Fredag 23. september 2016
LIVSKVALITET: Noen få rusmisbrukere kan få et mye bedre liv gjennom heroinassistert behandling. Men forsker Sverre Nesvåg mener at tiltaket ikke treffer bredt nok. Foto: John Moore, AFP/NTB Scanpix
Bare noen få hundre vil kunne ha utbytte av heroinassistert behandling:
Liten effekt av å gi heroin
Sverre Nesvåg
FÅ FRISKE: Forskere advarer om at bare 1 til 2 prosent av heroinbrukere vil kunne ha nytte av heroin­assistert behandling. De mener det er dyrt og at effekten er usikker.

Heroinassistert behandling (HAB) har i løpet av få år blitt ett av de største stridstemaene i norsk narkotikadebatt. Inspirert av land som Sveits og Nederland ønsker mange å gi tunge heroinmisbrukere daglige trygge doser heroin for å redde dem fra overdose, et slitsomt liv på gata og gi dem verdigheten tilbake. Hvert år dør i snitt 250 narkomane av overdose i Norge. Som Klassekampen skrev 17. september ligger det for første gang an til flertall for heroinassistert behandling på Stortinget.

Men blant rusforskere hersker det nå stor frustrasjon over at heroinassistert behandling tar så stor plass i debatten om å hjelpe de tyngste rusmisbrukerne.

Fakta

Heroinassistert behandling:

• I heroinassistert behandling (HAB) er får tunge brukere av heroin, som ikke har hatt utbytte av andre behandlingsformer, heroin av staten for å dempe de negative sidene ved rusmisbruk.

• HAB brukes som behandlingsmetode i land som Nederland, Sveits og Danmark.

• I 2017 kan det for første gang bli flertall for heroinassistert behandling på Stortinget.

• Norge har ifølge Folkehelseinstituttet 9000 høyrisiko­brukere av heroin. I snitt dør 250 av overdose i Norge årlig.

– Få vil kvalifisere

– Det er viktig å forstå at målgruppen for heroinassistert behandling er veldig liten. Vi snakker absolutt ikke om noen «quick fix» her, sier Sverre Nesvåg, forskningsleder ved kompetansesenter for rusmiddelforskning Helse Vest (KORFOR).

Nesvåg tror mange politikere ikke skjønner begrensningene til HAB som behandlingsmetode. I 2011 ledet Nesvåg en gruppe bestående av flere av landets fremste rusforskere og representanter for brukerorganisasjoner for å se på grunnlaget for å innføre heroinassistert behandling i Norge. Rapporten deres er det siste omfattende arbeidet gjort på mulige effekter av heroinassistert behandling i Norge.

Først når andre behandlingsformer, for eksempel legemiddelassistert rehabilitering (lar) ikke lykkes, er det aktuelt å prøve med heroinbehandling.

Tøft program

I Norge er det anslagsvis 9000 heroinmisbrukere, og 7500 lar-pasienter, og rundt 10 prosent av disse er høyrisikobrukere av heroin. Det er her vi finner de mest aktuelle kandidatene for heroinassistert behandling. I sitt mest optimistiske anslag for aktuelle HAB-pasienter anslo forskerne at 500 brukere kunne være aktuelle for behandlingen. Men det reelle tallet som vil kunne ha utbytte av behandlingen. er langt lavere, sier Nesvåg:

– Det som er slående med heroin, er hvor dårlig det fungerer som substitusjonsmiddel. Morfin og metadon varer lenge, men heroin slutter å fungere etter få timer. Du må ha heroin flere ganger om dagen, og metadon for å komme gjennom natta. Det betyr at heroinassistert behandling krever mye arbeid og struktur fra brukeren, sier Nesvåg.

Han trekker frem flere punkter som gjør behandlingen utfordrende, etter sitt eget syn:

• Brukerne må møte opp på et fast sted til fast tid flere ganger om dagen. De tyngste brukerne vil ikke klare å innfri kravet til struktur.

• Brukerne må bo nærme nok en klinikk til å kunne besøke den flere ganger om dagen. I praksis er det bare Oslo og Bergen hvor det er store nok brukermiljøer til at det vil være realistisk å etablere klinikker.

• Nesvåg viser til internasjonal forskning som fant at frafallet fra behandling ligger på rundt 50 prosent over en toårsperiode.

– Tar man med disse faktorene, er et realistisk antall brukere som vil være i langvarig heroinassistert behandling et sted mellom 100 og 200, sier Nesvåg.

Ifølge forskeren må man senke grensa for hvem som kan inkluderes i heroinassistert behandling betydelig, hvis man vil fange opp flere.

For 9000 heroinmisbrukere vil altså heroinassistert behandling ha effekt for 1 til 2 prosent av brukerne, hvis man følger forskerens resonnement.

– Når man tar tallene inn over seg, blir det ganske fordummende når noen framstiller heroinassistert behandling som forskjellen på en human og en inhuman narkotikapolitikk, mener Nesvåg.

Dyrt, men kan lønne seg

Nesvåg og kollegene har også sett på kostnadene av heroinassistert behandling, sammenlignet med ordinær legemiddelassistert rehabilitering. De anslår at HAB vil være mellom tre og seks ganger dyrere per pasient. Beregningene tar utgangspunkt i at brukerne får heroin to ganger dagen.

– Hvorfor er det så mye dyrere?

– Kostnaden vil avhenge av hvor mye tilbud man legger opp rundt behandlingen, men uansett metode vil det være høye krav til mengde helsepersonell og sikkerhet. Morfin tar du som pille, metadon drikker du, men heroin injiseres og det krever mer helsepersonell.

Rusforskeren peker også på utfordringer knyttet til selve rusmiddelet:

– Heroinet som brukes i behandlingen er ikke sammenlignbart med gateheroin. Dette er reint heroin som har ekstremt høy kvalitet og gateverdi. Det stiller krav til sikkerhet både på klinikken og i transporten.

At det er dyrt betyr imidlertid ikke at det ikke er lønnsomt.

– Er det én ting forskningen viser oss, så er det at rusbehandling som klarer å endre atferden til brukeren, lønner seg økonomisk. Det slår inn tungt på helse- og kriminalitetsstatistikker. Men spørsmålet er om vi ikke vil få mer effekt om vi bruker disse pengene på andre tiltak, sier Nesvåg.

– Utfordringer til tross, fungerer behandlingen?

– Ja, for den lille gruppen som klarer å holde seg i behandlingen over tid, ser vi at overdoserisikoen synker betydelig og man har en positiv effekt.

Vil likevel ha andre tiltak

Nesvåg vil likevel prøve ut andre tiltak for å hjelpe heroinavhengige.

–Vi må se effekten opp mot hva vi kan få til hvis vi bruker tilsvarende midler på å forbedre dagens system. Jeg er overbevist om at hvis vi satser på målrettede, fleksible og oppsøkende tilbud innenfor lar, rettet mot den gruppen vi håper å nå med heroinassistert behandling, så vil vi kunne få bedre resultater av det.

– I 2011 var konklusjonen fra forskningsgruppen du ledet at «det ikke var grunnlag for å innføre heroinassistert behandling i Norge». Hva tenker du fem år seinere?

– Jeg ser ingen grunn til å endre konklusjon. Dagens debatt har ikke gått inn på vurderingene vi la til grunn når vi konkluderte. Det jeg ser er at det er stort potensielle for å gjøre mer, og redusere skadevirkninger for mange flere, ved å forbedre dagens system. Vi må tenke større.

jos@klassekampen.no

Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.