Lørdag 1. oktober 2016
SIER sì: En ja-velger poserer ved en ja-plakat i Bogota i Colombia torsdag. I morgen avgjør kolombianerne om den framforhandlede fredsavtalen skal godkjennes. 8foto: John Vizcaino, Reuters/NTB scanpix
I morgen stemmer kolombianerne over fredsavtalen mellom regjeringen og Farc-geriljaen:
Skjebnetime for freden
Martha Rubiano Skretteberg
AVTALE: Ja-sida leder på meningsmålingene foran søndagens folkeavstemning om fredsavtalen i Colombia. Samtidig nevnes avtalen som favoritt til Nobels fredspris.

Colombia

– Et nei til fredsavtalen ville være en katastrofe for Colombia, sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Caritas.

Hun er selv fra Colombia, og har fulgt utviklingen tett.

– Jeg tror og håper at det blir ja, men det er ingen garantier for det. Det er sterke krefter som jobber mot avtalen. Over 50 år med krig har vist at dette er en konflikt som ikke kan løses militært, den må løses politisk. Fredsavtalen er en unik mulighet, ikke minst fordi den tar fatt i røttene til konflikten. Får de det ikke til nå, så ser jeg ikke for meg en løsning i min levetid, sier hun.

Fakta

Colombia-avtalen:

• Fredsavtalen mellom Colombias regjering og geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (Farc) ble proklamert 24. august i år i Havanna, og ble formelt signert i Cartagena i Colombia 26. september.

• Myndighetene forplikter seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og øke innsatsen i de neglisjerte delene av landet. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.

• Farc skal legge ned våpnene, og tidligere medlemmer som tilstår forbrytelser, slipper med samfunnstjeneste. Farc blir også anerkjent som politisk parti og sikres fem representanter i underhuset og fem i senatet i to valgperioder.

• Søndag skal avtalen opp til folkeavstemning.Kilde: NTB

Ja-sida leder

Mediene rapporterte mandag om en høytidelig stemning blant hvitkledde mennesker på det sentrale torget i Cartagena da fredsavtalen ble offisielt undertegnet. Og på ryktebørsen trekkes Colombia fram som en svært aktuell kandidat til Nobels fredspris, som kunngjøres 7. oktober. Nyhetsbyrået Reuters meldte torsdag at Colombias president Juan Manuel Santos og Farc-leder Rodrigo «Timochenko» Londoño er favoritter til å dele prisen.

Men fredsavtalen er ikke gyldig før et flertall av kolombianerne har sagt sí – ja – i folkeavstemningen som holdes søndag.

Det ser lovende ut på meningsmålingene: NTB meldte tirsdag om ja-flertall i tre ferske meningsmålinger, med ja-flertall mellom 66 og 55 prosent. Nettstedet Colombia Report meldte torsdag om to andre målinger, begge med klart ja-flertall.

Det ene byrået, Datexo, har registrert stor variasjon mellom ulike deler av landet. Mens over 60 prosent i hovedstaden Bogota sier at de vil stemme ja, er det nei-flertall rundt byen Medellin, der tidligere president Alvaro Uribe har sin politiske base. Uribe har kjørt hard kampanje for å få folk til å stemme nei.

Også i nordøst, der den andre geriljagruppa i Colombia, ELN, har vært svært aktiv, var det stor motstand mot avtalen. ELN er ikke omfattet av fredsavtalen. I områdene i sørvest, der Farc har vært mest aktiv, hadde ikke Datexo målt stemningen.

Viktig å levere resultater

– Kreftene som jobber mot avtalen har stor makt, særlig på landsbygda, sier Skretteberg.

– Det er også mange vanlige kolombianere som mener at avtalen er for snill når det gjelder straffeutmåling og strafferammer for ledere og folk som har begått alvorlige forbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Hun sier at hennes hovedinntrykk er likevel at folk på grasrota vil ha fred og er innstilt på tilgivelse.

– Men skal man lykkes, er det ekstremt viktig å få iverksatt tiltakene man er blitt enige om i avtalen i praksis. Mange av ofrene har forventninger til å få en form for kompensasjon eller erstatning. Og Sannhetskommisjonen må sørge for at de som har mistet sine kjære, får vite sannheten, som hvor gravene er, sier Skretteberg som mener at også sikkerheten er et nøkkelpunkt: Fordrevne trenger garanti for at det er trygt å vende hjem.

– De mest voldsutsatte områdene er også områder der det er lite statlig tilstedeværelse. Det er store utfordringer, og myndighetene er helt nødt til å sette i gang en rettsprosess slik at folk kan gå videre. Det er viktig å bidra til å løfte folk ut av fattigdom.

Hun viser til de enorme skillene i Colombia som en sentral årsak til konflikten.

– Hvis det blir ja, er det ekstremt viktig å ta tak i konfliktens årsaker. En hovedårsak er den skjeve fordeling av jord, der Colombia er blant verstingene i Latin-Amerika. Kampen om jorda har vært en rød tråd i den blodige konflikten. 1 prosent av befolkningen eier 50 prosent av den dyrkbare jorda. Dette må det gjøres noe med, sier Skretteberg og viser til at store godseiere er også blant de sterke kreftene mot avtalen, fordi de er redde for å miste privilegier.

Må ikke mislykkes

Skretteberg frykter at dersom de som har vært hardest rammet av konflikten ikke ser resultater, kan folk ta loven i egne hender for å ta hevn.

Hun mener at Nobels fredspris til Colombias fredsprosess ville være svært positivt.

– En fredspris ville gi mer legitimitet til fredsavtalen. Det har vært nødvendig med mange kompromisser vært for å komme i mål, og en fredspris ville være en oppmuntring til å få fart på implementeringen, mener hun.

Det ville også bety mer internasjonal oppmerksomhet og flere ressurser, som en skikkelig implementering vil kreve, tror Skretteberg.

– En slik pris ville også vil forplikte partene enda mer til å levere på det de har avtalt, og styrke dem i forhold til motkreftene. For det er viktig å huske at selv om det blir ja i avstemmingen, så er det fortsatt mange krefter i Colombia som vil kjempe for å reversere prosessen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.