Klassekampen.no
Onsdag 21. september 2016
Ingen grønn snuoperasjon

Ruspolitikk

Klassekampen skriver 17. september om et nytt paradigme i ruspolitikken. Det er gledelig at de andre partiene ser ut til å komme etter MDG i ønsket om en mer progressiv ruspolitikk, men når Klassekampen skriver at vår programkomité har «valgt å ikke gå inn for avkriminalisering eller legalisering av milde narkotiske stoffer» opplever vi det som en feiltolkning.

Komiteen har bedt om innspill på disse programpunktene, noe som må tolkes som en invitasjon til å utarbeide en enda mer helhetlig ruspolitikk. Vi er mange som jobber med dette, og det nye programmet vil peke ut en kurs basert på forebygging og skadereduksjon, hvor avkriminalisering inngår som en viktig forutsetning.

Det skjer i dag mye bra innen behandling og rehabilitering, men disse tiltakene forpurres av at rusbrukere utstyres med rulleblad og store bøter som gjør veien tilbake til et meningsfullt liv lengre enn nødvendig. Å åpne for heroinassistert behandling og bruk av andre stoffer på sprøyterommene burde i 2016 være en selvfølge. At det går så tregt å få iverksatt livreddende tiltak illustrerer hvordan dagens ruspolitikk stanger mot en utdatert forbudstanke.

Kriminaliseringen av rusbrukere strekker seg også langt inn i hjelpeapparatet, og i LAR brukes det 130 millioner på urinkontroller, uten at noen kan påvise at det har effekt på sidemisbruk eller lekkasjer av medisiner. Snarere bidrar det til at brukere kvier seg for å oppsøke hjelp.

Mina Gerhardsen i Actis påstår at kriminalisering er nødvendig for å kunne gripe inn overfor ungdom som eksperimenterer med rusmidler, men det å tidlig bli utsatt for rettslig forfølgelse kan vel så gjerne bidra til utvikling av en kriminell identitet og mistillit til ordensmakten.

Vi ser at politiet i dag håndterer mindreårige som eksperimenter med alkohol på en grei måte: De følger med, kjører dem hjem og melder fra til foreldrene. Det kreves ingen straffehjemmel for å kunne agere overfor mindreårige som bruker rusmidler, og når politiet observerer unge i ferd med å utvikle et misbruk bør de henvises til for eksempel helsesøster, som kan gi en helsefaglig kvalifisert oppfølging.

Vi har fått kritikk for vår tilnærming til cannabis og lettere rusmidler; man tror feilaktig at vi ønsker et «frislipp». Men det er nettopp fordi cannabis er farlig, spesielt for ungdom, at vi ønsker å utrede regulering. Strengt! Dette handler ikke om å innføre et nytt rusmiddel – cannabis er her allerede, og norsk ungdom forteller at de kan få tak i det mye enklere enn det lovlige rusmiddelet alkohol.

Det er etablerte salgskanaler i skolegårdene, og siden også omsetning til voksne foregår i en kriminell, uregulert økonomi står det et stort nettverk av grossister klare til å levere til dem som vil tjene litt ekstra på å selge til kamerater. Slik vikles ungdom inn i en kriminell verden hvor også sterkere stoffer omsettes, noe professor i sosiologi Willy Pedersen (UiO) beskriver i sin forskning.

Regulert, legal omsetning kan bidra til å redusere det svarte markedet, og dermed antallet leverandører inn i ungdomsmiljøene. Regulering åpner også for begrensninger på åpningstider, aldersgrenser, innhold og helseadvarsler. Ikke minst vil de som er i ferd med å utvikle en problematisk bruk lettere kunne fanges opp gjennom tillitsfull kontakt i utsalgsstedene.

Tiltakene vi har presentert vil inngå sammen med andre i en helhetlig og progressiv ruspolitisk plattform hvor skadereduksjon har overtatt for nulltoleranse. Som et framtidsrettet parti er dette et ansvar vi både er bevisste på – og stolte av å ta.

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2016 kl. 10.53