Lørdag 22. oktober 2016
SIER NEI: Protester mot frihandelsavtalene TTIP og Ceta i Brussel. EU-kommisjonen møter motstand mot begge avtalene fra sivilsamfunnet. FOTO: JOHN THYS, AFP/NTB SCANPIX
Canada og EU avviser å reforhandle handelsavtalen med EU etter Vallonias nei:
Legger hindringer i veien
Undersak

Investorbeskyttelse splitter stater

Klausulen for investorbeskyttelse (Investor-State Dispute Settlement, ISDS), som blir lagt inn i frihandelsavtalene som nå blir framforhandlet, splitter regjeringer. I tredje kandidatdebatt mot Donald Trump, gjentok Demokratenes Hillary Clinton at hun er imot TPP-avtalen (Trans-Pacific Partnership) som president Barack Obama går inn for.

I Berlin har juniorpartner SPD markert seg kritisk til ISDS-klausulen i TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), mens kansler Angela Merkels CDU går inn for avtalen.

Tilsvarende splittelser har oppstått i Wien. Christian Kern fra Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ), kansler fra 17. mai i år, uttalte seg kritisk til både Ceta og TTIP på grunn ISDS-ordningen så seint som i midten av september og fikk prompte motbør fra visekansler Reinhold Mitterlehner fra Österreichische Volkspartei (ÖVP).

Mitterlehner mener at eksportorienterte Østerrike er avhengig av avtaler som Ceta. Utover ISDS mener Kern av Ceta fører til mer privatisering og lavere arbeids- og miljøstandarder.

Kern vil gi parlamentet så mye makt som mulig når Ceta skal ratifiseres av parlamentet i Wien. Om SPÖ følger Kern, kan 40 representanter fra det høyrepopulistiske Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) og 24 fra Die Grünen bli avgjørende. De tre sitter på 116 av 183 plasser i Nationalrat.

Romania og Bulgaria krever visumavtale med Canada som del av Ceta, og flere motsetninger kan tre fram ved at Vallonia fortsatt sier nei og anså gårsdagens tidsfrist for knapp til å løse de mange problemene som gjenstår.

– EU-kommisjonen viser at de ikke tar hensyn til kritikk, fastslår Helmuth Scholz fra tyske Die Linke i GUE/NGL.

Cecilia Malmström
KRØLL: EU-kommisjonen har lagt fram kompromissforslag etter at Vallonia sa nei til frihandelsavtalen med Canada.

EU-landene satt i krisemøter til langt inn i nattetimene til i går på sidelinjen av EUs toppmøte i Brussel for å forsøke å finne en løsning på den fastlåste konflikten om EUs nye frihandels- og investeringsavtale med Canada – Comprehensive Economic and Trade Agreement (Ceta).

EUs handelsministre skulle ha spikret avtalen tirsdag, men ble stanset av et non fra regionalforsamlingen i Vallonia, den fransktalende delen av Belgia.

Torsdag kveld la EU-kommisjonen et kompromissforslag for Vallonia på bordet i håp om å få regjeringen i Belgia med seg i løpet av toppmøtet.

Vallonias ministerpresident Paul Magnette fra det sosialdemokratiske Parti Socialiste innkalte i går regionalforsamlingen i Namur til nytt møte og stadfestet sitt nei overfor den belgiske avisa Le Soir.

– Jeg føler at det er en vilje til å gjøre framskritt, men så langt er det ikke nok, sier Magnette etter møter med Canadas handelsminister Chrystia Freeland, ifølge NTB.

PS og kommunistpartiet PTB utgjør flertall i regionalforsamlingen.

Fakta

Ceta-avtalen:

• Frihandelsavtalen Comprehensive Economic and Trade Agreement (Ceta) mellom EU og Canada er ferdigforhandlet. Verken Brussel eller Ottawa har åpnet for reforhandlinger.

• Ceta ble godkjent av EUs handelsministre tirsdag, inkludert Giorgos Stathakis fra Syriza i Hellas.

• Under EU-toppmøtet (torsdag/fredag) opprettholdt regionalforsamlingen i Vallonia i Belgia sitt nei.

• EU-kommisjonen måtte i juli gå med på å la 38 nasjonale og regionale forsamlinger ratifisere avtalen, men krever «midlertidig ordning» ved undertegnelsen, opprinnelig satt til 27. oktober.

Videre i Brussel

Krisemøtene fortsatte dermed i EUs rådsbygning utover gårsdagen, uten avgjørelse før Klassekampen gikk i trykken.

Kampen om Ceta handler også om hvorvidt 38 nasjonale og regionale parlamenter skal ratifisere avtalen, slik EU-kommisjonen ble tvunget til å åpne for i juli. Flere land insisterte på at Ceta er en «blandet avtale» som berører EUs politiske områder, ikke bare økonomi.

Kommisjonen mente det var en rein kompetansesak for EU som ikke angår de nasjonale parlamentene.

EUs handelskommissær Cecilia Malmström fra Folkpartiet liberalerna, avviser å åpne opp for nye forhandlinger om avtale, noe Canada allerede har avslått.

EU-parlamentsgruppen Europeisk forent venstre – Nordisk grønne-venstre oppfordrer på sin side Belgia om å motstå presset.

Danmark uten mandat

I Danmark har regjeringen ikke innhentet mandat fra Folketinget om å forhandle om og vedta Ceta og vil at avtalen skal tre i kraft «hurtigst mulig» i tråd med Kommisjonens ønske. Flertallet i Folketinget stemte ned forslaget fra Enhedslisten og Alternativet om ikke å iverksette Ceta umiddelbart. De fikk bare med seg Socialistisk Folkeparti (SF) og Dansk Folkeparti, i alt 42 av 179 representanter.

Forrige fredag ga utenriksminister Kristian Jensen (Venstre) Europaudvalget på Christiansborg beskjed om at regjeringen går inn for Ceta. Onsdag avviste justisminister Søren Pind (Venstre) kravet fra advokat Georg Lett om å holde folkeavstemning om avtalen på vegne av Folkebevægelsen mod EU og Nætverket mod TTIP og Ceta.

Tyskland sier ja til Ceta

Forfatningsdomstolen i Karlsruhe sa 13. oktober ja til at Tyskland godtar Ceta, 24 timer etter at saken ble framlagt.

Dommerne mener imidlertid at Tyskland må tre ut av avtalen igjen om domstolen i sin endelige avgjørelse finner at avtalen er i strid med den tyske forfatningen på bakgrunn av søksmålet fra Mehr Demokratie, Campact og Foodwatch som mener at avtalen krenker forbundsdagens og innbyggernes demokratiske rettigheter.

Lederen for det sosial­demokratiske SPD, visekansler Sigmar Gabriel, tar kjennelsen som en seier, mens nettverket European Initiative against TTIP and Ceta ser den som «viktig suksess i kampen mot EUs frihandelsmaskineri».

Gabriel har uttalt seg kritisk til investorbeskyttelsen i TTIP-avtalen med USA, men godtar den i Ceta til tross for at amerikanske selskap lett kan opprette datter­selskaper i Canada og dermed komme innenfor avtalen.

«Det er ingen fribillett til å godkjenne Ceta som den tyske regjeringen vil ha oss til å tro, og det er slag i ansiktet på EU-kommisjonen som har oppfordret til midlertidig anvendelse av alle kapitler i Ceta-avtalen,» ifølge nettverket.

Avgjørelsen i Karlsruhe kan ta fra ett til to år.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.