Onsdag 2. november 2016
BRANNVÅPEN: Bildet viser fosforbomber over en landsby på slettene øst for Mosul 20. oktober i år. Hvis fosforvåpen rammer sivile, er det snakk om brudd på folkeretten, ifølge Røde Kors.
• Brannvåpen brukt mot IS utenfor Mosul • Røde Kors advarer mot skader på sivile
Her faller fosforbombene
Undersak

Harde kamper

Irakiske spesialstyrker tok seg tirsdag inn i Mosul østfra, men møtte kraftig motstand fra Den islamske staten (IS).

Irakiske talsmenn hevdet alt mandag at spesialstyrker hadde gått inn i den IS-kontrollerte byen, noe som ikke var tilfelle. Ifølge BBC tok de irakiske styrkene seg først inn i utkanten av Mosul tirsdag og ble møtt med kraftig IS-­beskytning.

– Det blir skutt med håndvåpen og avfyrt rakettdrevne granater mot dem, rapporterer BBCs journalist, som reiser sammen med de irakiske spesialstyrkene.

– De møter mye hardere motstand enn vi har sett de siste dagene, rapporterer han videre.

De irakiske spesialstyrkenes oppgave er å rydde vei for en panser­divisjon fra den irakiske hæren, men denne befant seg tirsdag fortsatt rundt fem kilometer fra bygrensa.

Tirsdag opplyste en talsmann for spesialstyrken, general Sami al-Aridi, at de hadde tatt kontroll over den statlige tv-stasjonen i byen. Tv-stasjonen ligger helt øst i Mosul, i området der styrkene rykket inn.

Andre tropper fra regjeringshæren og kurdisk milits nærmer seg samtidig fra sør og nord, mens sjiamuslimsk milits prøver å ta kontroll over områder vest for byen.

Ifølge en talskvinne for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Ravina Shamdasani, drepte IS i helga 40 irakiske regjeringssoldater i Mosul-området og dumpet likene av dem i elva Tigris.

IS skal i morgentimene mandag også ha flyttet rundt 25.000 sivile fra Hammam al-Alil, som ligger sør for Mosul.

De sivile ble transportert i lastebiler og minibusser nordover og skulle trolig fraktes til Mosul for å brukes som levende skjold, sier Shamdasani.©NTB

2009: Dette bildet skal vise israelske fosforbomber som lander i skolegården til en FN-skole i Gaza, under krigen i 2009. To barn ble drept, og et dusin skadet.Foto: MOHAMMED ABED, AFP/NTB SCANPIX
BRANNVÅPEN: Den internasjonale koalisjonen mot IS har brukt en svært kontroversiell type bomber i slaget om Mosul. Klassekampens bilder fra fronten viser at skrekkvåpnene faller over en landsby midt i krigssonen.

IRAK

– What the fuck is that?

En peshmerga-soldat bryter ut i banneord. Ingen av de kurdiske soldatene har sett noe liknende før. Fra et høydedrag over landsbyen Bashiqa, ved frontlinjen mot Den islamske staten (IS), ser Klassekampen tykk hvit røyk bre seg over slettelandskapet.

Høyden ligger 15 kilometer øst for Mosul. Herfra er det mulig å se store deler av de flate slettene innover mot byen. På disse slettene har irakiske og kurdiske styrker de siste ukene drevet tung krig mot IS.

Jihadistene har bitt seg fast i lommer i små landsbyer langs veiene inn mot selve byen. Over en av landsbyene brer det seg nå tykk røyk fra to fosforbomber.

Bildefilene på kameraet viser klokkeslett og dato: Klokken var kvart over fire, den 20. oktober 2016.

Fakta

Hvitt fosfor:

• Granater med hvitt fosfor brukes først og fremst for å røyklegge slagmarken eller for å lyse opp og markere mål.

• Brenner med svært høy temperatur når det kommer i kontakt med luft, og det er svært vanskelig å slukke. Stoffet er svært giftig for alle organismer.

• Fosfor forårsaker ekstreme brannskader på mennesker og er derfor forbudt å bruke i områder med mange sivile.

• Israel har brukt hvitt fosfor i angrep mot Gaza i 2008–2009 og i Libanon i 2006. USA brukte våpenet mot Falluja i Irak i 2004.Kilde: NTB

Ikke kjent hvem som skjøt

Klassekampens bilder viser to eksplosiver med fosfor over en landsby ute på slettene mellom Bashiqa og Mosul.

Det er ikke klart hvem som sto bak bruken av fosforbombene, som er omstridte internasjonalt. Målet for våpnene er heller ikke på det rene. Ingen av partene i slaget har offentliggjort bruk av det kontroversielle våpenet.

Eksplosivene kan både skytes ut fra fly eller som granater fra artilleri. Klassekampen var ikke i stand til å avklare hvilken type fosforbombe bildene viser.

«Grusomme skader»

Klassekampens bilder er tatt samme dag som fotografen Bryan Denton fra The New York Times dokumenterte fosforbomber nord for landsbyen Karemlesh, i det samme området.

På bakgrunn av Dentons bilder publiserte Amnesty en pressemelding forrige fredag, der organisasjonen advarte mot bruken av våpnene.

«Hvitt fosfor kan forårsake grusomme skader, og brenne dypt inn i muskler og bein. Det er mulig at deler av materialet bare delvis vil brenne opp, og kan ta fyr igjen uker etter å ha blitt brukt», sier organisasjonens kriserådgiver Donatella Rovera.

Lager dype brannskader

Den typen fosfor som brukes i våpen, er i fast form og med en voksaktig konsistens. Når substansen kommer i kontakt med luft, selvantenner den, og skaper tykk hvit røyk.

Stoffet brenner ved svært høy temperatur og slukker ikke før det enten har brent opp, eller det går tomt for oksygen.

Fosfor som brukes i våpen, kleber seg til hud og klær og er svært vanskelig å få fjernet. Fosforbomber er derfor forbundet med svært alvorlige og dype brannskader.

Amnesty advarer mot å bruke fosfor i slaget om Mosul, på grunn av faren for at sivile blir rammet.

«Sivile som flykter fra kampene rundt Mosul, eller folk som forsøker å returnere til hjemmene sine, (...) står i fare for alvorlige skader, på tross av få synlige faretegn», heter det i pressemeldingen.

Røde Kors advarer

Hvitt fosfor brukes både for å røyklegge områder, og for å markere bombemål.

Selv om brannvåpen er forbudt i Genève-konvensjonene, er det ikke nødvendigvis et folkerettsbrudd å bruke fosforbomber for å skape røyk.

Det er likevel svært kontroversielt å bruke våpnene i krig, og Israel ble hardt kritisert for bruk av hvitt fosfor i Gaza-krigen i 2009.

– Israelerne brukte dette inne på Gaza-stripen, men de innstilte bruken etter at vi påpekte at dette var et tettbebygd område, sier leder av Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors, Mads Harlem.

Harlem mener det er i strid med folkeretten å bruke fosfor-ammunisjon som våpen, men tar forbehold om at det ennå er uklart hvordan fosfor-bombene har blitt brukt i Irak.

– Dersom noen av partene i krigen bruker hvitt fosfor mot en landsby, så påligger det partene et stort ansvar for å undersøke skadene på sivilbefolkningen, sier han.

– Dersom disse våpnene rammer sivilbefolkningen, så er det et folkerettsbrudd. Vi vil derfor advare sterkt mot å bruke slike våpen i kampene rundt Mosul, legger han til.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 21. november 2018
KONTROLL: Frankrike og Tyskland vil ha et felles EU-forsvar, men er uenige om hvem som skal ha styringa.
Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.