Lørdag 8. oktober 2016
MARSJ: Tilhengere av fredsavtalen mellom Colombias regjering og Farc-geriljaen samlet til fredsmarsj i Bogotá onsdag. FOTO: John Vizcaino, REUTERS/NTB SCANPIX
• Tapte folkeavstemning, vant fredsprisen • Utelatelse av Farc skaper reaksjoner
Kan gi freden ny sjanse
Ros: Diego Marin mener prisen er kjærkommen og en riktig avgjørelse. foto: privat
HÅP: Diego Marin flyktet fra krigen i Colombia. Han håper fredsprisen kan bidra til en endelig fred i hjemlandet.

Colombia

Colombias president Juan Manuel Santos fikk i går Nobels fredspris for sin rolle i fredsforhandlingene med Farc-geriljaen.

Siden 2012 har partene deltatt i forhandlinger som endte med signering av en fredsavtale i september. I en folkeavstemning søndag stemte imidlertid et knapt flertall nei til avtalen.

Diego Marin er politisk flyktning fra Colombia og tidligere leder for studentorganisasjonen ACEU. I dag er han stipendiat ved Senter for utvikling og miljø (SUM), der han forsker på geriljakrig i Colombia.

Marin sier det er fullt mulig å stille flere kritiske spørsmål ved tildelingen, men mener likevel at prisen er en kjærkommen og «riktig avgjørelse» som bringer freden nærmere i Colombia etter over 50 år med krig.

– Det var akkurat i dette øyeblikket Colombias fredsprosess trengte denne prisen. Dette er en pris til alle kolombianere som ønsker fred, også til dem som stemte nei til fredsavtalen i folkeavstemningen, sier Marin til Klassekampen.

Fakta

Fredspris til Santos:

• Colombias president Juan Manuel Santos fikk fredsprisen 2016 for sin «iherdige innsats for å bringe borgerkrigen i landet til opphør».

• Santos tok «initiativet til forhandlingene som resulterte i fredsavtalen mellom den kolombianske regjering og Farc-geriljaen og har hele tida vært en pådriver i fredsprosessen», skriver komiteen i sin begrunnelse.

• Tildelingen skal ifølge komiteen «også forstås som en hyllest til det kolombianske folk og representantene for borgerkrigens utallige ofre».

– Styrker prosessen

Resultatet av folkeavstemningen, med kun 37 prosent deltakelse, førte til at mange eksperter fjernet Colombia som fredsprisfavoritt, ettersom en slik pris kunne tolkes som utidig innblanding i kolombiansk politikk.

– Men nei-et var ikke et nei til fred. Det var et resultat av folks bekymringer knyttet til avtalen. Nå styrkes muligheten til å fortsette fredsprosessen, sier Marin.

Han mener årets fredspris uansett ville påvirket fredsprosessen i Colombia, også om den hadde gått til noen helt andre.

– Det ville ha vært nok et argument for dem som ikke vil ha fred. Nå forsterker den isteden det store flertallet som vil ha det. Prisen viser hvor sterk støtten fra det internasjonale samfunnet, sier Marin.

Flere har reagert på at det kun er den ene parten i forhandlingene som blir tildelt prisen. «Den eneste prisen som vi har ambisjoner om, er fred med sosial rettferdighet for Colombia, uten paramilitære, uten hevnaksjoner og uten løgner», tvitret Farc-lederen Timoleón Jiménez etter kunngjøringen i Oslo.

– Burde Farc vært inkludert?

– Ja, Farc skulle selvfølgelig vært med. Det er umulig å tenke fred uten dem. De har vist stor vilje til fred og har opprettholdt den gjensidige våpenhvilen etter folkeavstemningen, sier Marin.

– Det er vanskelig å tenke fred uten vilje fra to parter?

– Ja. Samtidig representerer Farc en del av landet og har poenger angående behov for jordreform og åpenhet i politikken, sier Marin.

Han tror imidlertid det var vanskelig å gi prisen til Farc, ikke minst etter resultatet i folkeavstemningen.

Marin mener også Colombias ofre, på begge side av konflikten, burde vært inkludert i tildelingen.

– Ofrene har spilt en helt avgjørende rolle i fredsforhandlingene. Det var ofrene som gjorde en endelig avtale mulig.

Omstridt bakgrunn

Juan Manuel Santos var forsvarsminister fra 2006 til 2009 under president Álvaro Uribes opptrapping av militæroffensiven mot Farc. Regjeringsstyrkene og deres allierte begikk omfattende overgrep, inkludert den såkalte falsos positivos-skandalen der lik av uskyldige ofre ble kledd opp som geriljasoldater.

Santos var også forsvarsminister da regjeringsstyrkene bombet en Farc-leir i Ecuador i 2008 og tok livet av Farc-toppen Raúl Reyes og 23 andre.

– Hvordan passer Santos’ bakgrunn sammen med tittel som fredsprisvinner?

– Hans fortid som forsvarsminister er vanskelig for noen, også for meg. Men dette har med forsoning å gjøre, og Santos har uansett en nøkkelrolle nå. Den har han brukt til å overbevise en stor del av befolkningen om at fred er eneste løsning. Sånn sett fortjener han prisen, sier Marin.

– Men fritar fredsprisen ham fra videre gransking?

– Nei, det som skjedde da Santos var forsvarsminister må likevel undersøkes videre.

– Det er to parter i avtalen

Sverre Lodgaard, seniorforsker og tidligere direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener Nobelkomiteen bør forklare hvorfor ikke Farc også ble tildelt prisen.

– Det skal jo to parter til for å lage en avtale. Tidligere har komiteen gitt til begge parter i denne typen konflikter. Frederik Willem de Klerk fikk prisen sammen med Nelson Mandela i 1993, og i 1994 fikk Yitzhak Rabin og Shimon Peres prisen sammen med Yasser Arafat, sier Lodgaard.

Seniorforskeren tror nobelkomiteen kan ha hatt et ønske om å ansvarliggjøre den sittende presidenten, i tillegg til at Farcs blodige historie kan ha gjort det vanskelig å gi dem prisen.

– Men på den annen side har jo Santos også en voldelig historie, spesielt fra tida som forsvarsminister. Valget med å gi prisen kun til presidenten behøver en nærmere begrunnelse, sier han.

Den tidligere Nupi-direktøren er likevel ikke kun kritisk til pristildelingen. Han omtaler prisen som «dristig» og viser til at det ennå ikke foreligger en avtale som begge partene har godkjent.

– Det meste tyder likevel nå på at man er nær en avtale. Alle sier at de vil ha fred, og våpenhvilen gjelder inntil videre. Det kan likevel ta lang tid før freden eventuelt fester seg. Kanskje snakker vi om tiår, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
SENSUR: Det amerikanske forsvarsdepartementet har offentliggjort nye anklager mot Julian Assange. Anklagene er et åpent angrep på pressefriheten i USA, skriver The New York Times.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.