Tirsdag 27. september 2016
NYTT LIV: Soldater fra Farc-geriljaen deltar i en seremoni i El Diamante forrige uke. Farc-medlemmenes framtid er et hovedtema før søndagens folkeavstemning om freds­avtalen i Colombia. FOTO: John Vizcaino, REUTERS/NTB scanpix
Partene bak Colombias fredsavtale mobiliserer støtte før folkeavstemning til helga:
Sluttspurt for fredsavtale
Juan Manuel Santos
Timochenko
LØP: Signeringen av fredsavtalen i Colombia innleder en sluttspurt for ja-sida i folkeavstemningen om avtalen søndag.

Colombia

Historien hviler alltid over Cartagena. Si Caracas me dio la vida, Cartagena me dio la gloria (Om Caracas ga meg liv, ga Cartagena meg ære), sa revolusjonshelten Simón Bolívar da han vandret rundt i sin labyrint, helsemessig redusert av Cartagenas tunge regn og høye luftfuktighet.

Fredsavtalen for Colombia mellom regjeringen til president Juan Manuel Santos og geriljabevegelsen Farc som ble inngått 24. august, og formelt undertegnet i Cartagena i går, står under hardt trykk.

Høyresida, som har fylket seg rundt tidligere president Álvaro Uribe, mobiliserer for å stemme ned avtalen under folkeavstemningen 2. oktober. Samtidig er det langt igjen for myndighetene å innfri de hovedkravene i avtalen som den sivile massebevegelsen håper på, blant dem den antiimperialistiske og antikapitalistiske venstrefronten Marcha Patriótica med over 200 grasrotorganisasjoner fra flere sektorer.

De har, sammen med Iván Cepeda, kongressrepresentant for Polo Democrático Alternativo, fulgt forhandlingene i Havanna tett.

Fakta

Colombia-avtale:

• Fredsavtalen ble signert 24. august i Havanna, og krigen ble erklært avsluttet 29. august. Avtalen ble signert i Cartagena i Colombia i går og skal opp til folkeavstemning 2. oktober.

• Avtalen stadfester at den er likeberettiget og gjensidig.

• Ofrenes etterlatte skal ha innsyn. Åpner for amnesti og forsoning, samt samfunnsstraff som alternativ til fengsling.

• Avtalen omhandler også innsats mot narkotikavirksomhet, tidsplan for avvæpning i tre faser ned FN-observatører, jordreform og politiske rammer for Farc.

• Gerilja-leder Nicolás Rodríguez Bautista er uenig i innholdet.

Bitre erfaringer

Farc drar dessuten med seg bitre erfaringer. Da geriljaen og Partido Comunista de Colombia (PCC) opprettet den politiske fronten Unión Patriótica (UP) i 1985 etter fredsforhandlingene med den konservative presidenten Belisario Betancur, ble tusenvis av kandidater, tilhengere og mistenkte sympatisører likvidert av de paramilitære dødsskvadronene i ledtog med de væpnede styrkene.

Blant de drepte var to presidentkandidater, Jaime Pardo og Bernardo Jaramillo, som gikk inn for å nedlegge den væpnede kampen og innrullere UP i den sosialdemokratiske Sosialistinternasjonalen.

Politiske drap på ledere og aktivister i de sosiale massebevegelsene er fortsatt del av dagsordenen i Colombia. Det er i liten grad blitt tatt oppgjør med hæren og de paramilitære gruppene som har stått for de desidert fleste drapene og overgrepene under borgerkrigen, som ble del av USAs krig mot narcoterrorismo under Plan Colombia fra 1998/99.

Rundt 250.000 er blitt drept eller forsvunnet og nær seks millioner drevet på flukt en eller flere ganger i løpet av konflikten.

Mobiliseringen til Uribe kaster derfor mørke skygger over folkeavstemningen og det som måtte komme av paramilitære reaksjoner, selv om UP fikk tilbake sin status som politisk parti i juli 2013.

Rettferdighet for hvem?

Hæren og de paramilitære står for nær tre firedeler av alle drap, hvor 80 prosent er på sivile, ifølge tankesmia Washington Office of Latin America. Likevel er det Farc-geriljaens ledere og lokale kommandanter som er i fokus, med henblikk på den tillyste sannhetskommisjonen. De blir avkrevd full tilståelse for å kvalifisere til samfunnstjeneste som alternativ til rettsforfølgelse.

Mange ofre etterlyser at regimet blir gjenstand for samme oppgjør som del av fredsavtalen etter at de slapp fri i første omgang da Santos, forsvarsminister under Uribe (2002–10), ryddet opp i rekkene i sin første periode. Mens dødsskvadronene – og narkokartellene – sto for å kutte struper, er Farc anklaget for kidnappinger, utpressing og for å ha angrepet offentlig eiendom, for det meste regulære geriljamål – og for å rekruttert barnesoldater, men ikke til kampenhetene.

På grunn av Uribe-regimets militære offensiver, med militær bistand på bakken og i bank fra USA, har Farc-geriljaen gått fra 18.000 i 2007 til vel 7000 i dag, ifølge oversikten «Mapping Militant Organizations» ved Stanford University i California fra august i fjor. Mye av desimeringen skyldes avhopp.

I henhold til avtalen skal de opprettes «midlertidige normaliseringslandsbyer» i 23 soner over hele landet for å beskytte Farc-krigere fra paramilitære angrep, bygd på lærdommen fra Chapultepec-avtalen i El Salvador i 1992.

Det betinger i hvilken grad de væpnede styrkene har over paramilitære grupper, med eller uten tilknytning til Autodefensas Unidas de Colombia, (AUC), fronten av «forente selvforsvarsgrupper» – i klartekst dødsskvadroner – som angivelig ble nedlagt i 2008.

De fleste punktene i fredsavtalen er relatert til sikkerhetsgarantier, våpenhviler og avvæpning om det blir ja ved folkeavstemningen søndag, erstatning for konfliktens ofre og politisk deltaking for Farc.

Krig og økonomi

For mange kolombianere er det viktigste punktet relatert til årsaken for konflikten: jordreformen. Den er sterkt redusert fra Farcs opprinnelige krav om å sette tak på hvor store gods (hacienda) kunne være, til at det bare er brakkjord som skal fordeles.

Santos fører en nyliberalistisk økonomisk politikk som åpner landets ressurser for utenlandske storselskap. Farc rettet angrep mot flere utenlandske selskap, blant annet BP som betalte egne leiesoldater for å beskytte oljerørledninger og anlegg.

Colombia er forandret siden begynnelsen av 1990- og 2000-tallet fordi deler av oligarkiet og finanseliten ikke ser seg økonomisk tjent med geriljakrigen som brakte Colombia i bakleksa for internasjonale investeringer.

Landet er dessuten ridd av organisert kriminalitet som ofte står bak drapene på ledere og aktivister i de sosiale bevegelsene.

– Det alt handler om, er å skape grunnlaget for at mennesket, altså befolkningen, kan handle politisk, oppsummerte Farc-lederen Iván Márquez, som heter Luciano Marín Arango i det sivile, ved forrige undertegnelse.

ELN

Landets nest største gerilja, Ejécito de Liberación Nacional (ELN), har varslet at den vil inngå våpenhvile i forbindelse med folkeavstemningen, opplyste ELN-lederen Pablo Beltran til geriljaens radiostasjon søndag, ifølge AFP.

ELN ble opprettet av guevaristen Fabio Vásquez Castaño og frigjøringsteologen Camilo Torres Restrepo i 1964 og har dermed like lang fartstid som Farc.

ELN er ikke omfattet av fredsavtalen, og forhandlinger med gruppene har ikke kommet i stand etter sonderingene i mars. Santos avviser forhandlinger så lenge ELN ikke innstiller sine kidnappinger.

Det åpner for at eventuelle utbryterfraksjoner fra Farc går sammen med ELN.

Meningsmålingene har gått på kryss og tvers, avhenger av hva de måler og hva folk blir spurt om. Det er overveldende flertall for å gjøre slutt på krigen – men ikke nødvendigvis like stort flertall for avtalen, selv om de siste målingene trekker i retning si.

– Vi går for fred uansett risiko, erklærte Farc-kommandanten Timochenko i juli.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
SENSUR: Det amerikanske forsvarsdepartementet har offentliggjort nye anklager mot Julian Assange. Anklagene er et åpent angrep på pressefriheten i USA, skriver The New York Times.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.