Fredag 30. september 2016
SNART FAGPRØVE: Andreas Ragg har dette semesteret igjen før han går opp til fagprøve. Han går i lære ved Bærums Verk rør­leggerbedrift AS. Her monterer han et varmeanlegg.
• En ny rapport foreslår å legge ned 32 yrkesfag • Nye linjer skal opprettes, blant annet i IKT
Kaster om på yrkesfagene
Undersak

Nødt til å endre

– Hvis vi ikke gjør noe med sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv, vil vi i løpet av få år ha stor mangel på fagarbeidere i mange bransjer, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Han har vært ledende i arbeidet med utformingen av den nye rapporten om yrkesfagene. Pettersen mener endringer i arbeidslivet tvinger fram omveltningene i yrkesutdannelsene.

– Det har skjedd mye med hvilken kompetanse som etterspørres. Arbeidslivets behov endrer seg naturlig over tid, og den teknologiske utviklingen har ført til store forandringer, innen mange fag, sier Pettersen.

Han er godt fornøyd med hovedtrekkene i endringene de har foreslått i rapporten, men er klar på at det er mange interesser som skal veies opp mot hverandre.

Han forteller at de har møtt flere dilemmaer i arbeidet.

– Vi har valgt å splitte opp en del utdannelser og gjøre dem mer faglig spisset. Det betyr at man vil ha en del små fag som er ettertraktet av arbeidslivet, men at det kan blir utfordrende å tilby dem i det enkelte fylket, sier han og legger til:

– Vi bevarer fagene, gir gode forutsetninger for arbeid, men elever som ønsker å ta dem kan bli nødt til å flytte på seg.

Torbjørn Røe Isaksen (H)
ENDRINGER: Utdanningsdirektoratet foreslår store endringer i yrkesfagene for å sikre elever jobb etter utdannelse. Det blir den største reformen siden Kunnskapsløftet, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).

Utdanning

– Jeg har lurt på om jeg skal ta mesterbrevet etter hvert, men i første omgang ønsker jeg bare å drive med rørleggerfaget, sier Andraes Ragg, rørleggerlærling ved Bærums verk rørleggerbedrift AS.

I likhet med mange av sine medelever visste han tidlig i utdanningen at han ønsket å bli rørlegger. At yrkesfag­elever som Andreas får spesialisere seg tidligere, er et viktig tiltak når Utdanningsdirektoratet i dag legger fram sin rapport om framtidas yrkesfagsutdannelser.

Fakta

Yrkesfag:

• Rundt 40 prosent av norske videregåendeelever går på yrkesfag. Det tilsvarte 78.000 elever i 2015.

• Yrkesfagene ble omstrukturert i forbindelse med Reform ‘94 og Kunnskapsløftet 2006.

• I dag legger Utdannings­direktoratet fram en ny rapport hvor de foreslår omfattende endringer i alle yrkesfaglige linjer.

• Rapporten skal ut på høring. Stortinget skal behandle endringsforslagene våren 2017.

Stor endring

I alt fem faglige råd og ni faglige utvalg fra arbeidslivet og alle deler av yrkesfagsutdannelsene står bak den omfattende rapporten.

– Denne rapporten vil være fundamentet for alle endringer vi skal gjøre i yrkesfagene framover. Vi står ovenfor den største endringen i yrkesfagene siden Kunnskapsløftet (skolereformen fra 2006, red. anm.), sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som har bestillt rapporten.

Han mener det haster å samkjøre utdannelsene med behovet i arbeidslivet. Nå er det slik at flere av yrkesfagutdannelsene ikke er relevante når man kommer ut på arbeidsmarkedet.

Rundt 40 prosent av norske videregåendeskoeelever går på yrkesfag, men mange utdannelser er lite verdt. Arbeidsgiverne har ikke behov for fagbrevene de rundt 80.000 elevene får. Kompetansen elevene opparbeider seg gir liten uttelling på arbeidsmarkedet.

Hvert år mangler rundt en tredel av yrkesfagselevene lærlingplass. Samtidig anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) at Norge vil mangle 90.000 fag­arbeidere innen 2035.

Omfatter alle

Den 300 sider lange rapporten foreslår større eller mindre endringer i alle de ni yrkesfaglige retningene. Endringene følger tre hovedlinger: nedleggelser, opprettelser av nye linjer, og tidligere spesialisering.

Nedleggelser: 32 lærefag blir lagt ned eller tatt opp i andre linjer.

Blant de som rapporten foreslår å avvikles helt, er fag med svært få elever, som garverifag og storurmakerfaget, men også store fag rammes. Kontor- og administrasjonsfag, som hadde 1800 elever i 2015, foreslås avviklet. Utvalget konkluderer at selv om mange elever søker seg til kontor og administrasjon, har faget liten eller ingen betydning i arbeidslivet.

Nye fag: Utvalget foreslår opprettelsen av en helt ny yrkesfaglig retning for IKT- og mediefag.

Rapporten foreslår nye fag innenfor flere av de eksisterende retningene, som et nytt handelsfag, et nytt sikkerhetsfag med mål om å rekruttere til sikkerhetsbransjen, og fire nye utdanningsprogram innen design og håndverk. Spesialisering: Innenfor en rekke fag på bygg- og anlegg skal elvene få muligheten til å spesialisere seg tidligere. Rørleggerfag og tømrere får mulighet til å spesialisere seg fra andre år på videregående. Jevnt over spisses anleggsa­fagene for å gi elevene en tidlig fagtilhørighet.

Dårlig rekruttering

For flere av fagene på bygg og anlegg kan utfallet av endringene som kommer nå være et spørsmål om liv eller død.

Etter at EØS-avtalen åpnet Norge for arbeidsinnvandring fra Øst-Europa i 2004, har rekrutteringen til flere yrkesfag stupt. Fra 2007 til 2016 har antall søkere som ønsker å bli faglærte murere gått ned 64 prosent. Bare 45 videregåendeelever søkte læreplass som maler, en nedgang på 59 prosent.

Kunnskapsminister Isaksen tror mer faglig fordypning kan være med å sikre de utsatte fagene en framtid.

– En av tingene bransjen, elever og fagfolk ber om, er tidligere faglig fordypning. Spesialisering kan gi sterkere sterkere rekruttering og fagidentitet, sier han.

jo.skarderud@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Tirsdag 12. november 2019
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Fredag 8. november 2019
PRESSET: Trygderetten drukner i saker og har doblet saksbehandlingstida de siste årene. Nå må de forberede seg på en formidabel jobb om feilaktige Nav-saker skal behandles på nytt.
Torsdag 7. november 2019
URO: Det siste året har to av tre nye jobber kommet i bare to fylker – Oslo og Akershus. Aps Hadia Tajik mener regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er «distriktsfiendtlig».
Onsdag 6. november 2019
GULL: Lakseoppdrett er god butikk. Samla formue til dei største eigarane i 18 av dei største selskapa runda ni milliardar kroner i 2018.
Tirsdag 5. november 2019
SLAKTA: Havbruksnæringa hentar ut ein ekstraprofitt på 20 milliardar kroner i året. LO meiner det trengst for å halde på og ut­vikle arbeidsplassar i Noreg.
Mandag 4. november 2019
LEIES INN: Barnehager i landets største kommuner leier vikarer fra bemanningsbyrå for titalls millioner hvert år. Fylkeslag i Utdanningsforbundet foreslår tiltak mot byråene.