Lørdag 22. oktober 2016
STØTTE: Klimaet er så grunnleggende for vår eksistens og politikerne så handlingslammet, at flere vil se annerledes på domstolenes rolle, mener professor Hans Petter Graver.Foto: ROBERT S. EIK, VG/ntb scanpix
Klimasaken er så viktig at den kan presse fram en juridisk revolusjon, sier Hans Petter Graver:
Snur norsk juss på hodet
MILJØKAMP: Greenpeace er svært kritisk til oljeboring i Barents­havet. Her fra en protest nær Bjørnøya.Foto: Greenpeace/NTB scanpix
JUSS: Om Greenpeace får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det bli det største inngrepet en norsk domstol har gjort siden krigen. Men det kan bli nødvendig for å redde klimaet, mener ledende jussprofessor.

Klima

Organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener regjeringen brøt Grunnlovens paragraf 112, «klimaparagrafen» da tidligere i år åpnet nye områder i Barentshavet for olje­leting. De har gått til søksmål mot staten for å få opphevet konsesjonsrunden. Nå får søksmålet støtte fra uventet hold.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er en av tungvekterne i norsk juss. Han var en av favorittene til å bli ny høyesterettsjustitiarius og er en kjent kritiker av at domstolene skal blande seg i politiske anliggender.

Nå mener han situasjonen er så kritisk at domstolene kan bli nødt til å gripe inn.

Fakta

Søksmål for miljø:

• Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å stanse tildelingen av oljelisenser i Barentshavet.

• De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

• Organisasjonene får støtte fra den tidligere Nasa-forskeren James Hansen.

Kilde: NTB

Ny rolle for domstoler

Graver mener en dom i favør av miljøorganisasjonene vil åpne for at domstolene gir seg selv myndighet til å blande seg inn i en lang rekke klima­saker. Han er klar på at det er store demokratiske utfordringer med å gi domstolene mer makt.

– Ut ifra den klassiske fordelingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, er dette helt klart problematisk. Det vil innebære en ny rolle for domstolene, som bryter med vår innarbeidede tradisjonelle forståelse. Så reiser det en debatt om elitestyre kontra folkevalgt styre. Jeg tror dette vil sitte langt inne hos mange, sier han.

Skulle de norske miljø­organisasjonene vinne fram og dommen bli rettskraftig, vil det være det største inngrepet fra en domstol i norsk politikk siden Høyesterett i 1940 utnevnte Administrasjonsrådet – Norges sivile styringsorgan under okkupasjonen. Høyesterett tok denne oppgaven fordi kongen og regjeringen hadde rømt landet.

Det må likevel til for å redde klimaet, mener Graver.

– Dette er et viktig søksmål. Kombinasjonen av hvor viktig det er å gjøre noe med klimautslippene, sammen med handlingslammelsen i våre politiske organer, reiser spørsmålet om domstolene må på banen for å berge kloden, sier han.

– Så fordi politikerne ikke får det til, må domstolene rydde opp?

– Ja, det er mange som mener det. Klimaet er så grunnleggende for vårt eksistensgrunnlag, og politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, at flere tar til orde for at vi må se annerledes på domstolenes rolle.

Graver understreker at klima­saken er i en særstilling, og at han ikke ser noen andre områder hvor domstolene bør ta en større rolle i å legge føringer for politikken.

Stadig flere rettssaker

Antallet rettssaker mot regjeringer som ikke lever i klimaspørsmålet, øker i takt med temperaturen på kloden.

• Natur og Ungdom og Greenpeace sin rettssak kommer i kjølvannet av at en nederlandsk domstol pålå myndighetene å følge opp vedtak om at klimautslippene skal reduseres med 25 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

I Oregon i USA har retten gått med på å behandle et søksmål som krever at myndighetene reduserer CO2-utslipp for å hindre skader på innbyggernes rett til liv, helse og frihet.

• I Pakistan og Belgia er liknende søksmål på vei, og flere land vil følge etter. Dommen som pålegger nederlandske myndigheter å redusere landets utslipp er anket til en høyere domstol. Så langt finnes det ingen rettskraftige dommer som legger føringer for myndighetenes klimapolitikk.

På grunn av de store konsekvensene gir flere jurister miljøorganisasjonene dårlige odds i rettssalen.

– Dette er et ganske nytt område, og det er mange som er enig i at det ikke vil være lett å nå fram med tanke på en sånn paragraf, sa Eivind Smith, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, til Nationen onsdag.

Hans Petter Graver tar det imidlertid ikke for gitt at Natur og Ungdom og Greenpeace vil tape.

– Det kan ikke utelukkes at de får en dommer i Tingretten som er enig med deres argumentasjon. Vi har sett eksempler på det i andre land.

Juridisk revolusjon

Selv om han mener miljøbevegelsen ikke er sjanseløse i retten, tror han det er nødvendig med endringer i jussen for å sikre klimaet og etterkommerne våre tilstrekkelig rettsvern i miljøsaken.

I en tale til det franske vitenskapsakademiet i september tok Graver til orde for debatt om en juridisk revolusjon:

– Vi må ta en seriøs diskusjon om hvem som er berettiget til juridisk status i klima- og miljøspørsmål. Kan vi rettsliggjøre mennesker som ikke er født, men som vil rammes av klimaendringer? Kan vi gi juridisk status til en biotop? Jeg tror en slik diskusjon kan bli nødvendig.

jos@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.