Tirsdag 11. oktober 2016
Tallpynting: Rune Hetland, generalsekretær i Lands­laget for lokal­aviser, anklager regjeringen for å pynte på tallene for pressestøtte. Her sammen med kulturminister Linda Hofstad Helleland i vinter. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Regjeringen hevder at mediebransjen ikke vil merke de planlagte kuttene i pressestøtten neste år:
Taper 46 mill. på fire år
Randi Øgrey
Regjeringen hevder kuttene i pressestøtte oppveies av digital nullmoms. Lands­laget for lokal­aviser mener medie­bransjen allerede har tapt nesten 50 millioner kroner siden regjerings­skiftet.

Medier

Før den rødgrønne regjeringen måtte gå av høsten 2013, varslet daværende kultur­minister Hadia Tajik (Ap) at hun ville øke pressestøtten med tolv millioner kroner.

I stedet ble det regjeringsskifte, og den nye regjeringen fikk frosset støttenivået til 308 millioner kroner i sitt første statsbudsjett. De to påfølgende årene forsøkte Tajiks etterfølger Thorhild Widvey å kutte i støttenivået, først med 50 millioner kroner og seinere med et litt mindre beløp.

Begge gangene strandet regjeringens kuttplaner, som er forankret i Sundvolden-erklæringen, i Stortinget. Regjeringens støttepartier Venstre og KrF satte foten ettertrykkelig ned, med støtte fra de rødgrønne partiene.

Når kulturminister Linda Hofstad Helleland nå foreslår å kutte produksjonsstøtten med ti millioner kroner til neste år, og samtidig hevder at mediebransjens fritak for digital moms vil oppveie ulempen dette medfører, får det mediebransjens interesse­organisasjoner til å reagere.

– For å få et reelt inntrykk av hvordan nivået på pressestøtte har utviklet seg over tid, må man justere beløpene for en flere faktorer som regjeringen ikke har tatt med i sine presentasjoner, ikke minst inflasjonen, sier generalsekretær Rune Hetland i Lands­laget for lokalaviser (LLA).

Fakta

Kutter pressestøtte:

• Regjeringen lovet i sin politiske plattform å redusere pressestøtten.

• I 2013 og 2014 forsøkte daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) å kutte i produksjonsstøtten til aviser, men ble nedstemt i Stortinget.

• Medietilsynet har overtatt ansvaret for ukeaviser som Dag og Tid og Morgenbladet. Tidligere fikk ukeaviser støtte fra Kulturrådet, for til sammen 14,8 millioner kroner i fjor.

• Til neste år har Kultur­departementet foreslått 303 millioner kroner i produksjonsstøtte, mot 308 millioner i 2014.

Flere om beinet

På papiret kan det se ut som om pressestøtten kun har gått ned fra 308 millioner kroner i 2014 til 303 millioner til neste år. Men i realiteten er kuttet på over 20 prosent, eller nærmere 50 millioner kroner. LLA har beregnet hva støtten skulle ha ligget på hvis man ønsket å opprettholde nivået fra 2014, og har tatt hensyn til to faktorer.

Pris- og lønnsvekst, som ifølge Norges Banks siste anslag ligger an til å bli rundt 3,7 prosent bare for i år.

Støtten til ukeaviser som Morgenbladet og Dag og Tid, som fra og med i år er overført til Medietilsynet. Dette fører til at det blir flere som må dele på produksjonsstøtten. Uke­avisene mottok 14,8 millioner kroner i fjor via Kulturrådet.

Til sammen skulle det tilsi at beløpet som er foreslått i statsbudsjettet for 2017, det vil si 303 millioner kroner, har fått et reelt kutt på 46 millioner kroner sammenliknet med fire år tidligere.

For den kriserammede mediebransjen generelt, og lokalavisene spesielt, har det stor betydning om nivået ikke blir inflasjonsjustert, forteller Hetland.

– Sannheten er at regjeringen selv bruker inflasjonsjustert nivå som et nullnivå. Pressestøtten har altså ikke vært uforandret mens denne regjeringen har sittet med makten, men har fått et reelt kutt på nærmere 50 millioner kroner, sier Hetland.

– Hvordan slår dette ut i mediehusene som mottar pressestøtte?

– Vår bransje sliter på flere fronter, med tapte inntekter fra papiraviser og store kutt i kostnader samtidig som vi må investere tungt i overgangen til en digital økonomi. Pressestøtten er ment som en kompensasjon for utfordringene disse avisene har i dagens marked. Hvis ikke er de ikke bærekraftige over tid, sier Hetland.

– Pynter på tall

Kulturdepartementets statssekretær Bård Folke Fredriksen hadde i går ikke anledning til å svare på kritikken fra LLA.

Til bransjebladet Kampanje før helga forsvarte Fredriksen kuttene i produksjonsstøtte med at mediebransjen fra og med neste år vil få full uttelling for momsfritaket på elektroniske medier, som ble godkjent av EUs kontrollorgan Esa i vinter.

– Regjeringen har i 2016 beregnet helårseffekten av fritaket til 350 millioner kroner, men vi tror det blir enda større fordi nullmoms vil fremme innovasjon i mediebransjen, sa Fredriksen til Kampanje.

Rune Hetland mener argumentasjonen til Kulturdepartementet ikke henger på greip, og setter sin lit til at støttepartiene KrF og Venstre på Stortinget heller ikke lar seg overbevise.

– Det digitale momsfritaket innebærer at mediebransjen slipper en kostnad som den aldri skulle hatt i utgangspunktet. Vi har alltid hatt nullmoms for det trykte ord på papir. Når leserne nå skal over til digitale aviser, skulle det bare mangle at de slipper den kostnaden, sier Hetland.

Staten «sparer» stort

Hetland mener statssekretær Fredriksen også hopper bukk over et viktig poeng, nemlig at staten «sparer» store beløp i tapte momsinntekter som følge av den kraftige nedgangen i lesere som abonnerer på papiravisa.

– Det er klart regjeringen pynter på tall når inflasjonsjustering ikke er med i framstillingen, og man heller ikke tar med at momsfritaket er ment å støtte medienes vanskelige overgang til digitale løsninger, sier Hetland.

Randi Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL, sier at regjeringens forslag om å kutte ti millioner kroner i pressestøtte er umusikalsk.

– Jeg er overrasket over at regjeringen blander inn fordelene ved digitalt nullmoms for å forsvare kuttene i produksjonsstøtten. Nullmoms på digitale nyhetstjenester er en videreføring av det viktige prinsippet om at det frie ord ikke skal skattlegges. Det er tøffe tak i bransjen, og er det noe vi trenger nå, så er det forutsigbarhet, sier Øgrey.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.