Torsdag 27. oktober 2016
MÅLET ER MOSUL: Kurdiske peshmerga-soldater skyter mot IS-posisjoner i Bashiqa under felttoget mot storbyen Mosul, som er IS sin siste bastion i Irak.
Rapport fra fronten ved Mosul, der kimen til nye konflikter har allerede blitt tydelig:
Den blodige veien til Mosul
BAKKESTYRKE: Kurdiske soldater utgjør bakkestyrken i Mosul-offensiven, sammen med den irakiske hæren, sjiamilits og andre.
VIKTIG: Posisjonene utenfor Bashiqa har blitt et av de viktigste frontavsnittene i Mosul-slaget.
INNKOMMENDE: Et amerikansk flyangrep nordøst for Mosul. Flere vestlige land deltar i operasjonen.
SLAG: Kurdiske krigere med joggesko og drømmer om eget land. Franske «rådgivere» med avansert panservern. Tyrkiske soldater på et oppdrag som handler om langt mer enn IS. Dette er alliansen som skal ta tilbake Mosul.

IRAK

Mosul ser ut om en lys flekk på et mørkt gulvteppe. Der borte i horisonten er Iraks nest største by fortsatt opplyst av bygninger og gatelykter, mens resten av sletten som kontrolleres av Den islamske staten (IS) er kullsvart. Hvorfor stenger ingen av elektrisiteten til en av hovedbasene til terrororganisasjonen IS, kan man lure på. Svaret er naturligvis at livet ville bli enda mer inhumant for en million sivile irakere som også finnes i Mosul.

– Svogeren min bor der fremdeles med sin familie, blant annet flere små barn. De har det vanskelig nok fra før, sier den kurdiske peshmergasoldaten Ray, som står på vakt bak noen sandsekker ved fronten mot IS.

Fakta

Slaget om Mosul:

• Rundt 30.000 soldater innledet 17. oktober en offensiv for å gjenerobre Mosul, som var Iraks nest største by før krigen. Den islamske staten (IS) har kontrollert byen siden juni 2014.

• Den irakiske hæren skal lede hovedangrepet fra baser sør for byen. Samtidig skal 4000 kurdiske militssoldater (peshmerga) angripe østfra. Den kurdiske PKK-geriljaen har styrker nordvest for byen.

• Sunnimuslimsk gerilja og sjiamuslimsk milits deltar også.

• Den USA-ledede internasjonale koalisjonen deltar med flystøtte og bidrar også med rådgivere og spesialsoldater.

• Det blir anslått at 3000-8000 IS-krigere forsvarer Mosul.

Kilde: NTB

Yter motstand

Uroen over de sivile er bare en av flere faktorer som gjør den mye omtalte offensiven for å befri Mosul komplisert. Offensiven, som ble innledet 17. oktober, involverer de to separate kurdiske peshmergahærer fra partiene KDP og PUK, den irakiske hæren og den sjiamuslimske militsen Hashd al-Shaabi. Alle får støtte av bombefly og «militære rådgivere» fra Vesten.

Militærbasen der Klassekampen møter peshmergasoldaten Ray, tilhører PUK og ligger oppe på et fjell, 15 kilometer nordøst for Mosul. Bare én kilometer rett under oss, ved foten av fjellet, begynner et IS-kontrollert område. Nå er dette blitt en av de viktigste frontlinjene for å slå seg fram til Mosul.

20. oktober innledet peshmergastyrker en stor og oppsiktsvekkende operasjon med tusenvis av soldater for å erobre byen Bashiqa nede på sletta. Planene gikk ut på å omringe byen i løpet av den første dagen, og så erobre den på dag to. Men det gikk ikke.

Peshmergastyrkene ble utsatt for en innbitt motstand fra IS, og bare i løpet av den første dagen ble nesten hundre kurdere drept. Tapene førte til at operasjonens første steg tok fem dager, og kurderne rettet sterk kritikk mot en utilstrekkelig flystøtte. Den dødelige operasjonen er et eksempel på hvordan den militære styrken til IS åpenbart er undervurdert – kanskje først og fremst av USA, som har laget den militære planen for gjenerobringen av Mosul.

– Denne krigen vil ta flere måneder og kommer til å bli veldig blodig, særlig for de sivile, konstaterer den kurdiske soldaten Ali dystert.

Tomatsuppe og joggesko

De peshmergasoldatene jeg ser, mangler utstyret som kreves for en kamp mot IS. De er iført uniformer av varierende kvalitet, har iblant gode soldatstøvler, men like ofte joggesko. Til lunsj og middag får de ris, brød og tomatsuppe, noe som ikke er nok for tunge tak på slagmarken.

Alt dette skjer paradoksalt nok rett foran øyene på vestlige spesialstyrker. En ettermiddag kjører en sandfarget Toyota Land Cruiser inn på en peshmergabase. Jeg går dit. Fra en liten bunker som kurderne har bygget, høres en walkietalkie-stemme som snakker fransk. På bakken ved sida av bunkeren ligger det en amerikanskprodusert FGM-148 Javelin, en svært dyr panservernrakett. Men de franske soldatene vil ikke snakke med meg.

– De er urolige for skriverier. Ifølge avtalen med Bagdad skal de bare være her som rådgivere, men her er de også snikskyttere og hjelper oss i kampen mot IS, sier en peshmergasoldat som ikke synes noe om hemmelighetskremmeriet.

Franske soldater har en egen leir et stykke sør på fjellkammen, der de også har installert tungt artilleri. Offisielt er vestlige styrker bare i Irak som «militære rådgivere», men her ser det ut til at franskmennene selv deltar i kampene.

Kurdiske ambisjoner

En annen mulig årsak til at Vesten ikke vil snakke om samarbeidet med kurderne – og kanskje bevisst unngår å gi dem bedre utstyr – kan være de betente etniske konfliktene som lurer rundt hjørnet. Ingen vet hva som vil skje med det nordlige Irak når IS forsvinner. De væpnede partene har alle egne agendaer, og flere har tidligere vært i kamp med hverandre. Et av problemene, som så mange ganger før i Iraks historie, er spørsmålet om kurderne.

– Kurdistan er en del av Irak, og det vil vi ikke endre på. Men alle de områdene som vi nå sier er kurdiske, vil forbli kurdiske. Og noen arabere kommer også til å bo der, sier Harem Kamal Agha, regional PUK-leder og kommandant når Klassekampen møter ham ved Bashiqa-fronten.

Siden sommeren 2014 har kurderne utnyttet sentralmaktens kollaps til å ta over omfattende landområder i det nordlige Irak. Tradisjonelt har disse områdene vært bebodd av kurdere, men de ble fordrevet en rekke ganger av Saddam Husseins arabernasjonalistiske regime på 1970-tallet.

Kurderne har åpent sagt at de ikke vil gi tilbake territoriene – men Iraks regjering og sjiamilitsene nekter å akseptere dette.

– Den eneste holdbare løsningen for Irak er å gjøre landet til et føderalt system, med en sjiadel, en sunnidel og en kurdisk del. Ellers vil Irak bli som Syria, advarer Harem Kamal Agha.

Tyrkisk innrykk

Og det er enda en aktør som forsøker å blande seg inn – særlig for å kontrollere kurdernes status i regionen. En ung, vernepliktig soldat født i Ankara hopper fram og roper ut om et totalforbud mot å fotografere når jeg kommer for nær militærbasen med kameraet mitt. Her oppe på fjellet finnes det også tyrkiske styrker med panservogner, som i en tid har trent opp en sunnimuslimsk milits ledet av Mosuls tidligere guvernør.

Det tyrkiske nærværet handler både om å verne historiske krav på Mosul, samt om en maktkamp med Iran, som støtter Bagdad og sjiamilitsene.

Tyrkia vil også markere at den kurdiske PKK-geriljaen ikke skal få fotfeste i det nordlige Irak når Mosul skal få nye herskere. Iraks regjering har kalt Tyrkias militære nærvær et brudd på landets suverenitet. Likevel startet Tyrkia på søndag for første gang et bombardement av IS ved Bashiqa – invitert av det kurdiske partiet KDP – noe som kan føre til aggresjon fra sjiamilitsen.

Alle krigers mor?

Peshmergasoldaten Ray, som fortsatt står ved sandsekkene sine, medgir at det er vanskelig å henge med i de ulike sidekonfliktene som nå forverres og som kan eksplodere når IS er borte.

Ingen har jo gått inn i Mosul enda. Selv vil han bare bli kvitt trusselen mot hjemstedet Erbil.

Men samtidig gir Ray uttrykk for den oppgittheten som har karakterisert den katastrofale situasjonen i Irak i flere år.

– Krigen vil ikke ta slutt. Etter IS blir krigen mot sjiamilitsen, deretter mot Bagdad, deretter mot Tyrkia. Det kan ikke bli fred før vi får vårt eget land.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2016 kl. 15.19
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.
Mandag 8. juli 2019
HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.
Lørdag 6. juli 2019
SLÅR SPREKKER: Deltakelsen synker, og strategivalg splitter de som er igjen. – Det oppsiktsvekkende er at protestene har vart så lenge, sier de gule vestenes opphavskvinne, Priscillia Ludosky.