Fredag 14. oktober 2016
PART: Houthi-militsens leder Abdul Malik al-Houthi taler i Jemens hovedstad Sanaa. USA får kritikk for å støtte motparten, Saudi-Arabias militære koalisjon, som ikke sparer sivile mål som skoler og sykehus.FOTO: KHALED ABDULLAH, REUTERS/NTB SCANPIX
USA bomber Jemen etter angrep mot amerikanske krigsskip i Rødehavet:
Trapper opp i Jemen
Farea Muslimi
Sarah Leah Whitson
GLEMT KRIG: USA angriper radar­stasjoner kontrollert av houthi-­opprørere i Jemen. Krigen i landet rammer sivile svært hardt.

Jemen

Siden søndag har minst tre raketter blitt skutt mot det amerikanske marinefartøyet USS Mason i Rødehavet utenfor Jemen. Torsdag svarte USA med å bombe tre radarstasjoner i områder kontrollert av den såkalte Houthi-militsen.

– Radarstasjonene var aktive under angrepene mot amerikanske marinefartøy, uttaler kilder.

Radarstasjonene skal befinne seg i områder med lite bebyggelse, og «faren for sivile tap var små», heter det i en pressemelding fra Pentagon.

Angrepene mot fartøyet kan være hevnangrep for den saudiarabisk-ledede alliansens bombing av en begravelse i hovedstanden Sanaa lørdag. Minst 140 mennesker døde og 525 ble såret.

Fakta

Krigen i Jemen:

• I mars 2015 startet en allianse ledet av Saudi-Arabia angrepene mot houthi-bevegelsen i Jemen etter at opprørerne hadde kuppet makten i hovedstaden Sanaa og kastet presidenten ut av landet.

• USA støtter Saudi-Arabia.

• Torsdag angrep USA tre radarstasjoner etter flere angrep mot amerikanske marinefartøy.

• USA kritiseres for å ignorere saudiarabiske overgrep, samtidig som de fordømmer russiske angrep i Syria.

En blodig krig

Krigen i Jemen har blitt overskygget av krigen i Syria, der USA og Russland er dypt involvert på hver sin side. Ifølge FN har mer enn 10.000 mennesker blitt drept i krigen i Jemen. Hundretusener er truet av matmangel, og like mange er drevet på flukt internt.

Saudi-Arabia og deres allierte har gjentatte ganger gjort seg skyldige i grove brudd på menneskerettighetene.

Skoler, sykehus, fabrikker og markedsplasser har blitt angrepet av alliansen. The Guardian publiserte i september statistikk som viser at hvert tredje angrep gjennomført av Saudi-Arabia har vært rettet mot sivile.

– USAs støtte til Saudi-Arabia har faktisk økt antall drepte i krigen, fordi USA har gitt landet blankofullmakt, hevder Farea Muslimi, analytiker ved Carnegie Middle East Center, overfor magasinet Time.

Dobbeltmoral

USA støtter Saudi-Arabia i krigen i Jemen. Bare i 2015 skal Saudi-Arabia ha kjøpt våpen fra USA for nesten 18 milliarder kroner, ifølge Time.

Etter lørdagens angrep uttalte Washington at de skulle revurdere støtten.

– USAs sikkerhetssamarbeid med Saudi-Arabia er ingen blankofullmakt, sier talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, Ned Price.

Samme dag som angrepet mot begravelsen i Sanaa fant sted, fordømte USA russiske og syriske angrep i Aleppo i Syria og beskreiv dem som «horrible» under et møte i FNs sikkerhetsråd. Krigen i Jemen blir stort sett møtt med relativ stillhet fra amerikansk side. Mange ser på dette som dobbeltmoralsk, og noe som reduserer USAs troverdighet i Midtøsten.

– USA kan ikke forhandle om en resolusjon i sikkerhetsrådet som skal fordømme Russland, og jobbe for sanksjoner mot landet for deres bombing av Aleppo, når Saudi-Arabia, USAs allierte, gjør nøyaktig det samme, sier Sarah Lea Whitson, direktør for Midtøsten-avdelingen i Human Rights Watch til Time.

Den USA-støttede arabiske alliansen startet i mars 2015 krigen i Jemen etter at Houthi-militsen kuppet makten og sendte den internasjonalt anerkjente presidenten, Abdo Rabbo Mansour Hadi, i landflyktighet. Det var hans regjering som ba Saudi- Arabia om hjelp.

I bakgrunnen for både Jemen- og Syria-krigen truer en krig mellom Saudi-Arabia og Iran om makten i Midtøsten.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 14. desember 2019
KNUST: Da Labour støttet en omkamp om brexit, advarte partimedlemmet David Mallon om at Labour kom til å tape neste valg. – Det var fullt mulig å forutse dette, sier Mallon.
Fredag 13. desember 2019
GRØNN: En ny klimalov binder framtidige danske regjeringer, krever kutt hjemme og i alle sektorer. Nå stålsetter venstresida seg på kampen om hvordan målene skal nås.
Torsdag 12. desember 2019
D-DAG: En ny, radikal bevegelse brakte Jeremy Corbyn til topps i britiske Labour. I dagens valg står de overfor sin hittil største prøve.
Onsdag 11. desember 2019
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.
Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.