Klassekampen.no
Lørdag 19. november 2016
Høyrefløyen i Nobelkomiteen aktiv i kampanje mot fredsprisen til biskop Hélder Câmara:
Blokkert av Høyre-topper
Undersak

En folkehelt

Hélder Câmara nådde ikke opp i Nobelkomiteen, men han ble mottatt som en folkehelt. Festsalen i Oslo Rådhus var full da han kom til Norge for å motta Folkets Fredspris 1. februar 1974.

Prisbeløpet ble på mer enn 500.000 kroner, et anseelig beløp i 1974. Penger var samlet inn i blant annet menigheter, fagforeninger og frivillige organisasjoner landet over. Det ble også arrangert fakkeltog for Càmara denne dagen.

Festmøtet for Câmara ble overført på tv, og kringkastingsorkesteret spilte. Møtet ble åpnet av Oslos veteranordfører Brynjulf Bull (Ap).

Den brasilianske erke­biskopen var flankert av Bull, aksjonskomiteens leder Egil Ytrearne og den unge presten Gunnar Stålsett, som hadde stått sentralt i arbeidet for å hedre Càmare med en alternativ fredspris.

Katolske kandidater har tradisjonelt hatt problemer med å nå opp til fredsprisen i det protestantiske Norge, noe som kan ha spilt inn i Nobelkomiteen. Men Câmara hadde fått bred støtte fra den lutherske verdens­bevegelsen, noe som også ble understreket i Rådhuset.

Fagforeningslederen Ragnar Kalheim var blant talerne, tre måneder før han døde brått, bare 47 år gammel.

Kalheim framhevet Câmaras engasjement for dyptgripende sosiale, økonomiske og politiske endringer i Latin-Amerika.

– Câmara arbeider for et sosialistisk demokrati. Vi må kjempe for at sosialismen skal seire også i vårt land, sa Kalheim.

LEKK: Høyre-toppene Bernt Ingvaldsen og Sjur Linde­brække fungerte som agenter i Nobelkomiteen for Brasils ­militærregime, for å hindre at biskop Hélder Câmara fikk Nobels fredspris på 1970-tallet, viser ny bok.

fredsprisen

Den radikale frigjøringsteologen Hélder Câmara var ved inngangen til 1970-tallet en sterk kandidat til å få Nobels fredspris, mens hans hjemland Brasil og flere latinamerikanske land var styrt av militære.

Brasils regjering gjorde i flere år alt den kunne for å undergrave Câmaras kandidatur, i allianse med sterke norske næringslivsinteresser og også Høyres representanter i Nobelkomiteen.

Dette forteller journalist Stig Arild Pettersen i en autorisert biografi om Erling Lorentzen, som foreligger i dag.

Brasils press førte fram. Câmara fikk aldri fredsprisen, men kom til Norge for å motta Folkets Fredspris i 1974 (se undersak).

Fakta:

Hélder Câmara:

• Don (biskop) Hélder Câmara (1990–1999) fra Brasil var en av den såkalte frigjøringsteologiens fremste personligheter da Latin-Amerika var preget av militærdiktaturer.

• Han var flere ganger favoritt til å få Nobels fredspris.

• En ny biografi om Erling Lorentzen forteller hvordan Høyre-topper i Nobelkomiteen og næringslivsledere samarbeidet med Brasils ambassadør i Oslo for å motarbeide Câmaras kandidatur.

• Câmara var katolsk erkebiskop av Olando og Recife fra 1964 til 1984.

• Han fikk Folkets Fredspris i Norge i 1984 og æresbevisninger i mange land.

Som en sil

– Høyres stortingspresident Bernt Ingvaldsen var nestleder i Nobelkomiteen. Sjur Lindebrække var varamedlem og fungerte tidvis som fast medlem. Han hadde da vært formann i Høyre i åtte år. Jeg har funnet dokumenter som viser at disse to over tid skaffet fortrolig informasjon fra Nobelkomiteen til Brasils ambassadør i Oslo og forretningsfolk som innbitt bekjempet Câmara, sier Pettersen til Klassekampen.

Forretningsmannen Tore Munck, som drev stort i Brasil, «sørget for at Nobelkomiteen lakk som en sil» ved å operere som bindeledd mellom Brasils ambassadør og Ingvaldsen og Lindebrække, skriver Pettersen i boka.

Dette samarbeidet pågikk i fire år, da Nobelkomiteen alltid klarte å finne en annen vinner. Unntaket var 1972, da prisen til Câmara-tilhengernes bestyrtelse ikke ble delt ut.

Foretrakk Kissinger

I 1970 ble prisen tildelt landbruksforskeren Norman Borlaug for hans «grønne revolusjon», i 1971 til Willy Brandt for hans «Ostpolitik», og i 1973 til USAs utenriksminister Henry Kissinger og Vietnams forhandler Le Duc Tho for fredsavtalen som skulle avslutte Vietnam-krigen.

Denne tildelingen er en av de mest omstridte i fredsprisens historie, og Le Duc Tho nektet å motta den. Senterpartiets Einar Hovdhaugen og Venstres Helge Rognlien trakk seg fra komiteen, og flere tusen demonstrerte i Oslo på nobeldagen 10. desember.

Bernt Ingvaldsen forsvarte prisen, sammen med komitéleder Aase Lionæs og John Sanness fra Arbeiderpartiet.

Stolte rapporter

– Dokumentasjon om Brasils vellykkede kampanje finnes i rapporten fra en sannhetskommisjon om behandlingen biskop Câmara fikk, som kom ut i fjor. Her er en rekke dokumenter som med stolthet beskriver hvordan Oslo-ambassadøren Jaime de Souza Gomes blant annet hadde bidratt for å diskreditere Câmara blant Nobelkomiteens medlemmer, sier Pettersen.

Erling Lorentzen (93) er skipsredersønn, Linge-offiser fra krigen og kongens svoger, enkemann etter prinsesse Ragnhild. Han har siden midt på 1950-tallet bodd i Rio de Janeiro, som en framtredende og omstridt industrileder.

Forsvarte militærstyret

Lorentzen var ifølge Pettersens beretning helhjertet tilhenger av det brasilianske militærregimet, som varte fra 1964 til 1985, og en like svoren motstander av fredsprisen til Hélder Câmara.

Han mente at landet var på rett vei ut av økonomisk og sosialt kaos, og at alternativet som Câmara representerte, ville bety kommunisme eller anarkisme. Han var særlig avskrekket av revolusjonen på Cuba i 1959.

– Lorentzen står fortsatt fast på sitt hovedsyn på dette. Det skal sies at militærstyret i Brasil artet seg mindre brutalt enn i land som Argentina og Chile, sier Pettersen.

Myndighetene i Brasil prøvde politiske, diplomatiske og økonomiske strategier for å motarbeide Camara som fredspriskandidat. Pettersen ser klare paralleller til Kinas press mot Norge etter fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010.

Norge fikk klar beskjed om at en pris til Câmare kunne forsure forholdet til Brasil og skape problemer for næringslivet. Blant de utsatte var Borregaards selskap i Brasil, der Lorentzen var styreleder.

«Vi kan komme til å tape en god del ‘good-will’ hos myndighetene hvis Câmara får fredsprisen, Det er good-will som vi i høy grad trenger for vår skipsfart, SAS og industrier som Borregaard m.fl», skrev den norske ambassadøren i Brasil hjem til Utenriksdepartementet.

Lindebrække-prisen

Sjur Lindebrække gikk fra 1976 til 1981 inn som fast medlem av Nobelkomiteen.

Han blir omtalt som «det moderne Høyres far» etter formannsperioden på 1960-tallet. Høyre deler årlig ut Sjur Lindebrækkes Pris for Demokrati og Menneskerettigheter.

Det er foreløpig vanskelig å etterprøve Ingvaldsens og Lindebrækkes rolle i Nobelkomiteens drøftelser av Hélder Câmara. De interne utredningene av kandidatene er klausulert i 50 år, og det føres ikke referat fra komiteens avsluttende møter.

alfs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2016 kl. 11.32