Onsdag 12. oktober 2016
KLARE: Soldater fra ELN-geriljaen i Colombia står oppstilt under en samling i januar 2015, der gruppen kunngjorde at de ville delta i fredsforhandlinger. FOTO: Portal Voces de Colombia/AFP/NTB scanpix
Myndighetene i Colombia starter fredsforhandlinger med nok en geriljagruppe:
Tar nye skritt mot fred
Juan Manuel Santos
NY FASE: At ELN-geriljaen inngår i fredsprosessen er positivt, men det kan gjøre prosessen enda mer komplisert, mener Colombia-kjenner.

Colombia

26. september ble fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og Farc-geriljaen nedstemt med en knapp margin på 0,2 prosentpoeng i en folkeavstemning.

I går kunngjorde myndighetene at de skal starte forhandlinger med ELN-geriljaen, landets nest største etter Farc. Venezuela, Norge, Cuba, Chile, Brasil og Ecuador vil stille som garantister under forhandlingsprosessen, skriver BBC.

Det første forhandlingsmøtet finner sted i Ecuadors hovedstad Quito den 27. oktober, heter det i en felles pressemelding.

President Juan Manuel Santos, som forrige uke ble tildelt Nobels fredspris for forsøket på å skape fred med Farc-geriljaen, har sagt at han vil fortsette å jobbe for endelig fred i Colombia helt til han dør. Forhandlingene med Farc fortsetter i Havanna, Cubas hovedstad, der partene prøver å komme fram til en avtale med bredere folkelig støtte.

Fakta

Krigen i Colombia:

• Helt siden 1960-tallet har det vært krig mellom myndighetene i Colombia og flere geriljaer, deriblant Farc og ELN.

• 26. september ble fredsavtalen president Juan Manuel Santos signerte med Farc nedstemt. 7. oktober ble Santos tildelt Nobels fredspris.

• Mandag kunngjorde myndighetene at fredsforhandlinger med ELN vil begynne i slutten av oktober.

• Forhandlinger pågår med Farc for en forbedring av fredsavtalen.

Hvorfor nå?

Det er ikke første gang myndighetene forhandler med ELN. Det skjedde seinest gjentatte ganger mellom 2002 og 2007. I mars i år skulle det også holdes samtaler, betinget av at ELN stanset kidnappinger. Det skjedde ikke.

Nå har imidlertid ELN ønsket forhandlinger velkommen og har løslatt den tredje av i alt fem gisler før forhandlingene.

– Hvorfor viser ELN en slik velvilje nå?

– Etter at fredsavtalen med Farc ble nedstemt og nye utvidede forhandlinger fortsetter, der også ekspresident og leder for nei-sida Álvaro Uribe krever å ha et ord med laget, ser ELN sitt snitt til å være med å utforme den endelige avtalen, sier Colombia-kjenner Steinar Andreas Sæther til Klassekampen.

Han er også førsteamanuensis ved Instituttet for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Sæther er det positivt at ELN nå er i forhandlinger, samtidig som det ikke nødvendigvis betyr at forhandlingene vil lykkes.

– Det er grunn til å forvente en mer rigid tilnærming fra ELNs sin side, sier han. Mens Farc har hatt utskiftninger av lederskapet etter dødsfall og drap, har ELN en kommandosentral som består av folk som har utkjempet krigen siden geriljaen ble til i 1964. For det andre er ELN mer ideologisk forankret enn Farc og ønsker å følge Cubas eksempel.

– De hevder at en væpnet gerilja på landet ikke bare kan, men må gjennomføre en revolusjon for å gjennomføre de strukturelle endringer i det kolombianske demokratiet og i den kolombianske staten for å kunne opprette en stat bygd på sosial rettferdighet og nasjonal kontroll over oljen, utdyper Sæther.

Derfor har landeiere og utenlandske investorer vært mål for aksjoner gjennomført av gruppa.

Mer komplisert

Álvaro Uribe, ekspresidenten og lederen av nei-sida, har krevd store endringer i avtalen med Farc før han kan støtte den. At nei-sida vant betyr at Uribe nå har sterkere kort til å sikre seg en atskillig større rolle i utformingen av en endelig fredsavtale i Colombia.

– At avtalen ble nedstemt, gjør at flere politiske aktører må være med på å utforme fredsavtalene. Det er positivt for å oppnå en fredsavtale med bred folkelig støtte. Samtidig gjør det forhandlingene mye mer komplisert siden flere parter deltar, spesielt siden partene står ideologisk langt fra hverandre, sier Sæther.

– Vil Uribe og hans konservative partnere delta i forhandlingene framover?

– Det er uklart hvordan nei-sida vil delta framover, men de har kommet med konkrete tøffe forslag til endringer av avtalen med Farc, sier han.

Uribe krever blant annet en strengere strafferamme for kolombianere som har gjennomført grove forbrytelser. Den nedstemte avtalen sikret en overgangsjustis der skyldige fra geriljaen, politi, hær og paramilitære grupper fikk en maksimal strafferamme på åtte års samfunnstjeneste.

Uribe reagerer også på at Farc skulle få ti plasser i nasjonalforsamlingen uavhengig av valgresultatet, men bare med talerett uten stemmerett, inntil de får etablert sitt eget politiske parti.

Det er ikke gitt at det blir en ny folkeavstemning om en ny fredsavtale.

– Det kan være politisk uklokt å ikke holde en ny folkeavstemning, men det er ingenting som forplikter myndighetene til det. De kan bestemme seg for at kongressen skal ratifisere en ny avtale, sier Sæther.

Colombia-kjenneren hevder at bare gjennom en bred og tverrpolitisk enighet vil en varig fredsavtale kunne oppnås.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
SENSUR: Det amerikanske forsvarsdepartementet har offentliggjort nye anklager mot Julian Assange. Anklagene er et åpent angrep på pressefriheten i USA, skriver The New York Times.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.