Lørdag 22. oktober 2016
STØTTE: Klimaet er så grunnleggende for vår eksistens og politikerne så handlingslammet, at flere vil se annerledes på domstolenes rolle, mener professor Hans Petter Graver.Foto: ROBERT S. EIK, VG/ntb scanpix
Klimasaken er så viktig at den kan presse fram en juridisk revolusjon, sier Hans Petter Graver:
Snur norsk juss på hodet
MILJØKAMP: Greenpeace er svært kritisk til oljeboring i Barents­havet. Her fra en protest nær Bjørnøya.Foto: Greenpeace/NTB scanpix
JUSS: Om Greenpeace får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det bli det største inngrepet en norsk domstol har gjort siden krigen. Men det kan bli nødvendig for å redde klimaet, mener ledende jussprofessor.

Klima

Organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener regjeringen brøt Grunnlovens paragraf 112, «klimaparagrafen» da tidligere i år åpnet nye områder i Barentshavet for olje­leting. De har gått til søksmål mot staten for å få opphevet konsesjonsrunden. Nå får søksmålet støtte fra uventet hold.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er en av tungvekterne i norsk juss. Han var en av favorittene til å bli ny høyesterettsjustitiarius og er en kjent kritiker av at domstolene skal blande seg i politiske anliggender.

Nå mener han situasjonen er så kritisk at domstolene kan bli nødt til å gripe inn.

Fakta

Søksmål for miljø:

• Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å stanse tildelingen av oljelisenser i Barentshavet.

• De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

• Organisasjonene får støtte fra den tidligere Nasa-forskeren James Hansen.

Kilde: NTB

Ny rolle for domstoler

Graver mener en dom i favør av miljøorganisasjonene vil åpne for at domstolene gir seg selv myndighet til å blande seg inn i en lang rekke klima­saker. Han er klar på at det er store demokratiske utfordringer med å gi domstolene mer makt.

– Ut ifra den klassiske fordelingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, er dette helt klart problematisk. Det vil innebære en ny rolle for domstolene, som bryter med vår innarbeidede tradisjonelle forståelse. Så reiser det en debatt om elitestyre kontra folkevalgt styre. Jeg tror dette vil sitte langt inne hos mange, sier han.

Skulle de norske miljø­organisasjonene vinne fram og dommen bli rettskraftig, vil det være det største inngrepet fra en domstol i norsk politikk siden Høyesterett i 1940 utnevnte Administrasjonsrådet – Norges sivile styringsorgan under okkupasjonen. Høyesterett tok denne oppgaven fordi kongen og regjeringen hadde rømt landet.

Det må likevel til for å redde klimaet, mener Graver.

– Dette er et viktig søksmål. Kombinasjonen av hvor viktig det er å gjøre noe med klimautslippene, sammen med handlingslammelsen i våre politiske organer, reiser spørsmålet om domstolene må på banen for å berge kloden, sier han.

– Så fordi politikerne ikke får det til, må domstolene rydde opp?

– Ja, det er mange som mener det. Klimaet er så grunnleggende for vårt eksistensgrunnlag, og politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, at flere tar til orde for at vi må se annerledes på domstolenes rolle.

Graver understreker at klima­saken er i en særstilling, og at han ikke ser noen andre områder hvor domstolene bør ta en større rolle i å legge føringer for politikken.

Stadig flere rettssaker

Antallet rettssaker mot regjeringer som ikke lever i klimaspørsmålet, øker i takt med temperaturen på kloden.

• Natur og Ungdom og Greenpeace sin rettssak kommer i kjølvannet av at en nederlandsk domstol pålå myndighetene å følge opp vedtak om at klimautslippene skal reduseres med 25 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

I Oregon i USA har retten gått med på å behandle et søksmål som krever at myndighetene reduserer CO2-utslipp for å hindre skader på innbyggernes rett til liv, helse og frihet.

• I Pakistan og Belgia er liknende søksmål på vei, og flere land vil følge etter. Dommen som pålegger nederlandske myndigheter å redusere landets utslipp er anket til en høyere domstol. Så langt finnes det ingen rettskraftige dommer som legger føringer for myndighetenes klimapolitikk.

På grunn av de store konsekvensene gir flere jurister miljøorganisasjonene dårlige odds i rettssalen.

– Dette er et ganske nytt område, og det er mange som er enig i at det ikke vil være lett å nå fram med tanke på en sånn paragraf, sa Eivind Smith, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, til Nationen onsdag.

Hans Petter Graver tar det imidlertid ikke for gitt at Natur og Ungdom og Greenpeace vil tape.

– Det kan ikke utelukkes at de får en dommer i Tingretten som er enig med deres argumentasjon. Vi har sett eksempler på det i andre land.

Juridisk revolusjon

Selv om han mener miljøbevegelsen ikke er sjanseløse i retten, tror han det er nødvendig med endringer i jussen for å sikre klimaet og etterkommerne våre tilstrekkelig rettsvern i miljøsaken.

I en tale til det franske vitenskapsakademiet i september tok Graver til orde for debatt om en juridisk revolusjon:

– Vi må ta en seriøs diskusjon om hvem som er berettiget til juridisk status i klima- og miljøspørsmål. Kan vi rettsliggjøre mennesker som ikke er født, men som vil rammes av klimaendringer? Kan vi gi juridisk status til en biotop? Jeg tror en slik diskusjon kan bli nødvendig.

jos@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.