Fredag 14. oktober 2016
VINNEREN: – Det finnes en god del andre amerikanske forfattere født på 1930-tallet som heller burde ha fått prisen, mener Vinduet-redaktør Preben Jordal. Her opptrer Bob Dylan på en fransk festival i 2012. Foto: FRED TANNEAU, AFP/Scanpix
Bob Dylan tildeles Nobels litteraturpris for å ha utvidet den store amerikanske sangtradisjonen:
En nobelpris som splitter
Undersak

Tre om Dylan

Reidar Aasgaard

Professor, leder Bob Dylan-seminaret ved Universitetet i Oslo

– Det er en helt fantastisk og vel fortjent tildeling. Bob Dylan har et stort temaregister, følelsesregister og stor dybde. Prisen føyer seg inn i tradisjonen fra tildelingen til Winston Churchill og Dario Fo. De er ikke bare folk som skriver en tekst på et ark for å la den ligge der. Tildelingen viser at akademiet forstår betydningen av å hedre en helhetskunstner som ikke anser kunstverket som fullstendig før det er framført.

Kjartan Fløgstad

Forfatter

– Jeg er veldig glad for at Dylan blir hedret på denne måten. Nobelakademiet kunne ikke gjort et bedre valg. Dylans dikting har all den bredden og dybden som skal til for å forsvare en slik pris, i tillegg til at han også klarer å lage stor underholdning av tekstene sine. Jeg har lite forståelse for dem som sier at prisen ikke bør gå til en musiker. Det at han i tillegg til å være en briljant poet også håndterer et instrument, kan selvfølgelig ikke brukes mot ham.

Kaja Schjerven Mollerin

Litteraturviter og kritiker i Klassekampen

– Det er en strålende tildeling! Dylan har aldri vært noen nøytral formidler eller anonym viderefører av tradisjonen, slik det var for store deler av det amerikanske folkemusikkmiljøet tidlig på 60-tallet. Dylan stjeler og låner, integrerer den i egne sanger på en måte som ofte er vanskelig å oppdage hvis man ikke er spesielt interessert.

Preben Jordal
Gisle Selnes
For først gang har en rockepoet vunnet verdens gjeveste litteraturpris. – En gubbepris, mener Preben Jordal.

Det gikk et gisp gjennom forsamlingen i Stockholm i går ettermiddag da komitéleder Sara Danius ytret ordene «Nobelprisen i litteratur for 2016 tildeles Bob Dylan».

Tildelingen blir møtt med både stor jubel og kraftig fordømmelse.

– Det er helt tydelig at komiteen har begynt å forholde seg til press utenfra. Denne prisen har vært et ønske fra Dylan-fansen lenge. Mange langt sterkere forfattere burde heller ha fått den, sier Preben Jordal, redaktør for litteraturtidsskriftet Vinduet.

Han mener Svenska Akademien nå bør ta en titt på sin sammensetning.

– Dette er en gubbe­pris. Alle de som har vokst opp med Dylans sanglyrikk, som står fjellstøtt på egne bein, har nå fått sitt ønske oppfylt, sier han.

Fakta

Bob Dylan:

• Amerikansk sanger, låt­skriver, poet og forfatter, i den senere tid også radiovert.

• En av de mest framtredende og innflytelsesrike personlig­hetene innen populærmusikken gjennom mer enn 45 år.

• Tildeles Nobels litteraturpris for å ha «skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen».

Litteratur i krise

Jordal mener prisen kan sees som et krisetegn for de tradisjonelle litteratur­sjangrene.

– I fjor fikk Svetlana Aleksijevitsj prisen for sin journalistiske metode, og nå får Dylan den for sin sanglyrikk. Prisen har ikke gått til den gode roman­forfatter siden Patrick Modiano i 2014. Det er mye som tyder på at de gamle sjangrene er for trange, og at den gamle måten å tenke litteratur på er for snever. Det er i hvert fall tydeligere nå.

– Er det ikke bra at komiteen anerkjenner at dette er i endring?

– Ja, det er det vi ser. Til og med den mener at den gamle måten å tenke litteratur på er for snever, sier han.

Jordal er redd for at prisen til Dylan vil gå på bekostning av andre amerikanske forfattere.

– Det er beklagelig, for det finnes en god del andre amerikanske forfattere født på 1930-tallet som heller burde ha fått den. Thomas Pynchon har for eksempel gjort mer for roman­kunsten enn noen nålevende forfatter.

– Et debattinnlegg

Også litteraturviter Kristoffer Jul-Larsen ved Universitetet Nord er kritisk til tildelingen.

– Min umiddelbare reaksjon er dyp skuffelse, sier Jul-Larsen, som er bidragsyter til siste bind av «Norsk litteraturkritikks historie».

– Det er kanskje riktig å gi prisen til forfatterskap som nærmer seg slutten. Men i en tid da Magne Furuholmen blir utnevnt til styreleder for Festspillene i Bergen, kan Bob Dylan like gjerne få nobel­prisen, sier han.

– Har ikke Dylans sangtekster tilstrekkelig litterær kvalitet til å kvalifisere for prisen?

– Så vidt jeg kan skjønne, har ikke Dylan levert et stort nok forfatterskap, i estetisk forstand. Jeg ser tildelingen av nobelprisen til Dylan som et innlegg i en kulturpolitisk debatt og som et forsøk på å stadfeste rockepoesiens legitimitet.

– Nobelprisen blir ofte kritisert for å gå til forfattere som er ukjente for et stort publikum. Vil ikke tildelingen til Dylan styrke oppslutningen om prisen?

– Jo, det kan være bra for litteraturen som demokratisk instans, der alle stemmer skal føle tilhørighet. Men jeg er ikke sikker på at det fungerer sånn. Det er mange som har et forhold til Dylan, men samtidig er det en sterk sosio­kulturell valør knyttet til kunstnerskapet hans. Dette er 68-generasjonens aller siste seier, nå kan vi omsider lukke det kapittelet, sier Jul-Larsen.

– Komiteen må åpne opp

Litteraturviter Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen mener det er på høy tid at Bob Dylan får nobelprisen i litteratur. Han er snart aktuell med boka «Den store sangen» om Dylans sanglyrikk.

– For at nobelprisen skal ha noen framtid, er det viktig at den viser større åpenhet for og større historisk bevissthet om hvor litteraturen kommer fra. Poesien stammer fra lyrikken, sang til lyre. Dylan aktualiserer den tradisjonen som mange av oss har glemt i skriftpoesiens tid. Nobel­komiteen kan ikke bare stirre seg blind på romansjangeren, men må også åpne for at kunst og poesi finnes andre steder.

– Hvorfor fortjener han prisen?

– Bob Dylan har en formuleringsevne som få andre har, og behersker mange ulike sjangre – fra korte aforismer til lengre, fortellende sanger. Og så har han en unik evne til å se det musikalske i språket. Han ser musikken i det disharmoniske, sier Selnes.

Han er dypt uenig i Preben Jordals påstand om at komiteen har gitt etter for press.

– Hvem skulle presse nobelkomiteen? Og hvorfor skulle den i så fall gi etter i år og ikke tidligere?

kultur@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.