånet for slike diskusjoner.

Men Bertel Haarders Danmarkskanon har ikke gått upåaktet hen hos vår egen kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

I et internt dokument Klassekampen har fått tilgang til, kommer det fram at Helleland har bedt om mer informasjon om det danske kanonprosjektet.

Foranledningen var et nordisk kulturministermøte i København 2. november, hvor Bertel Haarder orienterte nordiske kolleger om sitt kulturpolitiske initiativ. Dagen etter ble det sendt et brev fra det norske kulturdepartementet til det danske kulturministeriet, hvor det framgår at Helleland fant redegjørelsen «svært interessant».

Men trenger vi en liknende kanon over sentrale samfunnsverdier i Norge?

Det mener forfatter og samfunnsforsker Asle Toje. Han har skrevet flere bøker om nasjonalstatens rolle i dagens Europa, og er ikke i tvil om at vi bør gjøre som danskene og etablere en kulturell kanon her hjemme.

– Danske politikere har forstått at nasjonen Danmark ikke er et ferdig prosjekt, men noe som må bygges kontinuerlig. I Danmark bor det seks millioner mennesker med seks millioner ulike livs­anskuelser. For å betone hva som forener disse seks millioner menneskene, har danskene valgt å aktualisere sin egen kulturarv, og det tror jeg er klokt, sier han.

Toje frykter nemlig en situasjon der noen blir norskere enn andre.

– I vårt språk og i vår kultur er det mange ulike markører vi som er født og oppvokst i landet, tar for gitt. Hvis jeg kommer med en referanse til janteloven eller Terje Vigen eller «Den røde rubin», vet du veldig godt hva jeg sikter til, men det gjør ikke nødvendigvis innvandrere.

«Ledekultur»

Vi må derfor ha en plan for hvordan våre nye landsmenn skal kunne lære seg slike koder, mener Toje.

– Det er nettopp dét danskene forsøker å gjøre noe med, og vi bør følge etter. Men jeg er opptatt av at vi ikke skal knesette en ultrakonservativ kanon. Alle skal med.

– Vi kommer vel ikke utenom at slike kanonprosjekter uttrykker konservative og nasjonalistiske verdier?

– Nordmenn er veldig fedrelandskjære, vi er en gammel nasjon med en tykk felles kultur. Men vi har en politisk elite som av bekvemmelighetsgrunner later som om vi er et multikulturelt samfunn med en tynn kultur.

Den norske samfunnsdebattanten Mohamed Abdi, som skriver mye om integreringsspørsmål, har heller ingenting imot kanonprosjektene danskene er så opptatt av. I likhet med Toje oppfatter han Danmarkskanonen som et forsøk på å etablere et fellesskap for alle som er en del av det danske samfunnet.

– Jeg er opptatt av det tyske begrepet «Leitkultur», som ble introdusert av den tysk-arabiske sosiologen Bassam Tibi på slutten av 1990-tallet. Han var opptatt av hva som var de grunnleggende ideene i den tyske kulturen, og mente det kunne danne grunn­laget for et fellesskap for alle som bor i Tyskland – noe som kunne være en ledekultur for alle, sier Abdi.

Og det er slik han også oppfatter den danske diskusjonen om kanoniserte samfunnsverdier.

– Det handler vel om å finne fram til noen grunnleggende verdier som kan forene folk med minoritetsbakgrunn og dansker som har litt mindre pigmenter i huden, sier han.

Abdi har heller ingen problemer med at «den kristne kulturarv» er foreslått kanonisert.

– Det er jo ikke slik at den kristne kulturarven må brukes i en kamp mot folk som har en annen religion. Jeg tror faktisk det er lettere å bli integrert i et samfunn med klare verdier og en tydelig identitet, sier han.

– Ekskluderende

Samfunnsforsker Olav Elgvin er ekspert på spørsmål som berører innvandring, integrering og islam. Han har liten tro på at en verdikanon vil løse utfordringene Danmark står overfor.

– Spontant synes jeg det høres ut som et litt merkelig prosjekt, sier Elgvin på telefon fra Bergen.

Han mener man kan tolke kanonen som et uttrykk for ekskluderende danskhet i møte med det fremmede. Elgvin viser til at normer og verdier i et samfunn først får betydning i praktiske sammenhenger. Det er ikke så lett å lære om likestilling eller den kristne kulturarven ut fra en liste.

– Det er først når man møter disse verdiene i hver­dagen, at man kan lære noe – for eksempel ved at man erfarer hvordan et brudd på normen om likestilling blir sanksjonert, sier han.

At verdien «den kristne kulturarv» er blitt foreslått til Danmarkskanonen, men at den ikke inneholder et ord om islam, kommer ikke som noen overraskelse på den drevne innvandringsforskeren.

– Dersom en slik kulturkanon skal fungere integrerende, må den utformes på en måte som gjør at innvandrere også kan relatere til den. De som skal integreres, må få mulighet til å gjøre den til sin egen, sier Elgvin, og tilføyer:

– Hvis man skal etablere noen kulturelle rammer som det danske folk skal ha til felles, må man ta høyde for at Danmark er blitt et flerkulturelt samfunn. Det betyr at man ikke kan late som om alt er nøyaktig som før. Og det betyr at en slik kulturkanon må inkludere det nye samfunnet, sier han.

– Kunne vi selv hatt nytte av å definere vårt eget samfunn gjennom en Norges­kanon?

– I prinsippet trenger det ikke være en dårlig idé. Men å kopiere det danskene har gjort, det er jeg nok skeptisk til. Jeg tror heller ikke denne Danmarkskanonen vil føre til bedre integrering i Danmark enn hva vi har her hjemme.

Coda

På spørsmål fra Klassekampen om Linda Hofstad Helleland vil stille seg i spissen for et liknende kanonprosjekt her hjemme, sender kultur­departementet følgende svar via sin informasjonsavdeling:

«Det er både bra og naturlig at de nordiske kulturministrene og -departementene utveksler informasjon og opplysninger om aktuelle kulturpolitiske satsinger […]. Vi er ikke kjent med planer om å etablere en Norgeskanon, og det foreligger ingen forslag om dette i Kulturdepartementets budsjettproposisjon».

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. desember 2016 kl. 14.48
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.