Mandag 14. november 2016
LYS: Etter at neisida vant folkeavstemningen om fredsavtalen i Colombia, inngikk partene en ny avtale i helga. Her fra en fredsmarkering i Cali i oktober. 8FOTO: UIS ROBAYO, AFP/NTB scanpix
Regjeringen i Colombia og Farc-geriljaen er enige om ny fredsavtale:
Har tent nytt håp om fred
GERILJA: Farc-soldater ved San Vicente del Caguan, avbildet i 1999. 8 8FOTO: Marcelo SALINAS, AFP/NTB scanpix
LEDER: President Juan Manuel Santos får Nobels fredspris i år. FOTO: REUTERS/NTB scanpix
I LAND: Lørdag ble partene i Colombia enige om en ny fredsavtale. Nå spørs det om den godtas av landets opposisjon og nei-side.

Colombia

Lørdag kunngjorde regjeringens forhandlingsleder Humberto de la Calle og Farc-geriljaens forhandler Ivan Marquez i Cubas hovedstad Havanna at de er enige om en ny revidert fredsavtale. Cuba har spilt en sentral rolle i meklingen, mens Norge har deltatt som tilrettelegger.

Avtalen gir håp om at det settes strek for en blodig konflikt som har kostet over 260.000 mennesker livet og drevet åtte millioner mennesker på flukt i landet.

I september i år ble den tidligere fredsavtalen nedstemt i en folkeavstemning med 50,2 prosent, etter fire års intense forhandlinger.

Den nye avtalen imøtegår en del av nei-sidas krav til forbedringer. Det er ikke klart om den skal legges ut for en ny folkeavstemning eller om den skal behandles i landets nasjonalforsamling. Grunnloven pålegger ikke en ny folkeavstemning.

– Det har vært 15 dager og netter med intensive forhandlinger med Farc. Den nye avtalen gir nye muligheter, først og fremst til å forene oss, sa forhandlingsleder De la Calle, og la til at den nye avtalen «er mye bedre enn den første».

– Nå gjenstår det å implementere avtalen for å sikre fred i Colombia, uttalte Marquez.

Fakta

Fredsavtalen:

• Colombias regjering og Farc-geriljaen ble lørdag enige om en ny fredsavtale. Den forrige ble nedstemt i en folkeavstemning i september.

• Farc-geriljaen ble opprettet i 1964 og er Colombias største opprørsgruppe.

• Minst 260.000 mennesker er blitt drept i krigen. Kampen har stått om en mer rettferdig fordeling av jord og andre goder.

Omstridt

Den nedstemte avtalen sikret Farc-soldater og regjeringssoldater som hadde gjort seg skyldig i overgrep, samfunnstjeneste istedenfor fengselsstraff.

Dessuten skulle Farc få utnevnt et antall plasser i nasjonalforsamlinger med talerett, men uten stemmerett, inntil geriljaen får etablert seg som politisk parti og kan delta i valg. Farc skulle dermed bli en del av det etablerte politiske landskapet i landet.

Nei-sida, som ledes av den tidligere presidenten Álvaro Uribe, mente avtalen var for myk. Uribe krevde blant annet at strafferammen for overgrep under konflikten skulle strammes inn, og at Farc skulle utestenges fra politisk deltakelse.

Ny avtale

Den nye avtalen som partene ble enige om lørdag, har endret flere av punktene rundt rettsforfølgelse av soldater på begge sider av konflikten som har gjort seg skyldige i overgrep. De la Calle kunngjorde at partene har utarbeidet detaljer for hvordan og hvor de som blir dømt for krigsforbrytelser skal sone sine straffer.

Den nye avtalen omfatter også en plan om kartlegging av Farc-geriljaens eiendommer og penger, som blant annet skal brukes til å utbetale kompensasjoner for konfliktens ofre.

I tilfeller der parter i konflikter finnes skyldig i narkotikahandel, skal disse falle inn under den kolombianske straffeloven.

Klausulen som sikret oppnevnte parlamentsseter, er fjernet, men Farc er ikke utestengt fra politisk deltakelse framover.

– Vi vil ikke utdele parlamentsseter til Farc. De vil måtte delta i valg for å sikre seg seter, og de vil ikke innta regjeringsposisjoner. Men ja, det betyr at de kan komme til å gjøre det om de blir valgt, sa president Juan Manuel Santos i en tv-tale lørdag.

Santos er tildelt Nobels fredspris i år for sitt arbeid med å skape fred i Colombia.

Uribe har ifølge BBC uttalt at den nye avtalen «ikke går langt nok», og det er dermed uvisst om Santos får flertallet med på den nye reviderte fredsavtalen.

Jobber for fred

Forrige måned startet myndighetene i Colombia forhandlinger med ELN-geriljaen, landets nest største etter Farc. Venezuela, Norge, Cuba, Chile, Brasil og Ecuador stiller som garantister under forhandlingsprosessen.

Farc-, og ELN-geriljaen er begge venstreradikale grupper som siden 1960-tallet har vært i krig med sentralmyndighetene i Colombia. Begge ønsker en sosialistisk stat med en mer rettferdig sosial fordeling av landets goder.

amal.wahab@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.