Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når fjesbokas milde jadajunk blir så reint for mykje.Kontrafeis

Karin Moe26. september 2016

Likande og ulikande: Der det finst klikk, finst det liv.

Facebookføda til dei politiske motmennene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Bjørn-Kristian Svendsrud (FpU) er like einsretta: Begge får opp det dei likar. Aftenposten forklarer kvifor i oppslaget om dei to like 14. september. Moxnes seier han sjeldan blir provosert av stoff på fjesboka si. Denne mannen treng større forskjellar, men får det ikkje på f’en. Det er slik dette bruket funkar. Den som beitar på seg sjølv heile tida kan beint fram koma til å skranta, fanga i ein udiagnostisert algoritmisk anoreksi. Ja, det kan koma til eit punkt då desse forskjellsavkrefta folka på f’en blir så sløva og dopa på restane av seg sjølve, at dei heilt sluttar å klikka.

Det er ikke kvinnefrigjøring å erstatte én form for undertrykking med en ny.

Forbud er ikke svaret

I god troAsta B. Håland og Kvinnegruppa Ottar26. september 2016

Sjeldsynt: Det er få som går med niqab i Norge, skriver Asta Håland. Her Shirin-Gol og Somia Salaouatchi, som ble intervjuet om niqab i Klassekampen i 2014. foto: Christopher Olssøn

I Sverige diskuterer de undertrykkelsen av unge innvandrerkvinner i forstedene, etter at noen av dem har beskrevet en hverdag med moralpoliti og hard trakassering dersom de for eksempel går på kafé, ifører seg bluse uten lange armer eller korte skjørt. De unge kvinnene i forstedene hevder at svensk lov ikke beskytter dem, og anklager majoritetsbefolkningen for ikke å bry seg og for å ofre dem på antirasismens alter. Kritikken har ført til harde tak både i kvinneorganisasjoner og politiske partier, med blant annet flere utmeldinger som resultat.

Steder som heter Husaby finnes over hele Nord-Europa. Historikeren Asgaut Steinnes så et system i dette.

Historien bak husebyene

VikingtidFrans-Arne Stylegar26. september 2016

Historisk mark: Huseby-gårdene var knyttet til konger og stormenn. Her fra Tambarskjelve-stevnet på Husaby gård i Skaun i Sør-Trøndelag, der høvdingen Einar Tambarskjelve bodde. foto: sverresborg Trøndelag Folkemuseum/digitalt museum

Huseby-gårdene var kjernene i et stort administrativt nettverk, mente Asgaut Steinnes.

Den nyskapende historikeren Asgaut Steinnes (1892–1973) stod på 1950-tallet bak en serie originale og ofte tankevekkende studier av administrative og organisatoriske forhold i norsk vikingtid og middelalder. I bredt anlagte artikler med fantasi-eggende titler som «Utskyld», «Alvheim», «Hundekongen» og «Husebyar», malte han med bred pensel, og ofte ved hjelp av retrospektiv metode, et bilde av kongsgårder, veisystemer og riker med røtter i yngre jernalder.