Torsdag 29. september 2016
Yrkesforbud: – Hvis forfattere ikke skulle ha adgang til å bruke virkelige elementer fra sitt eget liv i en fiksjonsbasert framstilling, ville det vært det samme som ilegge dem yrkesforbud, sier Nikolaj Frobenius. Foto: Anniken C. Mohr
Aftenposten får kritikk for å framstille Vigdis Hjorths siste roman som en autentisk selvbiografi:
Tar Hjorths bok i forsvar
Undersak

– Grafser

Klassekampens litteraturkritiker Tom Egil Hverven mener at Aftenposten grafser i detaljer når avisa skriver om hvordan Vigdis Hjorth har brukt virkelige hendelser i «Arv og miljø».

– Jeg kan ikke fatte og begripe at det Hjorth gjør skal være annerledes fra hva andre forfattere har gjort, sier han.

I forbindelse med lanseringen av romanen, har Hjorth uttalt i flere intervjuer at den tar utgangspunkt i ting hun selv har opplevd.

– Burde hun ha gjort et mindre poeng ut av dette?

– Det er i hvert fall en omkostning som er verdt å tenke over for enhver kunstner: at det en har sagt utenfor verket, kan bli brukt til nesten hva som helst. Men hva en forfatter sier i intervjuer må tillegges mye mindre vekt enn lesningen av det skjønnlitterære verket. Det er i verket man finner forfatterens mest veloverveide intensjoner når hun henvender seg til offentligheten.

Ingunn Økland
Gunnar Bodahl-Johansen
Forfatter Nikolaj Frobenius mener Aftenposten går for langt når avisa graver i Vigdis Hjorths privatliv for å belegge påstanden om at hennes siste roman må leses selvbiografisk.

Bøker

Vigdis Hjorths siste roman «Arv og miljø» har fått svært gode anmeldelser i flere aviser. Men i etterkant er boka blitt gjenstand for en ny runde i debatten om skillet mellom litteratur og virkelighet.

I en serie artikler og kommentarer har Aftenposten pekt på likhetstrekk mellom romanens familieskildring og Vigdis Hjorths eget privatliv.

I går tok avisa det enda et skritt videre, da den kunne dokumentere at seremoniprogrammet fra begravelsen til Hjorths egen far var identisk med det som var beskrevet i boka.

Aftenpostens forsøk på å «faktasjekke» elementer i romanplottet vekker reaksjoner blant forfattere, litteraturkritikere og eksperter i pressetikk.

– Jeg holder faktisk på å lese boka selv i disse dager og har ikke tenkt en tanke om at Hjorth har skrevet en ren selvbiografi, sier forfatter Nikolaj Frobenius.

I 2004 fikk han mye oppmerksomhet for boka «Teori og praksis», som han selv har betegnet som «en løgnaktig selvbiografi» om oppveksten på Rykkinn. Han mener Aftenposten begår en kardinalfeil når avisa forsøker å presse Hjorths roman inn i en selvbiografisk ramme.

– For det første har hun tatt flere grep for å fiksjonalisere materialet. Hovedpersonen heter ikke Vigdis, men Bergljot. Hun er ikke forfatter, men jobber som redaktør i et tidsskrift. Dette er åpenbart et fiktivt romanunivers. Men det Aftenposten gjør, er å legge et selvbiografisk prisme over hele teksten. Det gjør saken mye verre, sier Frobenius.

Fakta

«Arv og miljø»:

• Forfatter Vigdis Hjorth ga nylig ut romanen «Arv og miljø».

• Romanens hovedperson Bergljot ble utsatt for seksuelle overgrep av sin far som barn.

• I går slo Aftenposten opp at Hjorth har brukt seremoni­programmet fra sin egen fars begravelse i romanen.

• Aftenpostens litteratur­kritiker Ingunn Økland er svært kritisk til Hjorths bruk av private dokumenter. Hun mener at forfatteren kaster mistankens lys over en person som ikke kan forsvare seg.

– Mistenkeliggjøring

Etter at boka ble utgitt, reiste Vigdis Hjorth til Montenegro, med beskjed om at hun ikke ønsket å kommentere mottakelsen av boka.

I intervjuer har forfatteren ikke lagt skjul på at romanen bygger på egne erfaringer. Men hva som er fakta og hva som er fiksjon, har hun ikke sagt noe om – heller ikke hvorvidt de incestuøse overgrepene som bokas hovedperson utsettes for av sin egen far, er selvopplevd.

For Frobenius er det dypt problematisk at Aftenposten i sin dekning bidrar til å mistenkeliggjøre forfatterens intensjon om å skrive en roman.

– Hjorth tar opp viktige mellommenneskelige temaer som er utrolig vanskelige å snakke om, men i en fiksjonalisert form. Hvis forfattere må veie sine ord med gullvekt og ikke våger å gå inn i ubehaget, vil det sette litteraturen i en veldig vanskelig situasjon.

– Men er det ikke problematisk hvis forfatteren gjemmer seg bak fiksjonen og framsetter alvorlige anklager mot virkelige personer?

– Enhver forfatter bruker egne personlige erfaringer som utgangspunkt. Det samme grepet ligger tjukt gjennom hele litteraturhistorien, fra Kafka til Bjørneboe. Vigdis Hjorth har aldri gått ut og sagt at «min far var overgriper». Det er Aftenposten som trenger den selvbiografiske formelen ned over teksten, sier Frobenius.

Uten aktverdig grunn

Ekspert i pressetikk Gunnar Bodahl-Johansen er tidligere fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, og har sittet i pressens selvdømmeorgan Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Selv om det ikke skulle være noe ved Aftenpostens dekning som bryter med det etiske regelverket i Vær varsom-plakaten, mener han at avisa bryter god presseskikk.

– Det var mange saker i PFU hvor vi konkluderte med at det ikke var brudd på regelverket, men brudd på god presseskikk etter en helhetsvurdering. Dette framstår for meg som en slik sak, sier han.

Det er særlig to sider ved avisas dekning han reagerer på. For det første mangelen på aktverdig grunn til å grave i Hjorths privatliv, og for det andre at avisa bidrar til spekulasjoner om likhetstrekk mellom forfatterens eget liv og romanen.

– Avisa etterlater gjennom sin reportasje et klart inntrykk av at hun skriver om overgrep som hun selv har vært utsatt for. Men det at hun har uttalt at hun trekker erfaringer fra sitt eget liv, er ikke det samme som å si at hun har vært utsatt for incest, sier Bodahl-Johansen.

– Har ikke avisa en «aktverdig grunn» å omtale private forhold når romanen framsetter alvorlige anklager mot personer som er lett identifiserbare?

– Noe av det første jeg lærte i presseetikk, var at man har rett til å omtale private forhold når det forklarer hendelser av offentlig interesse. Men når man setter likhetstegn mellom romanen og forfatterens liv uten å egentlig ha noe grunnlag for det, blir det rene spekulasjoner. Dette kan ramme mennesker som ikke kan forsvare seg selv.

– Men er det ikke nettopp det som er avisas begrunnelse for å undersøke sannhets­gehalten av Hjorths roman?

– Jo, og det er det som blir så paradoksalt, at avisa med sin dekning gjør seg skyldig i det samme som forfatteren blir anklaget for å ha gjort.

Mistankens lys

Bernhard Ellefsen, litteraturkritiker i Morgenbladet, mener at det er ingenting prinsipielt nytt ved at Hjorth har brukt programmet til en virkelig begravelse i romanform.

– Aftenposten har påtatt seg en relativt stor oppgave hvis de skal lete etter virkelighetsforelegg i romaner på denne måten. Ærlig talt framstår dette som hodeløs, for ikke å si kulturløs kulturjournalistikk. Slik graving kan selvfølgelig være interessant å gjøre for en biograf eller ettertidas litteraturhistorikere, men som tilnærming til et samtidslitterært verk gjør det at litteraturens nyanseringer drukner i jaget på overskrifter, sier han.

Aftenpostens kritiker Ingunn Økland hadde i går ikke anledning til å stille intervju, men svarer på spørsmål via e-post.

«Kunsten har alltid vært storforbruker av mennesker. Men denne gangen kom virkelighetslitteraturen med en anklage om kriminelle forhold. Og når forfatteren gjentatte ganger har snakket åpent om sin selvbiografiske metode, så mener jeg hun kaster et mistankens lys over en faktisk person som ikke kan forsvare seg», skriver Økland.

Kritikeren forsvarer gårsdagens sak i Aftenposten med at leserne trenger konkrete eksempler på hvordan virkelighetslitteraturen utformes:

«Allerede da jeg leste ‘Arv og miljø' første gang, opplevde jeg at det var mye der som ga inntrykk av å være hentet rett fra virkeligheten. Ved nærmere ettersyn viser det seg at Hjorth gjør utstrakt bruk av andres private brev, meldinger og e-poster. Det mener jeg er problematisk også for forlaget Cappelen Damm.»

Økland vil ikke ta stilling til troverdigheten av incesthistorien Hjorth skildrer i romanen, men skriver at en forfatter skal kunne skrive om faktiske overgrep i romanform.

«Problemet her er at historien er så svakt fiksjonalisert at forfatter og forlag beveger seg inn i et grenseland der anklagene får en virkelighets­dimensjon som i andre sammenhenger ville kalle på tilsvar. Så sant man kaller det en roman, er tiltalte og andre berørte sjakk matt.»

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. september 2016 kl. 07.02
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.
Fredag 20. mars 2020
Avisa Frostingen har mistet nesten alle annonse­inntekter som følge av koronakrisa. Og de er ikke alene. Flere vil gå dukken, advarer Landslaget for lokal­aviser.
Torsdag 19. mars 2020
Maja Lundes «Bienes historie» er i det stille blitt tilgjengelig for strømming hos både Fabel og Storytel. Nå forventer forfatteren at flere av kollegaene hennes får samme fordel.