Tirsdag 4. oktober 2016
Utglidning: Advokat Per Danielsen mener norske forfattere tar seg for mange friheter når de skriver. – Grensen vil nok bli satt tilbake på plass med en gang noen reiser en sak, sier han.
• Det er få injuriesaker mot forlag og forfattere i Norge • I 2012 ble rundt 2000 bøker brent etter rettsforlik
– Forfattere har ikke frikort
Undersak

– Må tåle kritisk lys

Mediekommentator i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal mener forfattere som Vigdis Hjorth må tåle kritisk søkelys når de opererer i gråsonen mellom fiksjon og selvbiografi.

– Når skjønnlitterære forfattere legger seg så tett opp til virkeligheten at virkelige personer føler seg krenket, kan de ikke bli forundret over å bli stilt til ansvar. Skjønnlitteraturen har hittil vist liten interesse for å delta i etiske debatter om denne vanskelige gråsonen.

Omdal forsvarer Aftenpostens forsøk på å dokumentere hvorvidt Hjorths roman har selvbiografiske elementer.

– Jo grovere beskyldninger som blir framsatt, desto viktigere vil det være å vite om de blir fremmet mot virkelige personer. Forfatteren flagget selv at boka inneholdt sterke selvbiografiske elementer, og da kan man ikke nekte pressen å undersøke om konkrete opplysninger i boka virkelig har funnet sted.

Jon Wessel-Aas
OMSTRIDT: Bøkene «Den hemmelige krigen», «En glad gutt» og «Fotballagenten» har utløst søksmål.
Advokat Per Danielsen mener norske forfattere går for langt i å bruke virkelige personer og hendelser i bøkene sine. – Grensen har flyttet seg, fastslår han.

litteratur

Står forfattere fritt til å bruke hva de vil fra det virkelige liv når de skriver romaner?

Debatten raser på ny etter at Vigdis Hjorth ga ut romanen «Arv og miljø». Aftenpostens litteraturanmelder Ingunn Økland har kritisert Hjorths bruk av private dokumenter, og mener at forfatteren kaster et mistankens lys over sin avdøde far når hun skriver om overgrep i boka.

Advokat Per Danielsen hevder at enkelte norske forfattere tar seg for mange friheter når de skriver.

– Det er en nokså utbredt oppfatning i litterære kretser at forfattere står friere enn det jussen sier. Forlagene tror de kan ta større sjanser enn de faktisk kan, sier han.

Danielsen representerer den afghanske bokhandleren Shah Muhammad Rais, som har saksøkt forfatter Åsne Seierstad for ærekrenkelser og fortsatt kjemper for å få føre saken i norsk rett.

Fakta

Krenkelser i litteraturen:

• I kjølvannet av Vigdis Hjorths siste roman «Arv og miljø» har det oppstått debatt om bruk av virkelige personer og hendelser i litteraturen.

• Aftenpostens kritiker Ingunn Økland mener Hjorths bruk av private dokumenter i romanen er et overtramp.

• Advokat Per Danielsen mener det er en utbredt oppfatning i litterære kretser at forfattere står friere enn det jussen sier.

Brente bøker etter forlik

Advokaten viser til et eksempel fra 2012, da han var med på å inngå et rettsforlik om boka «En glad gutt» av Espen Holm. Den ble gitt ut på Elixir forlag, og var basert på en sann historie om en person i narkotikamiljøet og hans avdøde kjæreste.

Familien til den avdøde saksøkte forfatteren og forlaget for ærekrenkelser. I forliket gikk forfatteren med på å hente tilbake samtlige 2000 utgaver av boka og levere dem til familien for destruksjon. Han betalte også familien 80.000 kroner i erstatning.

Bøkene ble brent på Grønmo gjenvinning i Oslo.

– Det er mange eksempler på at forfattere skriver om identifiserbare personer. Før var det et skarpere skille mellom vanlige og dokumentariske romaner. Nå ser vi en mer glidende overgang, og det er et uttrykk for en spekulasjon i at man ikke risikerer noe, tror Danielsen.

Han trekker fram «Min kamp»-romanene til Karl Ove Knausgård og Åsne Seierstads «Bokhandleren i Kabul» som eksempler på bøker som går langt i sin bruk av virkelige personer. I tillegg nevner han sakprosaboka «Moren» av Marit Christensen, om moren til Anders Behring Breivik.

– Det har vært en tendens til å gå veldig nært inn på personlige forhold uten at det foreligger samtykke til det fra de involverte. Grensen har flyttet seg de siste årene, men den vil nok bli satt tilbake på plass med en gang noen reiser en sak, sier han.

Cappelen måtte rette

I henhold til skadeerstatningsloven kan man saksøke forfattere for ærekrenkelser eller krenkelse av privatlivets fred. Det finnes imidlertid få eksempler på rettssaker mot forlag og forfattere fra nyere tid.

I 1999 måtte Cappelen Akademisk Forlag legge inn en rettelse i det historiske bokverket «Den hemmelige krigen», etter at saken hadde vært oppe i Høyesterett.

Saksøker var tidligere stortingsrepresentant Haakon Bingen fra Arbeiderpartiet. Bokas påstand om at han var en av kommunisten og motstandsmannen Peder Furubotns «betrodde menn», var usann og ærekrenkende, ifølge Bingen.

Advokat Jon Wessel-Aas har inntrykk av at det stort sett er sakprosautgivelser som blir beskyldt for å krenke ære eller privatliv. Han mener det er vanskelig å si noe generelt om hvorvidt forfatterne tar seg for store friheter.

– Jeg har også opplevd at det i deler av forfattermiljøet er en oppfatning om at man er skjermet for begrensninger i ytringsfriheten fordi man driver med kunst, sier han.

Wessel-Aas mener at dette særlig gjelder for forfattere som beveger seg i grenselandet mellom fakta og fiksjon.

– Man står ikke fritt til å publisere udokumenterte beskyldninger mot folk. I både bøker og film finnes det mange dramatiseringer over virkelige hendelser, hvor man for eksempel bruker de reelle navnene på personer som har vært i begivenhetens sentrum. Det er et vanskelig område, sier han.

Like regler i bok og avis

Han viser til filmen «To mistenkelige personer», som endte i Høyesterett i 1952. Filmskaperne ble dømt for å ha krenket personvernet til to personer som var involvert i en drapssak fra 1920-tallet, til tross for at historien var fiksjonalisert.

– Det er en litt farlig myte å tro at noen uttrykksformer er unntatt jussen. De samme reglene gjelder enten du ytrer deg mellom to harde permer, på Facebook eller i en avis, sier Wessel-Aas.

Selv representerte han fotballpresident Yngve Hallén da han i 2014 saksøkte Kagge forlag for usanne påstander i boka «Fotballagenten». Saken endte med forlik.

– Hva er årsaken til at det er få injuriesaker mot forlag og forfattere i Norge?

– Det kan være at det ikke er så forferdelig mye galt som skrives. Men det kan også skyldes at det å bli utsatt for omtale som man mener går utover grensene for privat­livets fred, for de aller fleste oppleves som mer hardtslående i massemediene enn i en bok.

– Ikke noe frikort

Lørdag sa advokat Andreas Bernt til Klassekampen at man i en rettslig vurdering bør være varsom med å tolke fiksjon som en skildring av noe virkelig. Han frykter at hvis retten går for langt i å tolke romaner som skildring av virkelige hendelser, vil det snevre inn forfatterens evne til å belyse samfunnet.

– Er ikke dét et poeng, Per Danielsen?

– Jo, men etter gjeldende rett er det ikke noe forsiktighetsprinsipp når det gjelder tolkningen av en bok. Man skal vurdere hvordan alminnelige lesere tolker det som står på trykk. Om de oppfatter det som beskyldninger eller insinuasjoner mot virkelige personer, har forfatteren et stort problem. Man kan ikke ofre personer på ytringsfrihetens alter uten videre.

– Men står ikke forfattere friere til å bruke fra det virkelige liv når de skriver fiksjon?

– Nei, ikke når det gjelder de rettslige grensene. Det koker ned til om folk blir gjenkjent og hva som påstås. Man får ikke noe frikort selv om man pakker inn det hele i fargerikt papir.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. oktober 2016 kl. 11.08
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.