Torsdag 3. november 2016
Elementært: Strømmegiganten Netflix har snappet de globale rettighetene til den populære BBC-serien «Sherlock» fra 150 tv-selskaper. FOTO: HARTWOOD FILMS
• Store strømmetjenester snapper populære tv-serier fra tv-kanalene • SVT har klaget til BBC
Netflix vinner tv-kampen
Vilde Schanke Sundet
Gunn Enli
NRK og SVT får ikke lenger vise tv- serien «Sherlock» fordi Netflix har kjøpt den. Nasjonale tv-kanaler blir nødt til å satse mer på eget innhold, sier forskere.

tv

Gjennom tre sesonger har Sherlock Holmes og doktor Watson løst krimgåter i tv-serien «Sherlock» på NRK og SVT. Nå er den populære serien snappet av strømmegiganten Netflix – som har sikret seg globale rettigheter til å vise den.

Mer enn 150 tv-selskaper får dermed ikke lenger vise serien, ifølge Aftonbladet.

– Det er synd at vi ikke har mulighet til å sende de nye sesongene av «Sherlock», men dette er ikke noe vi har kunnet påvirke. NRK er en liten aktør i verdenssammenheng, sier Fredrik Luihn, leder av innkjøpsavdelingen i NRK.

Kampen om rettigheter til populære tv-serier har tilspisset seg etter at globale aktører som Netflix og Amazon har vokst seg større.

I motsetning til nasjonale tv-kanaler er de opptatt av å sikre seg rettigheter til å vise film og tv-serier i hele verden. Netflix er nå tilgjengelig i over 190 land.

– Netflix gjør som enhver smart strømme­aktør: Kjøper populære tv-serier med verden som marked. For nasjonale kringkastere er dette et problem, sier Vilde Schanke Sundet, medieforsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Fakta

Netflix:

• Verdens største internett­baserte tv-selskap.

• Opprettet i 1997 som en side for filmutleie på nett.

• Introduserte strømming i 2007.

• Har 86 millioner abonnenter i over 190 land.

• I tredje kvartal 2016 omsatte selskapet for 2,2 milliarder dollar.

SVT er kritiske til BBC

SVT har tatt opp «Sherlock»-kjøpet med høyeste ledelse i BBC Worldwide, uten hell. BBC Worldwide selger og distribuerer tv-programmer fra BBC og andre tv-selskaper.

«Vi ville uttrykke vår skuffelse over avgjørelsen om å prioritere Netflix framfor SVT og de over 150 andre tv-selskapene som har etablert ‘Sherlock’ som varemerke og gjort serien til det verdens­fenomenet det er i dag», skriver Henrik Palm, innkjøpssjef i SVT, i en e-post.

Ifølge Palm er Netflix ekstremt sultne etter rettig­heter, og kan tilby store penge­summer som det er vanskelig for en lokal aktør å stå imot.

«Det virker som at de kjøpe­sterke internasjonale spillerne er her for å bli, og det øker ytterligere konkurransen på tv-markedet i Sverige for eksisterende nordiske og lokale aktører», skriver han.

Skifter beite

Strømmetjenestene har begynt å gå etter godt etablerte tv-serier. I fjor signerte de tidligere program­lederne av «Top Gear» en avtale med Amazon om å lage et nytt bilprogram, og science fiction-serien «Black Mirror», som hadde gått i to sesonger, ble kjøpt av Netflix.

Medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo sier at Netflix beveger seg mer i retning av de tradisjonelle tv-­kanalenes beite.

– Tv-serier som «Sherlock» har vært arvegodset til de tradisjonelle tv-kanalene. De betyr mye for identiteten til en kanal og kan brukes i merkevarebygging. Men nasjonale tv-kanaler taper i konkurransen om de store rettighetene, sier Enli, som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Hun peker på at Netflix tidligere har vært mest opptatt av nye og egenproduserte serier.

– Noe av det nettstrømmetjenestene mangler, er historie, tradisjoner og forankring i kulturen. Jeg tror de nå vil påberope seg litt historie, og gjøre grenseoppgangen mellom tradisjonelle tv-stasjoner og strømmetjenester mindre synlig, sier hun.

Satser mer på norsk

Vilde Schanke Sundet forsker på endringer i tv-bransjen. Hun sier at det foregår en posisjoneringskamp mellom tradisjonelle tv-kanaler og strømmetjenestene om innholdsrettigheter.

– For å møte konkurransen fra strømmeaktørene må norske tv-kanaler sitte på rettighetene selv, sier Sundet.

Hun tror dette er noe av grunnen til at norske tv-kanaler satser mer på egen­produsert tv-drama.

I høst er «Nobel» på NRK, «Frikjent» på TV 2 og «Aber Bergen» på TV3 blant de største produksjonene. Sundet forteller at de store strømmetjenestene er opptatt av to typer innhold: filmer og tv-serier som kan fylle et stort arkiv, og symbolserier som «Game of Thrones» og «House of Cards» som får mye oppmerksomhet og sikrer nye abonnenter.

«Sherlock» er et eksempel på sistnevnte, og Sundet mener det er en god strategi av Netflix å kjøpe globale rettigheter til en serie som allerede er godt likt og som mange er villige til å betale for.

– Denne strategien gjør at de nasjonale aktørene må tenke annerledes. Co-produksjoner blir mye viktigere: Da får man større budsjett og er sikret rettighetene til å vise innholdet i ettertid, sier Sundet.

De nordiske samarbeider

I Norden er det allerede god tradisjon for co-produksjoner. NRK har for eksempel co-produsert «Nobel» med Danmarks Radio, SVT og den islandske kringkasteren RUV, og «Lilyhammer 2» ble co-produsert med Netflix.

Fredrik Luihn i NRK forteller at kanalen også slår seg sammen med de andre allmennkringkasterne i Norden for å kjøpe rettigheter til det nordiske markedet.

– Vi har gjort felleskjøp i flere tilfeller for å være konkurransedyktige i situasjoner hvor det kommer pannordiske bud, sier han.

Det viktigste grepet tv-kanalene kan ta for å møte konkurransen fra de store aktørene, er å lage godt egeninnhold, mener Vilde Schanke Sundet.

– Seerne er blitt kresne og har fått god forståelse for hva godt tv-drama skal være. Det trenger ikke være så dyrt, bare se på hvor bra det går med «Skam». NRK har vært flinke til å endre seg og snappe opp tendenser, sier hun.

Gunn Enli tror at tv-kanalene må bli mer nasjonale.

– Vi ser allerede at de går mer for det stoffet som ikke er på det globale markedet, mot egenproduksjoner og serier som er rettet mot mindre markeder.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.