Tirsdag 18. oktober 2016
Søker støtte: Tidligere i høst la TV 2-sjef Olav T. Sandnes (midten) fram planen «TV 2 i 2020», som skal gi kostnadsreduksjoner tilsvarende 350 millioner kroner innen 2020. Foto: Emil Weatherhead Breistein, NTB scanpix
• Kommersielle tv-kanaler har økt omsetningen • Reklameinntektene er stabile
Ingen pengekrise i tv
Øystein Foros
De kommersielle tv-kanalene har økt sine inntekter med 26 prosent på fem år. – Det digitale skiftet har vært tøffere for avisene enn for tv-bransjen, sier medieforsker Øystein Foros.

medier

I dag legger det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget fram sine anbefalinger for en eventuell statlig støtte til TV 2.

Landets største kommersielle tv-kanal er i trøbbel og har varslet kostnadskutt på 350 millioner kroner innen 2020. Prosessen med å redusere staben med 194 årsverk er i full gang.

Samtidig har TV 2 stilt som betingelse for å fortsette som såkalt kommersiell allmennkringkaster at staten dekker merutgiftene til nyhetsproduksjon og hovedkontor i Bergen.

I sin årlige rapport om mediebransjens økonomi tegner Medietilsynet imidlertid et litt annet bilde av lønnsomheten i den kommersielle delen av tv-bransjen. Med utgangspunkt i årsrapporter og regnskaper har tilsynet sett nærmere på økonomien til TV 2s, TVNorges, TV3s og Viasats kanaler i Norge:

• I perioden 2011 til 2015 har disse kanalenes driftsinntekter økt med 26 prosent til 6,4 milliarder kroner i fjor.

Reklameinntektene har også økt med 489 millioner kroner i samme periode, mens avisene har mistet hver fjerde annonsekrone.

Inntektene fra brukerbetaling og distribusjonstjenester har økt med 50 prosent.

Professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole mener Medietilsynets rapport viser at de kommersielle tv-kanalene har klart seg bedre i det digitale skiftet enn andre deler av mediebransjen.

Fakta

Tv-bransjen står seg:

• Medietilsynets årlige rapport om mediebransjens økonomi viser at den kommersielle delen av tv-bransjen er langt mindre utsatt for inntektssvikt enn avisbransjen.

• I 2015 omsatte de nasjonale kommersielle kringkasterne for 6,4 milliarder kroner, en økning på 26 prosent siden 2011.

• Inntektene fra brukerbetaling på nett (som Sumo) og distribusjonstjenester (som Canal Digital/Get) har økt med om lag 50 prosent.

Kilde: Medietilsynet

– Mens tv-bransjen selv sier at den er nødt til å foreta store omstillinger for å møte betydelige endringer, så viser det store bildet at tv-kanalene så langt ikke har opplevd det samme enorme inntektsfallet som avisbransjen, sier Foros.

Det kan likevel være gode grunner til å justere kostnadene i forkant av utviklingen, påpeker han.

Mindre tv-titting

I forrige uke la Foros og forskerkollega Hans Jarle Kind fram en annen rapport om TV 2, laget på oppdrag fra TV 2s konkurrent Discovery Networks. En av konklusjonene i denne rapporten var at det vil være svært vanskelig å utforme en statsstøtte til TV 2 som blir tilstrekkelig treffsikker.

– Plattformeffektiv støtte er et nøkkelbegrep i denne sammenhengen. Spørsmålet man kan stille seg, er om støtte til å produsere lineær-tv i dagens tv-marked vil være effektivt når vi samtidig vet at denne formen for tradisjonell tv-titting er på vei ned, sier Foros.

Medietilsynets rapport «Økonomi i norske medievirksomheter 2011–2015» viser også at lønnsomheten til de kommersielle tv-kanalene har vært relativt god, med en samlet driftsmargin opp mot 14 prosent.

Tendensen er likevel fallende lønnsomhet for hele tv-bransjen. Årsaken til dette er ifølge Medietilsynet «… de eskalerende prisene for å kjøpe rettigheter for å sende sport, og særlig fotball og OL».

Tidligere i høst gikk TV 2s ledelse ut og bekreftet at reklameinntektene fra OL-sendingene i Brasil var langt under budsjettert. Mens TV 2 de siste fem årene har gått med solide overskudd opp mot 400 millioner kroner i årsresultat, har ledelsen overfor Dagens Næringsliv varslet et underskudd på 150 millioner kroner i år.

TV 2s konsernsjef Olav T. Sandnes svarer på e-post til Klassekampen at Medietilsynets rapport er generell og derfor ikke gir en dekkende beskrivelse av situasjonen i TV 2.

«For eksempel kommer ikke inntektene andre kommersielle tv-kanaler har fra utenlandske spillselskaper TV 2 til gode. Rapporten viser også fallende marginer for hele bransjen; kostnadene øker raskere enn inntektene. Derfor har vi i TV 2 presentert strategien ‘TV 2 i 2020’, hvor vi ruster organisasjonen for fortsatt å være Norges fremste leverandør av nyheter og aktualitet, sport og underholdning til norske tv-seere», skriver Olav T. Sandnes.

Støtter kuttene

For nestleder Stein Akre i TV 2-journalistenes fagforening vil denne opprustningen av organisasjonen også medføre at 177 kolleger vil miste jobben i den nærmeste framtid, i tillegg til vikarer og frilansere. Journalistene støtter likevel TV 2-styrets vedtak om å kutte kostnader i stor skala.

– De strukturelle endringene som har truffet tv-bransjen er veldig parallelle til det avisbransjen har vært gjennom tidligere. Vår hovedutfordring er nedgangen i antall tv-seere. Det er tross alt seerne vi får betalt for, sier Stein Akre.

Han mener de stabile tallene for reklameomsetning delvis skyldes at tv-kanalene har økt reklameprisene i takt med at seertallene har gått ned. Men snart er det ikke mulig å hente inn mer på prisøkninger.

– Kuttene i TV 2 er nødvendige, i hvert fall i grove trekk. Men vi mener det må være mulig å kutte mer på områder som ikke går direkte ut over programproduksjonen og arbeidsplassene våre, sier Akre.

jonasb@klassekampen.no

Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.