Mandag 14. november 2016
VIL OPP: Helena Bozicevic, tillitsvalgt for hotellarbeiderne ved Scandic Helsfyr Hotel, mener lønnen for hotellarbeiderne er urettferdig lav.
Den lavest lønte tidelen har nesten ikke hatt reallønnsvekst siden 2008:
Lavtlønte sakker etter
STØRRE SKILLER: Den fattigste tidelen av arbeiderne har fått en stadig mindre del av kaka siden 1997. – Det oppleves blodig urettferdig, sier hotellarbeider Helena Bozicevic.

Arbeidsliv

– Vi er en B-klasse når det gjelder lønn. Vi henger etter i lønnsutviklingen, sier Helena Bozicevic til Klassekampen.

Hun er tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Scandic Helsfyr Hotel, der hun har jobbet i 35 år.

En rapport fra Senter for lønnsdannelse gir Bozicevic rett: Hotell- og restaurantarbeidere tilhører det lavest lønte sjiktet i Norge, sammen med blant andre butikkarbeidere og de som jobber i bemanningsselskaper. Blant servitører tilhører nesten halvparten de lavest lønte. Og én av fire av dem som jobber med overnatting, er blant de lavest lønte.

Fakta

Rapport om lavtlønte:

• Bård Jordfald og Ragnar Nymoen ved Senter for lønnsdannelse utga nylig rapporten «Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?»

• Rapporten analyserer utviklingstrekk blant de 10 prosentene som tjener minst.

• Fra 2006 til 2015 økte lønningene i samfunnet med 42,1 prosent. For de 10 prosentene med lavest lønn økte den med 24,2 prosent, mens de ti prosent høyest lønte økte med 46,4 prosent. Det er særlig lavtlønte i privat sektor som har sakket akterut.

Urettferdig utvikling

Rapporten analyserer utviklingen for de 10 prosent lavest lønte i arbeidslivet de siste årene:

I 1997 tjente de 10 prosent lavest lønte i alt 6,4 prosent av all lønn. I 2015 var de nede i 5,2 prosent. De 10 prosentene som tjener best, økte i samme periode sin andel fra 18,1 til 19,8 prosent.

Fra 2008 til 2015 hadde de lavest lønte en reallønnsøkning (etter at prisstigning er trukket fra) på beskjedne 0,5 prosent.

– Det oppleves blodig urettferdig. Det er vi som har skapt kapitalen, det er ikke de som sitter på kontorene som gjør det, sier Bozicevic om lønnsutviklingen til de som tjener minst.

Rapporten fra Senter for lønnsdannelse trekker fram flere elementer for å forklare den dårlige lønnsutviklingen for de lavest lønte. Et sentralt element er graden av fagorganisering.

I de arbeidergruppene som utgjør de 10 prosent lavest lønte, er de aller fleste områder som historisk har hatt lav andel fagorganiserte. Det gjelder også hotell- og restaurantarbeiderne, som Bozicevic tilhører.

Utviklingen har heller ikke gått i riktig retning: Rapporten oppsummerer at de «i stadig større grad jobber i en virksomhet som er uorganisert».

I 2000 jobbet 35 prosent i tariffbundne virksomheter. I 2007 hadde det økt til 39 prosent. Men så raser det nedover, og i 2012 jobbet kun 25 prosent av de lavest lønte i tariffbundne bedrifter.

Da Bozicevic begynte å jobbe på Helsfyr-hotellet, var det eid av LO og de hadde tariffavtale. Det betyr noe for arbeidshverdagen, ikke bare lønnen, sier hun.

– Før jeg begynte her, hadde jeg ikke lønn etter tariff, og det var veldig travelt. Her var det tariff og det var begrenset hvor mange bord hver servitør skulle betjene, for det var viktig at vi ikke skulle slite oss ut, sier hun

I 1993 ble hotellet solgt til Rica, og for to år siden kjøpte Scandic opp hele Rica-kjeden. Arbeidsdagen er ikke helt som da hotellet var eid av LO, men Bozicevic forteller at de er godt bemannet i restauranten.

Flere utlendinger

Som i resten av arbeidsmarkedet har de som jobber i lavinntektsgruppene norsk landbakgrunn. Men det er i endring. I 2000 hadde 94 prosent av de lavest lønte norsk bakgrunn. I 2012 var andelen med norsk bakgrunn 79 prosent.

Den største endringen skyldes stor innvandring fra EU-land, men også andelen innvandrere fra land utenfor EU har økt kraftig.

Historisk har de fleste i lavinntektsgruppa vært kvinner. Slik er det fortsatt, men fordelingen har blitt jevnere. I 2012 var 53 prosent av de lavest lønte kvinner, mot 62 prosent i år 2000.

Gruppa med lavtlønte har blitt yngre i perioden. Det skyldes i all hovedsak store kull med unge arbeidere med norsk bakgrunn. Mens alderen for de med norsk landbakgrunn av de lavest lønte gikk ned, har den gått litt opp for innvandrerne.

Vervet medlemmer

Tidligere i år gikk Fellesforbundet, som organiserer hotell- og restaurantarbeidere, til en fire uker lang streik ved hotellene for å få rett til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger.

Bozicevic sier streiken gikk gemyttlig for seg.

– Ledelsen kom med kaffe og kake til oss under streiken. Vi hadde ikke problemer verken under eller etter streiken, sier hun.

Streiken ga et massivt innrykk av nye medlemmer. Før streiken begynte hadde forbundet om lag 7500 hotell- og restaurantarbeidere som medlemmer. I løpet av streiken vervet de 1000 flere.

Bozicevic ser fram til å skulle forhandle for å få bedre lønn lokalt.

– Når bedriften gjør det bra, bør alle få dele kaka. I tillegg mener jeg det bør lovfestes at vi i denne bransjen ikke har lønn som er lavere enn en viss prosent av det industrien har. Men nå er vi så langt etter at det ikke kan løses på et år eller to, sier hun.

paalh@klassekampen.no

astridkristiner@klassekampen.no

Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.