Torsdag 15. september 2016
OVERDOSER: En av grunnene til at man har mange overdoser i Norge, handler i stor grad om at man tar heroin i sprøyte heller enn å røyke det. Foto: Tom Henning Bratlie
Det er tull at Norge er en versting i Europa på overdosedødsfall, hevder professor Helge Waal:
Avfeier verstingstempel
Undersak

Helt på linje

– Vi er helt enige med Waal i denne saken. Overdosetallene er veldig vanskelige å sammenligne mellom land fordi registreringspraksisen skiller seg såpass mye fra våre, sier Anne Line Bretteville-Jensen, avdelingsdirektør for narkotika ved avdeling for rusmiddelbruk på Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun har selv vært på konferanser i regi av EMCDDA hvor problemene var tydelige.

– Vi hadde for eksempel en ekspert fra Hellas som gjorde det klart at leger på landsbygda ofte ville rapportere inn overdosedødsfall som andre årsaker av hensyn til familien.

I likhet med Helge Waal er Bretteville-Jensen opptatt av å bli kvitt fokuset på at Norge er mye dårligere enn andre land. FHI har flere ganger prøvd å nyansere bildet av Norge som versting, men har i liten grad nådd fram.

– At noe blir gjentatt gang på gang, betyr ikke nødvendigvis at det er sant. Vi har et høyt nivå på antall overdosedødsfall, og hvert dødsfall er ett for mye, men det er ikke nødvendigvis riktig at vi er verst i Europa, sier Bretteville-Jensen.

Hun advarer mot å kalle narkotikapolitikken i Norge som en fiasko.

– Ser man på andre indikatorer, gjør Norge det bra. Vi ligger lavt på rusbruk blant ungdom og unge voksne generelt, sier hun.

Helge Waal
PÅ TOPP: Siden slutten av 1990-tallet har Norge vært på overdosetoppen i Europa. Svak statistikk har gitt Norge et uriktig verstingstempel, mener rusforsker Helge Waal.

NARKOTIKA I NORGE

Hvert år rapporteres i snitt 250 dødsfall i Norge som følge av overdoser. I forhold til folketall betyr det at Norge i lange perioder har hatt fire ganger så mange overdoser som snittet i Europa. Siden tusenårsskiftet er det bare Estland som har vært like mislykket som Norge når det kommer til å stoppe narkotikarelaterte dødsfall.

Hvordan ble Norge, med sitt helsevesen og godt utbygde hjelpeapparat, en overdoseversting? En forklaring kan være at vi er flinkere til å telle enn våre naboland.

Fakta

Narkotika:

• Norge har siden slutten av 1990-tallet ligget på europatoppen i overdosedødsfall. I snitt dør 250 mennesker av overdoser i Norge hvert år.

• Helge Waal har publisert forskning om problemer med registrering av overdosedødsfall, blant annet artikkelen «Making sense of differences in overdose mortality (2012)».

• Dødeligheten blant tunge brukere av narkotika er relativt lik i Europa. Rundt 2 prosent dør av forskjellige årsaker hvert år.

Meningsløst

– Norges verstingstempel er bygd på upålitelig statistikk og tall som ikke uten videre kan sammenlignes mellom land, sier Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Sammenligninger av overdosedødstall foregår ved at hvert land rapporterer inn alle registrerte overdosedødsfall til Europeisk overvåkingssenteret for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA), som gir ut en årlig oversikt over fra de forskjellige landene. Tallene brukes i stor skala av forskere og politikere.

Store variasjoner

Waal har forsket på forskjeller i registrering og innsamling av overdosedata i de forskjellige europeiske landene og er klar på at ulikhetene er så store at det er meningsløst å konkludere med at Norge er verre enn land det er naturlig å sammenligne oss med.

Til Klassekampen trekker Waal fram flere faktorer som gjør sammenligning mellom landene vanskelig.

Det er ulik praksis i de forskjellige landene på hva som registreres som overdosedødsfall.

I en rekke andre land dør brukere i større grad av «konkurrerende dødsårsaker» som hiv og hepatitt C før de «rekker» å dø av overdose.

Enkelte land baserer seg kun på politistatistikk som gir underrapportering.

Flere land har mangelfulle rutiner for rapportering. I Frankrike anslår man for eksempel en underrapportering på mellom 30 og 60 prosent.

Dødelighet på EU-snittet

På grunn av kritikk fra flere hold har EMCDDA de siste årene ikke levert en rangering av landene på overdosetall. I presentasjonen av overdosetall i de forskjellige landene advarer de mot land til land-sammenligninger. Dette har gått de fleste forskere og politikere hus forbi.

Om man vil sammenligne problemer, er det mer fruktbart å se på dødelighet i gruppen tunge brukere under ett, mener Waal. Dødelighetstall viser langt mindre dramatiske forskjeller mellom landene.

Fra Folkehelseinstituttet får Klassekampen opplyst at dødeligheten blant tunge brukere er relativt lik i hele Europa. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dør av ulike årsaker hvert år. Uansett regnemåte er det et faktum at Norge er et av flere land med mange dødsfall som følge av overdose.

– Vi må ta på alvor at Norge har et høyt overdosenivå, men det har også land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi er neppe en versting, sier Waal.

Waal ser liten sammenheng mellom hvor streng eller mild narkotikapolitikken i de enkelte landene er og overdosedødsfall.

Han tror forskjellig ruskultur i landene er en viktig del av forklaringen.

– Påfallende mange land i «fyllabeltet» i Nord-Europa har høy dødelighet blant tunge brukere. I land hvor fylla er en akseptert del av ruskulturen, hvor det er kultur for å intensivere rusen, ser vi sammenfall med sprøytebruk. Vi kan imidlertid ikke påvise en årsaksforklaring, sier Waal.

Han håper en realistisk tilnærming til tallene kan føre til et bedre fokus i norsk narkotikadebatt.

– Rollen som versting har ført til et fokus på hva vi gjør galt. Fokuset bør hele tida være på hva vi kan gjøre bedre for å få ned dødstallene.

jos@klassekampen.no

Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.