Torsdag 22. september 2016
ANSVAR: – Mistroen til elitene er drevet av noe reelt: Eliten har både skapt eurokrisa og subprimekrisa ved å mele sin egen kake, sier Francis Fukuyama. Her under et besøk på Universitetet i Oslo i fjor. 8FOTO: SIV DOLMEN
Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama om populisme, demokrati og Vestens forfall:
Systemet bryter sammen
ALT FLYTER: I 50 år har den politiske samtalen i Vesten vært tjoret fast til folkelige bevegelser, sterke institusjoner og politiske sentrumspartier. Nå seiler alt av gårde, fastslår statsviteren Francis Fukuyama.

POLITIKK

Francis Fukuyama hever sjelden stemmen. Ikke engang når det dreier seg om den vestlige sivilisasjonens framtid.

– Systemet har begynt å bryte sammen, sier den verdensberømte statsviteren.

Den politiske stabiliteten som siden andre verdenskrig har skapt velstand og framgang i Vesten, står nå i fare. Likevel er ordene hans rolige, som om alt var trygt og godt.

– Vi befinner oss i en ny virkelighet, sier Fukuyama.

Fakta

Francis Fukuyama:

• Yoshihiro Francis Fukuyama (f. 1952) er en amerikansk statsviter som er mest kjent for boka «End of History and the Last Man» (1992).

• Har arbeidet ved universiteter som Harvard og Johns Hopkins, samt institusjoner som Rand Corporation.

• Fukuyama var også tilknyttet den nykonservative kretsen rundt George W. Bushs administrasjon, som han siden har tatt avstand fra.

• Hans siste bok er «Political Order and Political Decay» (2014).

Populismens seier

I disse månedene – i kjølvannet av brexit, Donald Trump og høyrefløyens frammarsj over hele Europa – kan det virke som om Vesten har gått inn i en ny epoke. Fakta ser ut til å spille en mindre rolle enn tidligere. Sinte velgere kjøper løftene til populistiske politikere – enkle løsninger på komplekse problemer. Sosiale medier forvrenger debatten og forsterker raseriet.

Lever vi i det postfaktuelle samfunnet? Francis Fukuyamas korte svar er «ja».

– Etter 1945 forsvant ekstremismen fra det politiske spektrumet i Europa. Kommunistene og fascistene forsvant fra den politiske arenaen, og man kunne strukturere seg omkring sentrum. Den politiske stabiliteten i den perioden som fulgte, hvilte på en konsensus om demokrati og sterke demokratiske institusjoner. Det varte i hvert fall i 50 år, og det var grunnlaget for veksten og stabiliteten i den perioden. Men nå har det begynt å bryte sammen, sier han rolig.

– Det er voldsom misnøye, og velgerne – særlig i Nord-Europa og Frankrike – flytter seg fra venstrepartier til høyrepartier for å straffe eliten. Men det betyr også at diskursen endrer seg. Folk tror ikke på de gamle fortellingene fra de tradisjonelle partiene. De store, politiske massepartiene kunne tidligere strukturere samtalene. Velgerne kunne være uenige om graden av sosial sikkerhet eller om velferdsstaten, men det var en diskusjon innen veletablerte rammer.

Institusjonene forvitrer

Når Fukuyama betrakter Europa og USA i dag, ser han oppløsning, splittelse og kaos. Vi er vitne til det han kaller en avinstitusjonalisering.

– Det finnes ikke lenger en idé om én dominerende sannhet som innbyggerne kan bli enige om. Studier viser at tilliten til institusjonene faller overalt. Det er voldsomt i USA, hvor tilliten til grunninstitusjoner som parlamentet, mediene og partiene har falt over en periode på 30 år. Og noe liknede skjer i Europa, sier han.

– Europeisk politikk på 1900-tallet ble bygget opp omkring en rekke sterke institusjoner: fagforeninger, kirker og store massepartier. Kristendemokrater, sosialdemokrater og kommunister representerte organiserte sosiale grupper. De holder nå på å bryte sammen. Det er tydeligst på den europeiske venstresida: Det finnes ikke sterke sentrum/venstre-partier. Det var de som tidligere var ryggmargen i europeisk politikk. Velgerbasen er fragmentert og har flyttet seg til populistiske partier.

– Er den nye epoken vi går inn i nå et gode eller et onde?

For første og eneste gang i intervjuet gjør Fukuyamas slepende stemme et lite hopp og samler seg i en kort latter. Men den er ikke varm. Snarere det motsatte: en retorisk motvekt til det dystre budskapet.

– Det er forferdelig, sier han.

Politisk forråtnelse

For 63 år gamle Francis Fukuyama er det ikke noe nytt å risse opp historiske epoker. I 1989 landet han med et brak på den internasjonale scenen med essayet «Historiens slutt?» (som i 1992 ble utvidet til en bok).

Grunnpoenget er seinere gjentatt i det uendelige: Sovjetunionen hadde falt, og de ideologiske kampene som hadde drevet historien framover – særlig kapitalismen mot kommunismen – var nå endelig avgjort. Vestens liberale demokrati, med menneskerettigheter og markedsøkonomi, hadde vunnet. Og det var bra.

I dag, et kvart århundre seinere, er ikke Fukuyama like optimistisk. I sin siste bok «Political Order and Political Decay» (2014), som beskriver menneskerasens utvikling fra små jeger/sanker-stammer til moderne samfunn, påpeker han sprekkene i det demokratiske fundamentet.

For Fukuyama handler politisk stabilitet om sterke institusjoner – fra skogvesenet til skattesystemet til parlamentet. Institusjonene skaper stabilitet, og stabilitet skaper muligheter for velstand og framgang.

Men de siste 20–30 årene har utviklingen snudd. Fukuyama kaller det «political decay», politisk forfall – eller forråtnelse.

Mussolini eller Roosevelt

– Når Trump og andre populister slipper unna med et så lemfeldig forhold til sannheten, skyldes det at folk er så sinte på eliten at de ikke bryr seg om fakta?

– Det kommer an på hvem som står i spissen. Den typen populistisk mobilisering vi ser nå, kan ende med katastrofe, men det kan også skape fantastiske ting. På 1930-tallet var det en liknende situasjon, med store økonomiske problemer og voldsomt populistisk sinne. I Europa førte det til Hitler og Mussolini, i USA ble resultatet Franklin Roosevelt og New Deal. Det kommer an på hvordan politikerne og eliten kanaliserer sinnet, sier Fukuyama.

Han er absolutt ikke Trump-fan.

– Alt Donald Trump har foreslått av konkret politikk, vil gjøre ting verre for de menneskene han hevder å representere. Han kritiserer at den økonomiske eliten styrer politikerne, noe de fleste er enige om at er noe negativt, men løsningen er ham selv: «Jeg er så rik at jeg ikke trenger valgkampbidrag». Men det er ikke en langsiktig løsning. Det som trengs, er nye lover rom regulerer valgkampbidrag, ikke bare suksessen til én rik fyr. Man kan bruke velgernes sinne til å gjennomføre ekte reformer, og det vil kanskje skje i framtiden – men det skjer ikke med Donald Trump.

Opportunisme

En gang var Francis Fukuyama et konservativt ikon (hans claim to fame var jo at kommunismens utopi var endelig beseiret). Men han har gradvis skiftet holdning. Særlig finanskrisa fikk ham til å tvile på det frie markedet, og i dag sniker Marx seg inn i flere og flere av tekstene hans.

Fukuyama er bekymret. For voksende ulikhet, synkende tilslutning til fagforeningene, finansspekulasjon og frihandelsavtaler – til beste for eliten, men ikke folket.

Han forstår hvorfor folk stemmer på populistene. Som han skrev i Foreign Affairs i sommer: «Populisme er en merkelapp politiske eliter klistrer på en politikk de ikke liker, men som vanlige folk støtter.»

Derfor inneholder den «forferdelige» epoken vi nå står i, også små glimt av rettferdighet.

– Mistroen til elitene er drevet av noe reelt: Eliten har både skapt eurokrisa og subprimekrisa ved å mele sin egen kake. Det er ikke overraskende at Goldman Sachs og eliten i Brussel møter motstand, sier Fukuyama.

– Men situasjonen har blitt forverret av politisk opportunisme; politikere får oppmerksomhet ved å si ting som er usanne, og det bryter ned normene fra den tidligere politiske perioden.

– Det har lenge vært en rotfestet tro på at vanlige mennesker har nok interesse og kunnskaper til å håndtere komplekse politiske saker. Erfaringene mine fra USA er at det ikke stemmer. I et moderne massedemokrati er det behov for delegering og representasjon. Jeg tror på representativt demokrati.

Små grupper

– Har internett og sosiale medier spilt en positiv rolle for demokratiet?

– Teknologiske landevinninger og institusjonelt forfall er to siden av samme sak: Det bidrar til ideen om at det ikke finnes én dominerende sannhet som innbyggerne i et land kan bli enige om. Båndbredden har blitt utvidet enormt over de siste 30–40 år, og gjør det mulig å holde mange små samtaler mellom personer som er enige, uten at de må støtte seg til autoritative informasjonskilder. Da jeg var barn, var det bare tre tv-kanaler. I dag er det hundrevis, og alle er skreddersydd mot en målgruppe. Fox News presenterer sine helt spesielle fortolkninger og sine helt egne fakta. Det finnes ingen felles informasjonskilder.

– Teknologien kan vel også brukes til å holde makten ansvarlig. Det finnes faktasjekkere og varslere ...

– Jeg tror aldri de politiske systemene våre har vært mer gjennomsiktige enn i dag. I teorien burde det føre til større tillit til staten – vi kan holde de politiske lederne ansvarlige, og vi vet hva som foregår. Men resultatet har vært stikk motsatt: Det blir mer oppmerksomhet rundt korrupsjon og underlige avtaler på bakrommet; alt det som også er en del av politikken. Og det fører til enda mer kynisme og mistillit til institusjonene, sier Fukuyama.

– Hva kan vi gjøre med utviklingen?

– Det er veldig vanskelig, for alt sammen er et resultat av sterke teknologiske og sosiale krefter. Jeg beklager å måtte si det, men det krever et sterkt lederskap; et lederskap som tar avstand fra disse tendensene.

– Institusjoner oppnår tillit ved å gjøre noe som gir resultater, og det gjør de på mange måter ikke i dag. Hvis de kunne levere økonomisk vekst og arbeidsplasser på en troverdig måte, ville de gjenvinne tilliten, sier Fukuyama.

Han tar en pause og trekker pusten. Nå blir han likevel i tvil.

– Men sammenbruddet kan også fortsette til tross for det. Jeg ser ingen enkle løsninger.

utenriks@klassekampen.no

©Information

Oversatt av Lars Nygaard

Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.