Lørdag 12. november 2016
INN I FRAMTIDA: Regjeringen og Arbeiderpartiet har forkastet klimamålene for 2020 og ser mot 2030. Klimaministeren er overbevist om at man vil lykkes med de store kuttene i norske utslipp man har forpliktet seg til ovenfor EU. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
• Årlige CO2-kutt for EU for å nå 2030-mål er 0,5 prosent • Norge må kutte 3,5–5 prosent
Må kutte ti ganger så mye
Vidar Helgesen
PRØVER IGJEN: Norge har lovet EU å kutte CO2- utslipp med 40 prosent innen 2030. For å komme i mål må andelen årlige norske utslippskutt være opptil ti ganger høyere enn i EU.

Klima

Regjeringen har droppet alle ambisjoner om å nå de omfattende klimakuttene for 2020, vedtatt i klimaforliket.

Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ble lagt fram torsdag, gjør det klart at heller ikke de har noen planer om å kutte de sju millionene tonn CO2 som Stortinget har vedtatt må bort innen 2020.

Nå gjør regjeringen og Ap det norske politikere tradisjonelt har gjort når de ikke når vedtatte klimamål: Øker ambisjonsnivået og skyver målsettingene fram i tid.

Fakta

Klimakutt i 2030:

• Regjeringen og Arbeider­partiet har gitt opp å nå klimaforlikets mål om å kutte norske utslipp med sju millioner tonn CO2 innen 2020.

• Nå er fokus på 2030. Norge har avtalt med EU å redusere klimautslippene med 10,5 millioner tonn, nær 20 prosent av totale utslipp.

• Klimaminister Vidar Helgesen lover at store deler av kuttene skal tas i Norge.

2030 er det nye 2020

Flertallet på Stortinget retter nå blikket mot år 2030. Da har Norge lovet EU å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005-nivå. Kvotepliktig sektor omfatter områder som industri og oljesektoren, så avtalen innebærer omfattende kutt på områder som transport, oppvarming og landbruk.

Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må kutte årlig utslipp av CO2 med 10,5 millioner tonn innen 2030. Det er tilsvarer utslipps­kuttene man ville oppnådd hvis man fjernet samtlige biler og trailere fra norske veier.

Ti ganger mer i året

Klima- og miljødepartementet har sammenliknet behovene for årlige kutt i Norge for å nå 2030-målene, med EU-landene.

Tallene viser at EU vil kunne nå målet om 40 prosent utslippskutt med en årlig reduksjon i samlede utslipp på rundt en halv prosent.

Norge må få til årlige utslippskutt på mellom 3,5 og 5 prosent for å komme i mål. Altså må Norge årlig kutte mellom sju og ti ganger så mye som EU, for å oppfylle klima­forpliktelsene sine.

I motsetning til samtlige EU-land med unntak av Bulgaria, har Norge så langt ikke lykkes med å kutte CO2-utslipp. Fra 2014 til 2015 økte utslippene med 1,5 prosent, og det ligger an til økning også i 2016.

Må kutte hjemme

– Hvis man lykkes med store kutt i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, vil det være begynnelsen på et nytt kapittel i norsk klimahistorie, sier Asgeir Tomasgard, professor i industriell økonomi ved NTNU.

Professoren frykter imidlertid at punktet i avtalen med EU om såkalte fleksible mekanismer gjør at Norge vil ende opp med å kjøpe seg unna forpliktelsene sine ved å betale for klimakutt i andre land, slik man har gjort tidligere.

– Politikerne må sende et klart signal om at det aller meste av disse kuttene skal tas her hjemme. Hvis man ikke kommer i mål med store nasjonale omstillinger, tror jeg toget har gått for målsettingen om å bli karbon­nøytrale innen 2050, sier Tomasgard til Klassekampen.

Skylder på Stoltenberg

Klimaminister Vidar Helgesen (H) er optimistisk på vegne av de nye målene.

– Norge er forpliktet til å kutte syv til ti ganger så mye som EU i året, er det mulig å få til?

– Ja, jeg mener det er realistisk, omstillingen er allerede i gang. Det nye er at vi må levere en årlig rapport om hvordan vi ligger an med målene til EU, og hvis vi havner bakpå, kan vi få tilleggsforpliktelser, sier han.

Helgesen er enig i at størsteparten av kuttene må tas i Norge.

– Æraen da Norge kunne kjøpe seg vekk fra klimaforpliktelsene sine, er forbi, sier han.

Helgesen legger mye av ansvaret for at Norge ligger etter med klimakutt på tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Stoltenberg var tilhenger av å gjøre mest mulig effektive klimainvesteringer i utlandet, heller enn å innføre mindre kostnadseffektive tiltak i Norge.

– Vi kan ikke fortsette Stoltenberg-doktrinen. Vi har forpliktet oss ovenfor både FN og EU til å bli et lavutslippssamfunn, sier Helgesen.

jos@klassekampen.no

Onsdag 29. januar 2020
VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.
Tirsdag 28. januar 2020
OMKAMP: For fem måneder siden brukte Erna Solberg 20 milliarder kroner på bompengeforliket som skulle berge regjeringen. Nå varsler Frp at avtalen ikke gjelder lenger.
Mandag 27. januar 2020
HJELP: Universitetet på Ås kan allerede i år bli tvunget til å gi fra seg byggene sine til Statsbygg. Tillitsvalgte frykter økt husleie.
Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.