Lørdag 22. oktober 2016
STØTTE: Klimaet er så grunnleggende for vår eksistens og politikerne så handlingslammet, at flere vil se annerledes på domstolenes rolle, mener professor Hans Petter Graver.Foto: ROBERT S. EIK, VG/ntb scanpix
Klimasaken er så viktig at den kan presse fram en juridisk revolusjon, sier Hans Petter Graver:
Snur norsk juss på hodet
MILJØKAMP: Greenpeace er svært kritisk til oljeboring i Barents­havet. Her fra en protest nær Bjørnøya.Foto: Greenpeace/NTB scanpix
JUSS: Om Greenpeace får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det bli det største inngrepet en norsk domstol har gjort siden krigen. Men det kan bli nødvendig for å redde klimaet, mener ledende jussprofessor.

Klima

Organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener regjeringen brøt Grunnlovens paragraf 112, «klimaparagrafen» da tidligere i år åpnet nye områder i Barentshavet for olje­leting. De har gått til søksmål mot staten for å få opphevet konsesjonsrunden. Nå får søksmålet støtte fra uventet hold.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er en av tungvekterne i norsk juss. Han var en av favorittene til å bli ny høyesterettsjustitiarius og er en kjent kritiker av at domstolene skal blande seg i politiske anliggender.

Nå mener han situasjonen er så kritisk at domstolene kan bli nødt til å gripe inn.

Fakta

Søksmål for miljø:

• Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å stanse tildelingen av oljelisenser i Barentshavet.

• De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

• Organisasjonene får støtte fra den tidligere Nasa-forskeren James Hansen.

Kilde: NTB

Ny rolle for domstoler

Graver mener en dom i favør av miljøorganisasjonene vil åpne for at domstolene gir seg selv myndighet til å blande seg inn i en lang rekke klima­saker. Han er klar på at det er store demokratiske utfordringer med å gi domstolene mer makt.

– Ut ifra den klassiske fordelingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, er dette helt klart problematisk. Det vil innebære en ny rolle for domstolene, som bryter med vår innarbeidede tradisjonelle forståelse. Så reiser det en debatt om elitestyre kontra folkevalgt styre. Jeg tror dette vil sitte langt inne hos mange, sier han.

Skulle de norske miljø­organisasjonene vinne fram og dommen bli rettskraftig, vil det være det største inngrepet fra en domstol i norsk politikk siden Høyesterett i 1940 utnevnte Administrasjonsrådet – Norges sivile styringsorgan under okkupasjonen. Høyesterett tok denne oppgaven fordi kongen og regjeringen hadde rømt landet.

Det må likevel til for å redde klimaet, mener Graver.

– Dette er et viktig søksmål. Kombinasjonen av hvor viktig det er å gjøre noe med klimautslippene, sammen med handlingslammelsen i våre politiske organer, reiser spørsmålet om domstolene må på banen for å berge kloden, sier han.

– Så fordi politikerne ikke får det til, må domstolene rydde opp?

– Ja, det er mange som mener det. Klimaet er så grunnleggende for vårt eksistensgrunnlag, og politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, at flere tar til orde for at vi må se annerledes på domstolenes rolle.

Graver understreker at klima­saken er i en særstilling, og at han ikke ser noen andre områder hvor domstolene bør ta en større rolle i å legge føringer for politikken.

Stadig flere rettssaker

Antallet rettssaker mot regjeringer som ikke lever i klimaspørsmålet, øker i takt med temperaturen på kloden.

• Natur og Ungdom og Greenpeace sin rettssak kommer i kjølvannet av at en nederlandsk domstol pålå myndighetene å følge opp vedtak om at klimautslippene skal reduseres med 25 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

I Oregon i USA har retten gått med på å behandle et søksmål som krever at myndighetene reduserer CO2-utslipp for å hindre skader på innbyggernes rett til liv, helse og frihet.

• I Pakistan og Belgia er liknende søksmål på vei, og flere land vil følge etter. Dommen som pålegger nederlandske myndigheter å redusere landets utslipp er anket til en høyere domstol. Så langt finnes det ingen rettskraftige dommer som legger føringer for myndighetenes klimapolitikk.

På grunn av de store konsekvensene gir flere jurister miljøorganisasjonene dårlige odds i rettssalen.

– Dette er et ganske nytt område, og det er mange som er enig i at det ikke vil være lett å nå fram med tanke på en sånn paragraf, sa Eivind Smith, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, til Nationen onsdag.

Hans Petter Graver tar det imidlertid ikke for gitt at Natur og Ungdom og Greenpeace vil tape.

– Det kan ikke utelukkes at de får en dommer i Tingretten som er enig med deres argumentasjon. Vi har sett eksempler på det i andre land.

Juridisk revolusjon

Selv om han mener miljøbevegelsen ikke er sjanseløse i retten, tror han det er nødvendig med endringer i jussen for å sikre klimaet og etterkommerne våre tilstrekkelig rettsvern i miljøsaken.

I en tale til det franske vitenskapsakademiet i september tok Graver til orde for debatt om en juridisk revolusjon:

– Vi må ta en seriøs diskusjon om hvem som er berettiget til juridisk status i klima- og miljøspørsmål. Kan vi rettsliggjøre mennesker som ikke er født, men som vil rammes av klimaendringer? Kan vi gi juridisk status til en biotop? Jeg tror en slik diskusjon kan bli nødvendig.

jos@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Fredag 7. juni 2019
I MÅL: Som energi­minister var Ola Borten Moe rundhåndet med tillatelse til vindkraftutbygging. Nå vil Sp-nest­lederen stanse nye konsesjoner.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.