Klassekampen.no
Lørdag 24. september 2016
BEKYMRET: Kenneth Actander Johansen i Rusmisbrukerenes interesseorganisasjon er bekymret for at heroinassistert behandling tar for mye plass i rusdebatten. 8Foto: SYNNE DAHL
Laber interesse for HAB i brukerorganisasjonene:
Lite lyst på heroin
SYMBOLSK: Den politiske støtten til heroinassistert behandling vokser, men i brukerorganisasjonene står heroin­behandling nederst på ønskelista.

For første gang går det mot politisk flertall for heroinassistert behandling (HAB) i Norge. Men kampen for HAB kjempes først og fremst i media og i partiene. Hos brukerorganisasjonene er interessen for tiltaket minimal eller ikke-eksisterende.

Rusmisbrukerenes interesseorganisasjon Rio hevder at rusdebatten domineres for mye av skriveføre folk med en liberaliseringsagenda.

– Heroinassistert behandling er først og fremst et smalt og symboltungt tiltak. Jeg er bekymret over at skravleklassen og enkelte medier blåser det og legalisering av cannabis opp, som om det skulle være de viktigste sakene på rusfeltet, sier Kenneth Actander Johansen, informasjonssjef i Rio.

– Enkelte interesseorganisasjoner og medier ser heroinassistert behandling som et ledd i et prinsipielt arbeid for å liberalisere narkotikapolitikken. Det må de ha lov til, men det er et forstyrrende element for oss som først og fremst jobber for tiltak som vil ha mest mulig skadedempende effekt for flest mulig brukere, sier Johansen.

Fakta:

Heroinassistert behandling:

• I heroinassistert behandling (HAB) får tunge heroinbrukere, som ikke har hatt utbytte av andre behandlingsformer, heroin av staten for å dempe de negative sidene ved rusmisbruk.

• Forskere anslår at mellom 100 og 200 av tilsammen 9000 brukere vil kunne ha utbytte av HAB i Norge.

Ingen moralske kvaler

Johansen understreker at Rio ikke har noe moralsk problem med heroinbehandling, men at de mener det rett og slett er for inneffektivt til å prioritere før andre tiltak.

– Jeg har tatt både heroin og metadon selv, og prinsipielt er det ingen forskjell på stoffene. Problemet er at heroinassistert behandling, slik det er foreslått, grovt sagt kun vil være aktuelt for en liten gruppe brukere som bor innenfor Ringen, sier Johansen.

I 2011 anslo en gruppe bestående av norges ledende rusforskere at HAB er tre til seks ganger dyrere per pasient enn ordinær legemiddel­assistert rusbehandling. Johansen frykter at heroinbehandling vil ta ressurser fra tiltak som vil ha langt større effekt.

– Jeg skulle gjerne hatt penger å strø på alle tiltak, men dessverre er det slik i den virkelige verden at vi må prioritere. Da havner HAB nederst på lista. Det er mange mer lovende tiltak vi må satse på. Lavterskel substitusjonsbehandling, integrert ettervern, satsing på øyeblikkelig hjelp, bekjempelse av hepatitt C og røyking av heroin på sprøyterom, for å nevne noen, sier Johansen.

Nei fra Fagrådet

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er Norges største sammenslutning av rusorganisasjoner og representerer 144 organisasjoner som jobber med rusfeltet. Blant dem er organisasjoner for brukere og pårørende. Styreleder i Fagrådet, Kirsten Frigstad er klar på at de ikke har heroinbehandling på ønskelista.

– Vi har mange medlemmer med ulike meninger, men jeg kan med ganske stor sikkerhet si at det ikke er et flertall for heroinassistert behandling blant våre medlemmer, sier Frigstad.

Bedre for noen

– Det er åpenbart at det er en liten gruppe som vil ha utbytte av heroinbehandling, men forskningen er tydelig på at man får positive effekter man ikke oppnår med annen behandling, sier Nils August Andresen, redaktør i Minerva og en vokal tilhenger av heroinassistert behandling.

Han peker på at sidemisbruk, overdosedødsfall og livskvalitet påvirkes mer ved HAB enn ved annen behandling.

Han mener også at innføring av heroinbehandling vil undergrave den ulovlige narkotikahandelen.

– Man når kanskje en liten gruppe, men det er en viktig gruppe som bruker mye heroin. Mange må selge for å finansiere forbruket sitt. Ved å få dem av gata, rammer du den kriminelle rusøkonomien hardt. I Sveits har bunnen falt ut av heroinmarkedet etter at man innførte heroinassistert behandling, sier Andresen.

Han mener at det blir feil å avvise heroinbehandling bare fordi andre tiltak kan ha større effekt.

– Jeg tror ikke det er mange andre områder med så stor effekt på dødsfall, hvor vi ville sagt at vi ikke har råd. Da må heller svaret være å finne måter å flytte penger fra kriminalfeltet over til rusomsorgen.

jos@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. oktober 2016 kl. 15.13