Lørdag 22. oktober 2016
STØTTE: Klimaet er så grunnleggende for vår eksistens og politikerne så handlingslammet, at flere vil se annerledes på domstolenes rolle, mener professor Hans Petter Graver.Foto: ROBERT S. EIK, VG/ntb scanpix
Klimasaken er så viktig at den kan presse fram en juridisk revolusjon, sier Hans Petter Graver:
Snur norsk juss på hodet
MILJØKAMP: Greenpeace er svært kritisk til oljeboring i Barents­havet. Her fra en protest nær Bjørnøya.Foto: Greenpeace/NTB scanpix
JUSS: Om Greenpeace får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det bli det største inngrepet en norsk domstol har gjort siden krigen. Men det kan bli nødvendig for å redde klimaet, mener ledende jussprofessor.

Klima

Organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener regjeringen brøt Grunnlovens paragraf 112, «klimaparagrafen» da tidligere i år åpnet nye områder i Barentshavet for olje­leting. De har gått til søksmål mot staten for å få opphevet konsesjonsrunden. Nå får søksmålet støtte fra uventet hold.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er en av tungvekterne i norsk juss. Han var en av favorittene til å bli ny høyesterettsjustitiarius og er en kjent kritiker av at domstolene skal blande seg i politiske anliggender.

Nå mener han situasjonen er så kritisk at domstolene kan bli nødt til å gripe inn.

Fakta

Søksmål for miljø:

• Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å stanse tildelingen av oljelisenser i Barentshavet.

• De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

• Organisasjonene får støtte fra den tidligere Nasa-forskeren James Hansen.

Kilde: NTB

Ny rolle for domstoler

Graver mener en dom i favør av miljøorganisasjonene vil åpne for at domstolene gir seg selv myndighet til å blande seg inn i en lang rekke klima­saker. Han er klar på at det er store demokratiske utfordringer med å gi domstolene mer makt.

– Ut ifra den klassiske fordelingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, er dette helt klart problematisk. Det vil innebære en ny rolle for domstolene, som bryter med vår innarbeidede tradisjonelle forståelse. Så reiser det en debatt om elitestyre kontra folkevalgt styre. Jeg tror dette vil sitte langt inne hos mange, sier han.

Skulle de norske miljø­organisasjonene vinne fram og dommen bli rettskraftig, vil det være det største inngrepet fra en domstol i norsk politikk siden Høyesterett i 1940 utnevnte Administrasjonsrådet – Norges sivile styringsorgan under okkupasjonen. Høyesterett tok denne oppgaven fordi kongen og regjeringen hadde rømt landet.

Det må likevel til for å redde klimaet, mener Graver.

– Dette er et viktig søksmål. Kombinasjonen av hvor viktig det er å gjøre noe med klimautslippene, sammen med handlingslammelsen i våre politiske organer, reiser spørsmålet om domstolene må på banen for å berge kloden, sier han.

– Så fordi politikerne ikke får det til, må domstolene rydde opp?

– Ja, det er mange som mener det. Klimaet er så grunnleggende for vårt eksistensgrunnlag, og politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, at flere tar til orde for at vi må se annerledes på domstolenes rolle.

Graver understreker at klima­saken er i en særstilling, og at han ikke ser noen andre områder hvor domstolene bør ta en større rolle i å legge føringer for politikken.

Stadig flere rettssaker

Antallet rettssaker mot regjeringer som ikke lever i klimaspørsmålet, øker i takt med temperaturen på kloden.

• Natur og Ungdom og Greenpeace sin rettssak kommer i kjølvannet av at en nederlandsk domstol pålå myndighetene å følge opp vedtak om at klimautslippene skal reduseres med 25 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

I Oregon i USA har retten gått med på å behandle et søksmål som krever at myndighetene reduserer CO2-utslipp for å hindre skader på innbyggernes rett til liv, helse og frihet.

• I Pakistan og Belgia er liknende søksmål på vei, og flere land vil følge etter. Dommen som pålegger nederlandske myndigheter å redusere landets utslipp er anket til en høyere domstol. Så langt finnes det ingen rettskraftige dommer som legger føringer for myndighetenes klimapolitikk.

På grunn av de store konsekvensene gir flere jurister miljøorganisasjonene dårlige odds i rettssalen.

– Dette er et ganske nytt område, og det er mange som er enig i at det ikke vil være lett å nå fram med tanke på en sånn paragraf, sa Eivind Smith, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, til Nationen onsdag.

Hans Petter Graver tar det imidlertid ikke for gitt at Natur og Ungdom og Greenpeace vil tape.

– Det kan ikke utelukkes at de får en dommer i Tingretten som er enig med deres argumentasjon. Vi har sett eksempler på det i andre land.

Juridisk revolusjon

Selv om han mener miljøbevegelsen ikke er sjanseløse i retten, tror han det er nødvendig med endringer i jussen for å sikre klimaet og etterkommerne våre tilstrekkelig rettsvern i miljøsaken.

I en tale til det franske vitenskapsakademiet i september tok Graver til orde for debatt om en juridisk revolusjon:

– Vi må ta en seriøs diskusjon om hvem som er berettiget til juridisk status i klima- og miljøspørsmål. Kan vi rettsliggjøre mennesker som ikke er født, men som vil rammes av klimaendringer? Kan vi gi juridisk status til en biotop? Jeg tror en slik diskusjon kan bli nødvendig.

jos@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.