Klassekampen.no
Torsdag 10. november 2016
OPPRØR: Donald J. Trumps seier i presidentvalget og Bernie Sanders oppslutning i Demokratenes primærvalg er et klasseopprør i USA, mener statsviter Øyvind Østerud.
Statsvitenskap-professor mener Trump-seieren er et klasseopprør mot eliten i USA:
«Et massivt opprør
Undersak

– Glemmer folket i folkestyret

Utenriksminister Børge Brende (H) svarte i går i Stortingets spørretime på hvordan han ser på presidentvalget. SV-leder Audun Lysbakken var ikke imponert.

– Det vi så i spørretimen var en stor runde ønsketenking fra regjeringen. De forutsetter at Trump ikke har ment noe med det han sa i valgkampen. Det er noe naivt, sier han.

SV-lederen peker i stedet på økonomisk ulikhet:

– Dette viser hvor dyp samfunnskrisa i USA er – en ulikhetskrise og en tillitskrise.

Sps leder Trygve Magnus Slagsvold Vedum mener eliten har mistet folket på veien:

– Vi mener det er en oppskrift på konflikt at forskjellene øker i så mange vestlige land. Den medisinen som har blitt framført av Brende og hans likesinnete er noe av grunnen til at dette skjer. Ved å svekke folkestyret forsterker en denne utviklingen.

– Det er ikke rart at det oppstår eliteforakt når en glemmer folket i folkestyret. Trump har fått støtte fra halvparten av velgerne. Det er stort sett bra folk. Selv om jeg syns retorikken er ekstremt fremmed og trist, kan vi ikke mene at halvparten av et annet lands folk er dumme.

PROTEST: Det var den amerikanske globaliseringens tapere som sørget for at USAs 45. president skal hete Donald J. Trump. Det mener statsvitenskap-nestoren Øyvind Østerud.

USA

– Trumps valgseier er et massivt opprør mot de økonomiske og politiske elitene i USA, som mange med stor rett har regnet Hillary Clinton som en del av, sier Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han forklarer utfallet av presidentvalget med en voldsom misnøye i USAs marginaliserte arbeiderklasse og i utsatte deler av middelklassen. Ifølge Østerud skyldes misnøyen tiår med økende sosiale og økonomiske forskjeller, av­industrialisering, ekstremt lave lønninger og utflytting av arbeidsplasser.

Trumps skepsis til frihandel, snakk om vern av grensene og hans harde linje mot utflytting av arbeidsplasser appellerte til denne misnøyen, forklarer han.

Fakta:

Handelsavtaler:

• Amerikansk økonomi er knyttet til verden blant annet gjennom en lang rekke frihandelsavtaler.

• TTP (Trans-Pacific Partnership) er en avtale mellom USA og elleve andre land rundt Stillehavet.

• TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale mellom USA og Europa. Denne er ikke ferdigforhandlet.

• Barack Obama har vært opptatt av å få på plass disse og andre avtaler. Også Hillary Clinton støttet dem da hun var utenriksminister, men har uttalt seg mer kritisk seinere. Kritikerne mener at avtalene skader den amerikanske sysselsettingen.

Protest mot globalisering

Østerud mener Demokratene langt på vei har seg selv å takke for nederlaget. I en kronikk i mandagens Aftenposten skriver han at selv om globalisering og internasjonalisering har tjent mange, har den også mange tapere. Og:

«Det var Bill Clinton og demokratene som gjorde globalisering til en feiret samtids­diagnose midt på 1990-tallet», skriver han.

Østerud mener Bernie Sanders overraskende store oppslutning i Demokratenes primærvalg er en del av det samme velgeropprøret som i går trosset statsvitenskapens teori om at et topartisystem tvinger partiene til å kjempe om moderate velgere i midten.

– Nå var det fløyene som satte dagsorden. Sanders og hans budskap om sosial utjevning appellerte til mye av denne samme misnøyen som Trump. Det må ses i sammenheng.

– Så valget var en protest mot globalisering?

– Ja, det mener jeg er presist. Selv om utenrikshandelen til USA ikke er ekstremt stor, har konkurransen med lavkostland ført til tap av arbeidsplasser og lave lønninger.

– Hva gjør den politiske eliten i USA nå, tror du?

– Det blir spennende å se! Er de noenlunde rasjonelle, går de i seg selv. Men de har jo fortsatt sine interesser å tjene, som går motsatt vei enn folkeviljen.

– Hva kan den marginaliserte arbeiderklassen som har stemt fram Trump, vente seg nå?

– Det er et verre spørsmål. Han kan blant annet si opp frihandelsavtaler og sette i gang omfattende bygging av infrastruktur med lånte penger, og håpe at det vil øke lønningene. Men når han samtidig har gått til valg på et program om lavere skatt, er dette selvsagt krevende. Trump har så langt ingen løsning.

Parallell til Brexit

Professoren mener Trumps seier i USA har klare paralleller til britenes brexit og Nasjonal fronts framgang under fjorårets regionvalg i Frankrike. Også Sverigedemokraterna nevnes.

– Burde meningsmålingsinstitutter og pressen i større grad sett dette komme?

– Absolutt. At de tok så feil, skyldes nok effekter vi kjenner til i statsvitenskapen, sier Østerud og viser blant annet til den såkalte Bradley-effekten.

Den innebærer at meningsmålinger overrapporterer politisk korrekte svar.

– Særlig i starten har nok folk vegret seg for å innrømme at de ville stemme Trump, samtidig som utvalgene har vært skjeve og svarprosenten lav, sier Østerud.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2016 kl. 14.04